Statsministerens tale på frigjørings- og veterandagen 8. mai

Veteran – det er er i vårt språk en hedersbetegnelse, et honnørord.

Dere veteraner har fulgt en plikt, i nasjonens tjeneste – og i internasjonal tjeneste.

Noen i mer risikofylte operasjoner enn andre. Men med de samme verdiene som vi tufter vårt samfunn på.

Alle med minner og opplevelser. Merket for livet, noen i positiv forstand – men noen kanskje også med erfaringer som det er tyngre å bære på, fysisk og psykisk.

Dere har gitt av dere selv. For det norske fellesskapet.

Og for fred, frihet og stabilitet i de konfliktområder dere har tjenestegjort i, og på en måte som Norge er stolt av.

Dere har tatt med dere erfaringer hjem til militære og sivile jobber i landet vårt. Fortsett med det – bruk denne kunnskapen og del innsikten med oss.

Kjære alle sammen,

Vi lever i en dramatisk samtid. Og vi minnes på at demokrati, fred og trygghet på ingen måte kommer av seg selv.

Det er ikke naturgitt.

Det er menneskeskapt, fornybart, og det er utsatt.

Et lite antall mennesker kan skape et diktatur – bygd på frykt.

Et stort antall mennesker kan skape et demokrati – bygd på tillit.

*

I slutten av fjoråret gikk den siste Kompani Linge-soldaten ut av tiden: August Rathke. Han ble 96 år gammel.

Motstandskjemperen flyktet til England som 19-åring i januar 1945, da Gestapo var på jakt etter ham.

Han var aktiv like til det siste med å dele av sine erfaringer, og i et intervju året før han døde, sa Rathke at «Deler av den ideologien som vi kjempet mot den gangen, lever fremdeles (…). Så kampen for å opplyse om krigstiden og nazismen, den er vi nødt til å holde levende».

Tidsvitnene blir færre.

Men tiden er fortsatt relevant. Og ansvaret på alle oss andre blir større.

Det gjelder kampen mot autoritære, totalitære krefter. Vår tids kanskje aller største fredstrussel.

Det er ingen selvfølge med respekt for menneskeverd, mangfold og minoriteter; det er ikke en naturtilstand som kommer av seg selv. Vår innsats trengs. «Også vi, når det blir krevet», som vi synger.

Kjære alle sammen!

Den 8. mai er en dag for frihet og fred, som vi i flere år nå har markert på en verdig måte i landet vårt.

Vi flagger for frigjøringen fra fem års okkupasjon under den annen verdenskrig, 78 år siden nå.

Vi markerer over ett hundre tusen nordmenns engasjement for fred og stabilitet i konfliktområder i utlandet siden 1947.

Det nasjonale og internasjonale er alltid sammenvevet selv om de geografiske distansene er lange.

Hjemland og utland. En tryggere, mer stabil verden påvirker hvert enkelt lands vekst og utvikling.

Og så opplever vi at det siste året har vært alt annet enn fredelig i vårt eget Europa.

Vårt naboland Russland ignorerer folkeretten, menneskeverdet og driver en angrepskrig og erobringskrig mot  et annet naboland, Ukraina. Tapene, lidelsene og ødeleggelsene er enorme.

Og akkurat på denne dagen, 8. mai i fjor, talte president Zelenskyj fra Ukraina ved en stor boligblokk i Borodyanka, som var bombet og utbrent. Han sa at helt fram til da hadde «Never again!» vært mottoet for 8. mai. «Never again!» – med et utropstegn.

Men nå, fra den dagen, vil de måtte si mottoet med et spørsmålstegn: «Never again?» «Aldri mer?», sa Zelenskyj. Fordi krigen hadde ødelagt mennesker, ødelagt bygninger og ødelagt meningen med selve ordet «aldri».

Det eneste som sto tilbake var «igjen». Det kunne jo faktisk skje igjen, sa president Zelenskyj denne 8. mai i fjor, ved ruinene i en by utenfor Kyiv.

Og derfor er Norges støtte til Ukraina så omfattende.

Gjennom Nansen-programmet, som nå støttes av samtlige partier i vårt Storting, 75 milliarder kroner over fem år, militært, sivilt, humanitært, medisinsk, opplæring av soldater, og mye mer.

Og derfor er Operasjon Interflex, hvor norske instruktører trener ukrainske soldater i Storbritannia, så viktig.

Og nå i april startet det første treningsprogrammet for ukrainske soldater og offiserer i regi av Heimevernet her hos oss, på Værnes:

«Vi regner med de kommer slitne og sultne. Vi skal sende dem tilbake slitne, mette og enda mer motiverte og dyktige til å forsvare landet sitt», sa oberst Jens Christian Junge, sjef for heimevernsdistriktet, da de ankom.

Det er en raus og varm velkomst og en stor ambisjon som vi skal leve opp til.

Kjære alle sammen, kjære veteraner!

Det går mange år og mange linjer fra motstandsmannen August Rathke til i dag.

Men noe ligger fast: En overbevisning, et engasjement, en holdning, og kanskje en indre stemme.

Det er linjer vi finner igjen i vårt samfunn i dag. Da jeg besøkte Porsangermoen leir nå i mars, sa to soldater fra innsatsstyrken der til meg; at «Vi kjenner på en plikt. Det er viktig med tanke på den tiden vi er inne i».

En plikt. I den tiden vi er inne i.

*

Norge har i dag soldater og offiserer blant annet i Litauen, som del av Enhanced Forward Presence (eFP), NATOs forsterkede nærvær, for å trygge en av våre allierte.

Og totalt sett symboliserer rundt 150 vi har i dette viktige oppdraget de over 100 000 norske menn og kvinner, som har deltatt i mer enn 100 ulike operasjoner, i et førtitalls land, siden 1947.

Så tenk på disse tallene. Det er en sammenheng mellom alle dem.

Det er i år 65 år siden syv norske observatører dro til Jemen for å følge med på om regionens militærmakter trakk seg ut.

Det er 35 år siden 30 norske observatører dro til Iran og Irak for å se til at våpenhvileavtalen holdt.

Det er 30 år siden norske besetninger om bord på NATOs AWACS-fly overvåket flyforbudssonen over Bosnia-Hercegovina.

Og nå har jeg bare nevnt noen få av disse 100 operasjonene. Og noen av dere her i dag var jo der, da dette skjedde. Eller i Korea, Libanon, Somalia, Kongo, Mali, Afghanistan – og mange, mange andre steder.

*

Ladies and gentlemen,

It is a great pleasure to have the opportunity today – the Liberation Day and the Veterans Day – to honour all Norwegian veterans who have served abroad.

You have taken part in more than one hundred missions since 1947.

You have been driven by a deep sense of duty, a desire to make a difference, in Norway’s efforts to promote peace, democracy and stability in the conflict areas where you were sent.

And you have also brought valuable experience back home with you to your military and civilian workplaces.

On behalf of the Norwegian nation – thank you for all that you have done!

Kjære veteraner!

En dypt følt takk til dere alle på vegne av nasjonen, oss alle.

Ta vare på erfaringene, innsikten, kunnskapen.

Dere fortjener all vår respekt og all vår støtte.

Tusen takk.