Statsministerens tale til Fellesforbundets landsmøte

Er sjekket mot framføringen (transkribert fra lydopptak)

Kjære landsmøte,

Takk for applausen, og ja – det er hyggelig å bli ønsket lykke til … Jeg snakker til venner, og jeg må bare si at det å komme til Fellesforbundets landsmøte er en stor sak for meg. Jeg har vært her før. Og det har vært debatter som har vært direkte, ‘rake pucker’ og klar tale. Og det mener jeg er en stor kvalitet.

Takk til alle dere tillitsvalgte

Og jeg vil egentlig begynne med å takke for det samarbeidet og den dialogen vi har. Jeg kommer nå rett fra et møte med FNs Høykommissær for menneskerettigheter. Og jeg sa til ham hva jeg skulle etterpå. Og det jeg sa til ham – i en refleksjon, etter å ha hørt hvordan det ser ut i verden sett fra hans perspektiv – det er at vi har et arbeidsliv som er organisert og sterke fagforeninger; det er viktig for menneskerettighetene i vårt land.

Og det er ikke for å begynne nå med en sånn ‘høystemt’ inngang, men jeg har lyst til å si dere: Takk til dere som er tillitsvalgte. Bruker tid på dette. Stiller opp, er talerør og kommer med innspill og krav til myndighetene. Det er utrolig viktig – for at vi er det landet vi er, i en verden som nå ser veldig lite bra ut i mange sammenhenger.

Jeg tror at ett felles trekk for der hvor det går riktig galt, er at det ikke er noe organisert arbeidsliv, ikke sterke fagforeninger, ikke folk som påtar seg dette ansvaret. – Så, fra meg så gir jeg dere en veldig ektefølt takk for det.

Så vet jo dere hvor jeg kommer fra – mitt parti. Jeg blir egentlig stolt når jeg ser at faglige politiske tillitsvalgte melder seg på og stiller på lister. Marek, i Randaberg, skal nå representere Arbeiderpartiet i kommunestyret der de neste fire årene. Da er det Fellesforbundet som kommer inn og også påvirker politikk. Kai-Runar fra Hareid – tilsvarende – som skal ta med erfaringene fra arbeidslivet inn i det som skal diskuteres. Distriktskommuner, arbeidsplasser og så videre. Og så får vi på Stortinget nå – på grunn av endringene som er gjort – Tom Einar Karlsen inn som fast møtende representant. Det tror jeg også er bra; at vi får med de stemmene, og det takker jeg dere for. Disse folkene gjør Arbeiderpartiet bedre.

Og det er mange stemmer da, som kommer til meg fra folk tett på – i Fellesforbundet.

Det er jo sånn at Richard i Fellesforbundet Avdeling 5, han trenger jo nesten ikke sende sms for å rope over fjellet, til at det når meg. For jeg hører det også. Og jeg hører Jørn som bringer inn – til oss, og det takker jeg dere veldig for.

Dette er et stort forbund, 170 000 medlemmer, i privat sektor. Jeg gratulerer alle for det. Dere blir lyttet til, og det er viktig for oss.

Og rekruttering er jo en viktig del. Jeg leste en fin sak i Fri Fagbevegelse om at fem nye, unge ansatte ved Mongstad Industrier hadde meldt seg inn. De fant ut at «det kostet ikke mer enn en boks snus». Så ungdomssekretær Matilde i Fellesforbundet i Bergen har gjort en god jobb, ved å nå ut til dem, og vist hvorfor dette er viktig og relevant. – Hvor er du her Mathilde? Der, ja. Tommel opp! Veldig, veldig bra.

Og til det jeg vil si innledningsvis, vi kan ikke ta dette for gitt: Grunnmuren i den norske modellen er det organiserte arbeidslivet og partsamarbeidet, og det har vi lagt veldig stor vekt på i vår regjering.

Vi har et felles mål, et inkluderende, rettferdig og trygt arbeidsliv, og jeg tror dere har stiftet bekjentskap med Tonje for å se hvordan hun er i gang med det arbeidet. Ta det videre. Vi har prioritert dette fra dag én. Vi har hatt tre statsråder her. Hadia, Marte og nå Tonje. Dette er en viktig, tverrgående del i vårt arbeid.

Midtøsten

Og før jeg kommer til det norske så vil jeg dele dette med dere; for dere representerer folk som jobber ut mot den store verden, og den verden er usikker og urolig: Det er krig i Ukraina, i Europas nærområder, det får stor betydning, og nå er det også et drama som pågår i Midtøsten.

