Statsministerens tale til Barne- og ungdomstinget

Renskrevet etter lydopptak

Kjære alle sammen, kjære venner,

Jeg var i Bodø i går og møtte først studenter på kvelden og så skoleelever neste dag under et rådhusmøte – hvor vi snakket om ungdom, medvirkning og demokratiforståelse, sammen med Bodøs ordfører. Jeg møtte også barn og unge som er aktive i Norges største e-sportsprosjekt (AGE), hvor vi snakket om det å skape levende lokalsamfunn, ungdom og gaming. – Så alt i alt var dette en veldig fin opptakt til å møte dere i dag.

Jeg ser på listen over medlemmer i LNU og deltakere her på dette Barne- og ungdomstinget – alle typer interesser, politiske holdninger og livssyn er representert. Det er veldig fint å ha dette mangfoldet – ja, det er en flott side ved demokratiet vårt.

Det er et stort mangfold her, og det vil jeg berømme dere for; dette er en fantastisk side. Ja, dere har god grunn til å være stolte over det arbeidet dere gjør. Og la meg si det som en hilsen til dere fra meg, på vegne av meg selv og regjeringen. Jeg vil si litt mer om hvorfor:

Demokrati, medvirkning og påvirkning

For det første, den jobben dere gjør for demokratiet.

Og jeg tenker at det er kanskje en banalitet å si at demokratiet kommer ikke av seg selv, for så sier at folk at – ja, det har vi hørt før. Men se dere rundt på den verden vi lever i nå, så er det kanskje unikt. Det er altså krig i Europa. Se forsiden på Aftenposten i dag, det er bilde av en russer Vladimir Kara-Murza, opposisjonspolitiker, dømt til 25 års fengsel, fordi han kritiserer Putin. Men det bildet, da jeg så det, så tenkte jeg at jeg har sett det før, det er altså en som har vært her og diskutert politikk, og reist tilbake igjen. Og nå, dømt til 25 år i fengsel.

For meg, da jeg var på deres alder, så var det slik at demokratiindeksen pekte bare oppover, vi fikk flere demokratier. Nå er vi der at indeksen peker nedover, fordi demokratiet er ikke bare valg, det handler om utrolig mye mer, inn i det lokale.

Derfor er det viktig å ha et forum, et sted for å kunne diskutere, lytte, argumentere, finne kompromisser, overtale andre som man er uenig med. Og det at dere legger til rette for at barn og unge får den muligheten, det er utrolig viktig, det er en opplæring i samfunnsbygging, så heia dere; det arbeidet er avgjørende.

For det andre, så er jo det arbeidet dere gjør en vei for å forhindre utenforskap og marginalisering. At mange får sjansen til å delta i aktiviteter som utvikler dem, er noe som er veldig viktig å ha med seg videre.

Dette engasjement for et sivilsamfunn, kjennetegner Norge. Og hva er et sivilsamfunn – sammenlignet med mye annet? Jo, det er egentlig kjernen i deltakelse og frivillighet, og frivillighet bygger på to ord, «fri» og «villig», og begge deler må være levende.

Og utenforskap, det vet vi jo bare mer og mer om, hva det koster, for den enkelte, fysisk og psykisk, og hvis vi skal gjøre den øvelsen å gange dette opp, økonomisk, for hva det betyr for samfunnet, så er det en kjempedyr pris å betale. Og jeg er urolig for det. For utenforskap er alvorlig for den enkelte, men det er også veldig alvorlig for samfunnet. Og veldig krevende å håndtere.

Så er det jo dette – for det tredje – veldig viktige at dere snakker opp for barn og unges rettigheter. Frivilligheten er en samfunnsaktør. Dere påvirker samfunnet utfra den stemmen dere har fordi dere er unge.

Jeg pleier å si, når jeg er på videregående skoler og universiteter – jeg liker godt disse spørsmålsrundene der fordi de som er i salen skal leve lengst i landet – og på spøk pleier jeg å si at det er mer spennende å svare på spørsmål hos dem enn i Stortinget – men det er ikke bare for å peke på at dere er fremtiden; det viktige er at dere er samtiden, dere er nå, det er her-og-nå-spørsmål som dere er opptatt av. Og den medvirkningen er så viktig.

Koronapandemien

Og for det fjerde, så er dere med på å løse store samfunnsutfordringer. Og spennet her i salen – i det dere er opptatt av – er viktig.

Nå er vi i april 2023, og jeg tenker at vi er her for å se fremover, men vi må også se litt bakover, for det er ikke lenge siden koronapandemien snudde opp-ned på all kontakt mellom oss, og det er fortsatt noe vi er opptatt av og preget av.

Jeg pleier å si – som da jeg møtte elever på en videregående skole i Lofoten i går – at for en som meg, på 62 år – så var koronapandemien, som varte i et halvannet til to år, slik at den endret en del av mine vaner; jeg hadde mer hjemmekontor og mer Teams, jeg kunne ikke delta i den idretten jeg var glad i og det var ikke kinobesøk – men da det var over, så var det ganske greit for en som er 62 år, å gå tilbake til gamle vaner, den perioden var på en måte hvisket ut.

