Statsministerens tale på feiringen av samefolkets dag

Jeg møtte en kvinne i Tromsø på torsdag, og hun sa at det beste ved å gjøre lettelser nå var at vi denne søndagen kunne ha en større feiring av samefolkets dag. Jeg er glad for at feiringen synes og at vi nærmer oss en normal hverdag. Det er normalt og det er en fest å kunne feire samefolkets dag.

Over hele landet vårt finner dette sted, og jeg er stolt av min by som kanskje har det største arrangementet. Så vær hjertelig velkommen – dette er min by, dette er vår by, dette er hovedstaden vår og da skal også de samiske fargene og tradisjonene og kulturen synes.

Vi har i vårt land alle glede av at samisk språk og kultur er blitt mer synlig. En tydeligere del av det norske, som ordføreren også sa, også i det norske uttrykket utenfor Norge. Den rike og mangfoldige samiske kulturen er en del av Norge som vi er stolte av og som vi sammen løfter frem og tar del i.

På denne dagen er det verdt å fremheve nettopp det.

Men samtidig er det også viktig å bruke en slik dag til å trekke frem det som ikke er bra. I fjor svarte tre av fire unge samer i en undersøkelse[i] at de har opplevd diskriminering. 95 prosent av de som svarte, sa de hadde opplevd fordommer mot kulturen deres. Og kulturen handler om identitet og trygghet. Så slik diskriminering er uakseptabel og alvorlig.

I regjeringen tar vi det på alvor og skal jobbe hver dag mot diskriminering i alle former, også denne. Og at vi får mer kunnskap om vår samiske historie og kultur. Det skal vi blant annet gjøre gjennom et krafttak for samiske språk og et nasjonalt, samisk kulturløft. Det har regjeringen markert, og det er kulturministeren opptatt av i sitt kulturløft.

Siden det er så mange barn og unge her, som er tålmodige og sitter til bords, vil jeg snakke mest om å legge til rette for en god oppvekst. En god barndom varer hele livet, heter det, men det vil også en dårlig barndom gjøre.

Jeg har vært på besøk på en barneskole i Nesseby i Finnmark for en tid tilbake. Der møtte jeg 5.klasse og læreren deres. De fortalte meg om hvor viktig det er for barna - og familiene deres - at de får bruke og lære språket sitt på skolen. Det sikrer en trygg identitet hos samiske barn og unge - de får være seg selv, rett og slett. Og det viderefører en kultur og en historie som ellers vil bli borte.

Men dette gir seg ikke selv. Har vi nok lærere som behersker språket, har vi nok formidlere som kan være der i barnehagene og i skolen? Her var det en fortelling om en lærer som var ventet barn og var urolig for hva som ville skje med klassen når hun hadde permisjon. Så direkte og jordnær var den utfordringen.

Derfor trenger vi flere samiske barnehageplasser, god språkopplæring og gode lærere og førskolelærere. Det får vi til hvis flere kan utdanne seg i nærheten av der de vokser opp. Så desentralisert utdanning er en prioritert oppgave for denne regjeringen. Det handler om å ta utdanning i fag nær det arbeidsmarkedet du skal jobbe i.

Det som ikke er en oppgave for regjeringen, det er å lage samiske superhelter. Det klarer superheltene veldig godt selv! Samiske forbilder som gjør barn stolte av å være samiske og som gjør alle i Norge stolte over denne flotte tradisjonen. Derfor er jeg ekstra glad for alle de unge samiske artistene, skuespillerne og andre som nå hevder seg, og som vi lytter til, og som er en del av det norske uttrykket: Ella Maria Hætta Isaksen, Kevin Boine, Fred Buljo i Keijno, Emil Karlsen og Agnete Saba, for å nevne noen. Og det er flere. De har stor betydning både for samiske barn og unge – og for alle oss andre.

Samisk språk høres ikke bare i sangtekster, men i ulike TV-programmer og på film. Ja, nå har til og med Freias Melkerull fått samisk tekst. Så når jeg spiser det på skitur, kan jeg gå og tenke på at Norge er stort. Og når «Lihkku beivviin» fyller alle kontoer på sosiale medier i dag, er det en hyllest til det samiske språket og den samiske kulturen.

Det samiske språket er fascinerende for en som bare snakker norsk, med bredden og nyansene som kommer til uttrykk i kulturen. Det er livskraftig og i stadig utvikling. Derfor må vi satse videre for å styrke språkopplæringen og sørge for at samisk er et hverdagsspråk på alle plattformer - Ikke minst er det viktig at samiske barn og unge kan bruke språket sitt på de digitale plattformene de kommuniserer med hverandre på. Vi vil at samisk språk skal være et bruksspråk, også på snapchat og instagram.

Så, gode venner, gratulerer med dagen. Nå går vi inn i FNs tiår for urfolksspråk. Det var noe vi snakket om i New York da jeg var der for en uke siden og som ble lagt merke til. Norge ønsker å være en pådriver for å styrke og utvikle samisk språk og samisk kultur. Det løfter Norge. Vi er stolte over vår samiske kulturarv!

Jeg ønsker dere alle en fin feiring videre. Lihkku beivviin!