Og jeg har lyst på å si på denne talerstolen at det som skjer der er dypt opprørende. Jeg tror det er ingen som ser disse bildene, erfarer det vi opplever derfra og er uberørt av det. Norge har støttet Israels rett til selvforsvar. Det gjør vi. Israel har blitt rammet av terror på den grusomste måten. Men selvforsvar må også gjennomføres med forholdsmessighet.

Og det som nå skjer på Gaza, det er for mange, også for meg, et opprørende bilde av store lidelser for sivile. Vi ber om at det må være en humanitær pause, som gjør det mulig å få inn nødhjelpsendinger til de som er rammet i Gaza, og at den blokaden som er nå ikke kan videreføres. Og det må skje i kontrollerte former, i samarbeid med landene rundt og i samarbeid med FN. Og så er det slik at på andre siden av denne fryktelige konflikten, så må det komme nye grep fra verdenssamfunnet, fra landene rundt og fra partene, i retning av å kunne få utsikt til en palestinsk stat. Palestinerne har rett til sin stat, slik andre folk har rett til stater. Og det må være våre krav, også når vi ser på den situasjonen som er nå, og de lidelsene som vi ser og erfarer.

Omstillinger

Så står vi foran noen år hvor mange av de store endringene i samfunn som ligner på vårt, slår direkte inn i vårt eget samfunnsliv. Befolkningen vår blir eldre. I 2030 er vi flere eldre enn barn. I 2060 får vi en tredobling av folk som er 80 år eller eldre. Effektene av det må vi planlegge for, slik at det skal være trygt å være ung og gammel i Norge.

Vi står i en stor omstilling innen energi. Et av de største skiftene i moderne sivilisasjoner er jo når energisystemene skifter, og nå blir det et skifte på veldig kort tid, i retning av det fornybare. – Store endringer som også griper tett inn i mulighetene og utfordringene på deres arbeidsplasser.

Og klima. Vi skal følge vårt mål om å kutte utslipp og skape jobber. Men de to ting må henge sammen. Det må være gjennomførbart, og det må være på en slik måte at det er rettferdig, så folk kan følge med.

Og så opplever vi digitalisering på alle områder. Regjeringen styrker nå dette arbeidet ved å oppnevne et eget departement, for at vi skal kunne gjøre digitalisering på en god måte.

Bedring i norsk økonomi

Og til dere, som representerer 170 000 medlemmer, så ser vi, for norsk økonomi, at det er gode tegn til at prisveksten er på vei ned, omsider, og avtar mer neste år.

Vi ser at ledigheten fortsatt er svært lav, og at det er høy etterspørsel etter folk på jobb. Vi ser at eksporten fra fastlandsøkonomien er rekordhøy, mange fra arbeidsplasser som representerer, og at investeringene i bedriftene er på et høyt nivå.

Risikoen for å få et brutalt tilbakeslag i norsk økonomi er mindre nå enn i fjor. Vi styrer mot en myk landing.

Men det er usikre tider, og det må vi planlegge for. Vår viktigste jobb er trygg økonomisk styring og ansvarlighet i den økonomiske politikken. Dette er det viktigste bidraget til at økonomien kan bli levelig for folk. – At prisstigningen ikke spiser opp hverdagsbudsjettet. At ikke rentene fortsetter å stige og ramme de som har lån.

Det er en seig politikk over tid å komme dit. Men, gode venner, når vi har stått i det, så skal vi også stå den siste distansen inn, så vi får prisene ned, rentene ned, og at folk får levelige kår, og at vi til slutt også får kjøpekraft med pluss foran seg og ikke minus.

Og klarer vi å holde ledigheten lav, med mange i jobb, og få dempet prisveksten, så vil det skje. Og jeg vil si til dere her, at det er tross alt en grunn til, i dette bildet, å være tilfreds med at vi har klart å holde arbeidslinja i denne krevende tiden. 130 000 flere er kommet i jobb på disse to årene.

Og vi har samtidig kunnet sørge for grunnleggende velferd for alle, sikre skolen, helsetjenesten og eldreomsorgen. Det er jo sektorer hvor du alltid gjerne vil se litt mer. Men vi har klart å opprettholde tilbud som jeg mener står seg veldig godt, og som styrker Norge til å komme igjennom denne tiden.

Vi har løftet de som er blitt særlig utsatte. AAP er blitt tatt bedre vare på. Karensåret er borte. Vi har økt bostøtten. Vi har økt sosialhjelpen. Vi har økt satsene. Vi har gjennomført tiltak som skal sørge for at de som trenger velferdsstaten, spesielt i en utsatt tid, de blir sett. Alle påvirkes av den høye prisstigningen, derfor har vi senket prisen i barnehagen, senket prisene, gitt gratis skolefritidsordning, som treffer barnefamiliene.