Men hvis du er 15-20 år, så er et halvannet år lenge, og da er vi tilbake igjen til det som uroer meg; de som har falt fra – og fått lange utfordringer. For eksempel blant dem som akkurat hadde begynt på videregående eller på universitet, hadde gått der noen måneder, og så kom pandemien og plutselig var man alene. Det kan være starten på et personlig utenforskap av en sosial grunn som vi må følge nøye med på.

Men jeg vet også at pandemien fikk store konsekvenser for barne- og ungdomsorganisasjonene, og spesielt for lokallagene – noe vi kjenner igjen fra idretten. Det har vært tungt å komme tilbake til aktivitetsnivået fra før pandemien.

LNU har laget en viktig rapport om dette og om situasjonen nå etterpå – i dag. Den viser at det har vært – og er – vanskelig nå å rekruttere og holde på medlemmer og frivillige. At det er mer krevende å fylle verv nå enn tidligere. Og at flere organisasjoner har mistet kompetanse.

Det opplever vi også i politikken, og på vegne av mitt parti er jeg er stolt når jeg kan si at nå klarer vi å stille lister i alle kommuner, bortsett fra tre. Og vi hadde 20 prosent innstilte ordførerkandidater for noen få år siden, og nå har vi over 40.

Så dette er jo et arbeid vi må gjøre hver for oss; men jeg ser hvor mye systematisk organisasjonsarbeid dette krever og det er dere gode på. Det er en god kartlegging og rapport som LNU har laget og som vi tar med oss videre i regjeringens arbeid.

Rammevilkår og økonomisk støtte

Så noen ord om rammevilkårene for barne- og ungdomsfrivillighetsarbeidet, som jeg sikkert kan utdype under spørsmålsrunden.

For det første så bruker samfunnet vårt mye penger på å støtte frivilligheten. Her er det jo en balanse hele veien; hvis det skal være «fri» og «villig», så kan det ikke være slik at alle som jobber i frivilligheten er statsansatte og at alt er finansiert på den måten. Da mister vi på en måte noe av nerven i det hele.

Men vi har fornyet Fritidserklæringen, som betyr at vi samarbeider med frivilligheten og Kommunesektorens organisasjon (KS) om å gi alle barn og unge muligheten til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Så har vi styrket innsatsen for barn og unge gjennom tiltak i budsjettet. Blant annet posten som heter Tilskudd til inkludering av barn og unge, har vi styrket med nesten 100 millioner kroner, det vil si 96 millioner. Ordningen kommer nå opp i 664 millioner kroner. Og det får vi også effekt av.

Av disse nesten 100 millionene, så skal 20 millioner gå til utstyrssentraler. Jeg har besøkt mange av dem, og det er flott å se alle steder, og gir enda flere barn og unge – men også eldre – muligheten til å delta.

Og så skal vi bidra til flere lokale fritidskasser, gratis ferietilbud, åpne møteplasser som fritidsklubber og lignende. Det er en god variasjon landet rundt dette, som ikke vi kan diktere, det må spres på en god måte.

Så er vi opptatt av innhold i disse fritidsklubbene, fordi vi tror det er et veldig godt virkemiddel, og ett av de viktigste tiltakene i mange av kommunene.

Og så var vi også tidlig ute med å gi LNU mulighet til å omdisponere midler – det er jo en tillitserklæring – fra det som ikke ble brukt til normal aktivitet, til det som er kalt Frifond organisasjonsboost. Det ligger jo i ordet hva det er. Det ble i fjor delt ut 14 millioner kroner til ulike aktiviteter og rekrutteringstiltak over denne ordningen.

Mange har søkt om midler til rekruttering og oppstart – og jeg heier på det – det å gå inn og gjøre denne innsatsen og få opp deltakelsen, uavhengig av hvem foreldrene er, hva de tjener eller hvor de bor.

Et av de største tiltakene – og dette er litt «teknokratisk» – det er jo at vi har sikret full momskompensasjon. Det har vært en sak på dagsorden så lenge jeg har holdt på med politikk, og vi hadde det inne hos oss. Og i en krevende økonomisk situasjon så har vi altså gjort dette, og så vurderer vi nå ulike tilnærminger for å gjøre den regelstyrt, noe som også er litt «teknisk».

Skjermbruk

Så ett tema til som dere også kan se av nyhetsbildet i dag: For to dager siden så var jeg sammen med kunnskapsministeren, Tonje Brenna, og besøkte Vollebekk skole, det er en barneskole, og der satt vi på biblioteket sammen med noen første- og fjerdeklassinger, og tema var skjermbruk og digitalisering – hva gjør det med oss.