Og vi har prioritert trygghet og beredskap i en urolig tid. Vi har tatt imot 60 000 fra Ukraina, som nå bor i alle norske kommuner, fra Utsira til Oslo og alt imellom. Og det har skjedd på en måte jeg mener vi kan stå veldig samlet om.

Alle partier på Stortinget står nå bak den hjelpen vi gir til Ukraina. Jeg tror vi er det eneste landet i Europa som har det sånn. Og det mener jeg er en veldig viktig kvalitet når folk skal bli tatt imot på en god måte.

Flere i jobb

Og så er det, som Tonje var inne på hos dere; vi har fortsatt en oppgave med å få folk, gi folk muligheter til å komme inn i arbeidslivet, selv om ikke de kan gjøre det nødvendigvis ett hundre prosent. Det er fortsatt slik at det er veldig mye ‘100 eller 0’. Enten så er du med ett hundre prosent, eller så er du helt utenfor. Og vi ønsker å gjøre noe med det.

Alt for mange unge står utenfor jobb eller utdanning. Og det er det aller farligste å miste dem der; at de er utenfor utdanning, jobb, opplæring. Og mister vi dem tidlig så kan vi miste dem for alt for lenge.

Derfor har vi Ungdomsgarantien, med en fast kontaktperson i NAV som skal samarbeide med helsetjenestene, skole og ut mot arbeidslivet. Noen av de fineste besøkene jeg har, er å møte de menneskene som har klart å gi et ungt menneske et slikt tilbud; møtt en arbeidsgiver som kan gi deg fagbrev og jobb. Jeg tror det var SnekkerBjørn, som jeg har snakket om før, oppe i Bodø, som tok imot en 20-åring som lå alt for mye under dyna, han kom seg inn der og skal få på fire år sitt fagbrev ved å jobbe med kolleger. Du ser på en måte at det er et liv som blir gitt en helt ny dimensjon når det skjer.

Vi har økt bevilgningene til NAV med 380 millioner kroner for å gjennomføre Ungdomsgarantien – et tilbud til alle under 30 år. Ikke noe kan være viktigere i arbeidslivet vårt akkurat nå.

Og det er grunn til å si at av de noen hundre tusen – ja, det er ganske mange, som står utenfor arbeid – så er antallet personer utenfor arbeid og utdanning redusert med over 50 000 i de siste månedene. Og det er et tegn på at vi kanskje klarer å knekke den koden.

Arbeidsmarkedstiltak i dag må bety noe mer enn at man bare går inn i en, jeg mener, det tradisjonelle er at man i en lavkonjunktur holder hjulene sånn noenlunde gående – for å komme tilbake. Men vi må også nå disse nye. Vi står på Arbeidslinja og forsterker innsatsen for å få flere i arbeid. Tonje Brenna jobber med en stortingsmelding om fremtidens arbeidsmarkedspolitikk. – Hvordan dekker vi behovet for folk på jobb? Hvordan inkluderer vi flere i arbeidslivet?

Arbeidstakerrettigheter

Og da er det for oss viktig, for denne regjeringen, for det er slik vi skal kjennes igjen, at vi gjør det ved å sikre og ta vare på arbeidstakeres rettigheter. Det er ikke veien inn til arbeid å senke de rettighetene og senke terskelen. Det er ikke veien inn for ukrainere som kommer til Norge å ikke få språkopplæring, å ikke få kvalifikasjoner til å komme i jobb. Da får vi et arbeidsmarked som er annerledes enn det vi vil ha. Og det vi skal stå for; det skal være trygt på jobb og det skal være trygt for jobb i Norge.

Og da er fagbevegelsen helt avgjørende for at vi skal klare å gjøre det. De nyeste arbeidsmiljøundersøkelsene i Europa viser at folk på jobb i Norge opplever høyere jobbkvalitet enn i andre land og større muligheter til å påvirke. Hos oss sier de aller fleste arbeidstakere at de har medvirkning; gjennom fagforeninger, tillitsvalgte, verneombud og dialog med ledelsen. Men fortsatt har vi utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykefravær, risikofylt arbeid og useriøse aktører.

Så for oss er ikke dette et arbeid vi gjør med en handlingsplan eller to, gode venner. Det er et arbeid vi må være på – hele tiden. Og dere holder oss også oppdatert på det.

Vårt prosjekt handler om å styrke arbeidstakeres rettigheter. Og da handler det om å flytte makt. Og det å flytte makt, det vet denne bevegelsen, det er aldri ukontroversielt. For hvis du flytter makt, så flytter du jo per definisjon makt fra noen og til noen andre. Og det er veldig få som gir fra seg makt frivillig. Det skal skje på en god og forhandlet måte i Norge, det er vår metode.

Innleie

Hva har vi gjort? Jeg har nevnt det før her, og i forsamlingene hvor jeg har møtt dere rundt om i landet; vi fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Vi sa at det mest midlertidige med den bestemmelsen er bestemmelsen selv. Den er nå borte. Hele og faste stillinger er hovedregelen. Det gir trygghet.

Så skal behov for deltidsansettelse dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte. Deltidsansattes fortrinnsrett er styrket – et viktig tiltak. Vi har strammet inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret; en teknikk der ute som vi så ble brukt for mye. Vi har regnet de som utfører arbeid som oppdragstakere. Og vi har ved omstilling og nedbemanning styrket arbeidstakernes rettigheter; selskaper i konsern får nå plikt til å tilby annet passende arbeid i samme konsern. Det gjelder fra 1. januar 2024, altså om et par måneder.

Og dette er også å styrke arbeidsmiljøloven som er en bærebjelke i den norske modellen. Så sa Tonje Brenna på sin måte at ‘vi ikke kødder med innleiebestemmelsene’ vi nå har gjennomført. Og hun kan gjenta det, for det er klokt sagt.

På innleie så var det jo egentlig dere som advarte og sendte inn meldinger om hva som skjer. Og jeg reiste langs kysten og fikk høre om at her er det ‘postboksselskaper’ som er inne med folk som egentlig ikke er selskaper; det er hele arbeidsplasser som egentlig består av noe vi ikke helt kan få tak på. Folk kommer og går, og de er ikke under ordentlige regelverk, slik det skal være. Omfattende bruk av innleie fra bemanningsbyråer som erstattet faste ansettelser.

Det gjelder ikke hele økonomien, ikke hele arbeidsmarkedet, men nok til at vi måtte ta tak i det, fordi dette utfordrer jo prinsippet om et organisert arbeidsliv. Og arbeidsgiveransvaret blir pulverisert. Dermed så er det egentlig ikke en motpart til å diskutere med.

Så jeg takker Fellesforbundet for å ha løftet opp denne problemstillingen. Og regjeringen har lyttet. Og vi har fulgt opp. Vi har strammet inn reglene for innleie fra bemanningsbyråer, styrket de innleides rett til faste ansettelse i virksomhetene de leies til, og gjeninnført søksmålsrett for fagforeningene ved ulovlig innleie.

Noen sier at dette er ganske tekniske saker. Og i en valgkamp; det er Jørn som pleier å minne meg om det; at medlemmene hans i Fellesforbundet er like opptatt av hverdagslivet fra morgen til kveld, som alle andre som går på jobb og skal ha unger av gårde og besøke kanskje foreldre på sykehus og så videre. Og arbeidslivets ‘teknikaliteter’ – er det egentlig det folk står og snakker om når de står i en valgbod? Kanskje ikke.

Handlingsrommet

Men hvis vi ikke tar tak i disse spørsmålene, så blir det et eller annet som pulveriseres, og vanskeligere å gjøre jobben vår. Reglene møter motstand og forfølges rettslig. Vi er tydelig på at vi mener endringene er gjort innenfor det handlingsrommet vi har. Så hvis ESA vil se på dette, så må de gjerne se på det. Men vi står tydelig på dette.

Jeg vil si til dere: vi bruker dette handlingsrommet. Men det er viktig at dere er med på å understreke at det er et handlingsrom vi har. Sånn sett er dere en veldig viktig stemme, og vi trenger at fagbevegelsen er tydelig og formidler at betydningen av denne saken er stor for at vår arbeidslivsmodell er sånn som den er; når vi skal begrunne det. Men så vil jeg si, og her vil jeg også igjen sitere Jørn, som sa på en markering nylig, at ‘jeg er mer bekymret for Erna enn for ESA’. Smak på den, Erna.

Og det tror jeg er viktig å vite. Fortsatt snakker vi mye om ESA og EØS og EU, og det er greit. Men norsk politikk er viktigst. Hvem som styrer hvor, og derfor er det en alvorlig tid vi står overfor nå, i de kommende årene, med veldig mange Høyre- og FrP-styrte kommuner. Det må vi være oppmerksomme på. Men det første Høyre kan gjøre om de vinner valget i 2025, er å reversere regelverk på dette området. Det er den nasjonale politikken som er viktigst.