Og jeg skal ikke være den første til å si at jeg er urolig for barns store skjermbruk; se på meg selv; det går an å gå inn på denne her (mobiltelefonen) og se hvor mange ganger gikk jeg inn og sjekket, og jeg skal ikke si hva svaret er, men: Vi kan altså begynne med oss selv.

Vi erfarer jo hvor avhengig vi er av denne, og den kan ikke av-oppfinnes, den er der, men hva gjør det med konsentrasjon, distraksjon. Jeg vet ikke om dere så det innslaget på nyhetene for noen dager siden, fra universitetet i Oslo, hvor de hadde tatt to grupper; en satt i fem timer og jobbet med tekster uten digitale hjelpemidler, en annen gruppe gjorde det ikke. Jeg tror at resultatet var at den første gruppen klarte å jobbe med tekster, den andre ikke.

For hvis du må inn hvert tredje minutt og sjekke, så skjer det noe. Og jeg er den siste til å si at det er feil og at vi må tilbake til tiden før; for vi har fått disse fantastiske hjelpemidlene og de må vi bruke, men har det gått for langt? Nå skal vi ta på alvor de som jobber på universiteter og høyskoler og som sier at folk får liksom ‘melkesyre’ over å måtte lese mer enn én side; vi evner ikke å lese lengre tekster, så hva skjer oppe i hodene våre.

Jeg gikk trilletur på havna i Bodø i går med tre foreldre som alle hadde syv-måneders babyer og hvor vi snakket om dette. For allerede i ettårsalderen så kommer jo iPad’en opp med Youtube-videoer og andre ting. Og veldig mange barn ser mer ned i skjermen enn på sine foreldre.

Så vi ønsker å sette ned et utvalg som skal se på betydningen av skjermbruk for læring, konsentrasjon, sosial inkludering – viktige temaer. Vi kan ikke av-oppfinne teknologi, men vi kan altså sette rammer for teknologi og ha en strategi for digitalisering. Dette er jeg opptatt av og jeg tror vi skal finne gode svar sammen.

Kulturfrivilligheten

Så er det et par ord jeg vil si om den frivillige kulturen som jo mange av dere er representanter for – korps, teater, revy, dans og kor, med mer. Kulturfrivilligheten skaper fantastisk liv i lokalsamfunnene våre – jeg ser det når jeg reiser rundt.

Og har den egentlig fått oppmerksomheten som den fortjener? Dette setter vi på dagsorden. Så vi lager nå en egen strategi – den aller første i sitt slag – for å styrke det frivillige kulturlivet. Og igjen; ikke for å gjøre kulturen statsansatt, det skal være «fritt» og «villig» – men vi har den straks klar og mange av dere i salen har jo bidratt med gode innspill. 

Og da er det spørsmål som – de som synger og øver og spiller teater, har de gode nok lokaler? Har de øvingsrommene de trenger? Hva skal til? Hva trengs? For så vil vi bidra med nettopp det. Vi vet hvordan en god idrettshall og fotballbane ser ut, men hva skaper et godt kulturrom?

Takk til LNU

Så dette er noe av det vi er opptatt av, og til slutt vil jeg si til LNU:

Dere gjør et godt og ansvarsfullt arbeid med å dele ut tilskudd. Dere er en ressursbank som gir kompetanse, råd og veiledning til organisasjonene. Og dere har gjennomslagskraft tilbake til oss.

Dere har stått på i mange år for å senke stemmerettsalderen til 16 år, dette er et arbeid det står stor respekt av, fortsett å jobbe med den saken. Uten jobben dere gjorde med å samle erfaringer og kunnskap om 16-års stemmerett, så hadde ikke vi i Arbeiderpartiet snudd, slik som vi gjorde i fjor. Jeg har blitt påvirket av det og jeg ser ikke at det er noen saklig grunn egentlig til å være imot.

Så for regjeringen er det viktig at barne- og ungdomsorganisasjonene – i hele sitt mangfold, store og små – kan gjøre arbeidet sitt. Sivilsamfunnet og frivilligheten er bærebjelker. Norge bygges på denne måten.

Og det siste jeg vil si, det er knyttet til internasjonal forskning på begrepet sosial kapital. For kapital er jo et ord som kan deles på mange områder, finanskapital – penger, humankapital – verdien av kunnskap, og så videre, men den viktigste kapitalen, og den vi ikke kan regne i kroner og øre nemlig, er sosial kapital og den kan forkortes med tillit. Og dette er det også gjort undersøkelser på; det er forsket mye på dette.

Låser du døra når du går ut og henter avisa eller posten? Veldig mange små ting i forholdet mellom mennesker kan vurdere tilliten som er der. Og det vi vet, av forskningen, er at tillit står i forhold til frivillighet, engasjement og sivilsamfunn.

Derfor er det så viktig og derfor så takker jeg dere for det arbeidet dere gjør. Takk for oppmerksomheten – takk for meg!

***

Mer informasjon om LNU og om arrangementet

• Barne- og ungdomstinget
• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)