Organisert, seriøst arbeidsliv

Så vil jeg si to ord om det organiserte arbeidslivet og seriøsiteten. Og da er det viktig å understreke: I hovedsak er det jo ganske bra i Norge. Det er på stell. Da jeg en gang snakket om behovet for en ‘storrengjøring’ i norsk arbeidsliv, så ble mange av arbeidsgiverorganisasjonene fornærmet og sa at her snakker jeg ned et helt arbeidsliv; nei – på ingen måte. Men hvis du snakker om å ha en ‘storrengjøring’ før jul hjemme, så betyr jo ikke det at huset nødvendigvis er en ‘svinesti’. Men du rydder opp og ordner.

Og det har vi også tenkt å gjøre. Det er utfordringer i enkelte næringer. I byggenæringen så var det halvparten av de sysselsatte som var omfattet av tariffavtale for 20 år siden, mens i dag har det falt til 40 prosent. Det er en alvorlig utvikling. Det må vi ta tak i.

Derfor styrker vi det organiserte arbeidslivet. Dere vet det; skattefradraget for fagforeningskontingenten lovet vi å ta tak i, den er nå doblet. For, ja – det kom ikke av seg selv.

Ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid er styrket. Verneombudets oppgave skal gjelde både innleide og selvstendige arbeidstakere. Og trepartssamarbeidet er styrket; vi tar nå partene med i alle relevante utvalg.

Så har vi tatt tak i en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Den ble lagt i skuffen av den forrige regjeringen. Nå er det oppe, i oktober i fjor. Og skal følges opp med årlige drøftinger om status og utfordringer.

Vi har en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen; det er helt nødvendig.

Og i byggenæringen har vi et eget budsjettstilskudd til ‘Fair Play Bygg Norge’, hvor partene samarbeider for å avdekke sosial dumping.

Og så har vi styrket Arbeidstilsynet og det tverr-statlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet med politiet og 12 andre viktige etater. Og så har vi den innkjøpsmakten som ligger i at det offentlige handler for 650 milliarder kroner i året. Norgesmodellen snakket vi om i opposisjon. Nå gjennomfører vi den i posisjon, med de beste eksemplene fra Telemark, Trondheim, Oslo og andre steder som skal gjelde når det er krav om seriøsitet i offentlige innkjøp.

Pensjonspolitikk og AFP

Så er det mye oppmerksomhet, gode Fellesforbundet, om pensjon, AFP og et reformert AFP. Det er verdt å minne om, i en så viktig forsamling som dette, at mange av trygdeytelsene i vårt land ble først etablert gjennom fagforeningenes kasser. Det er litt sånn som det var for deler av frivilligheten – som ‘oppdaget’ en del sosial nød og det kom ordninger som etter hvert velferdsstaten har tatt over.

Og på arbeidssiden helt fra Arbeiderpartiets første møte i 1887, så var jo kravet om at kassene skulle kunne ha representasjon, tilbud ved sykdomstilfeller; viktig – og ble etter hvert velferdsstaten. Fagbevegelsen tok ansvar, og så har vi bygget ut mer generelle ordninger i landet vårt.

Og AFP er jo et moderne uttrykk for det; vokst fram etter et påtrykk for det som da var Fellesforbundet, de dere representerte, som så at mange ikke fikk en verdig avgang. Utgangspunktet mitt er jo at AFP er partenes avtale. Og nå diskuterer dere en reformert ordning, som kan vide den ordningen ut, tette hullene og omfatte flere.

Det mener jeg er i tråd med de beste tradisjoner i fagbevegelsen. Det er ikke tilfeldig at Fellesforbundet var pådriver for AFP, og jeg mener at pensjon er et område hvor vi bør søke brede løsninger som kan stå seg over tid. Slik er det også med deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Vi ønsker ikke brå skifter, og her skal det være trygghet. Slik at man kan planlegge for alderdommen forutsigbart; bedriftene vet hva de har å forholde seg til, og vi får til et bedre samspill mellom offentlig og privat. Derfor er det en styrke at vi har hatt nesten alle partiene med på reformen av pensjonssystemet på begynnelsen av 2000-tallet, og vi har nå invitert alle partiene på Stortinget til å arbeide med å tilpasse og følge opp den reformen i lys av erfaringer. Men mange brede forlik til tross; det er forskjell på høyresiden og venstresiden, også i pensjonssaker.

For eksempel om pensjon fra første krone. Det var lenge Høyre-partiene imot. Vi argumenterte for, og Audun Lysbakken og jeg fremmet et forslag i Stortinget i forrige periode. Veldig mange unge mennesker, som er i 20-årene, tenker kanskje ikke på at de går på jobb uten å få registrert det de jobber for opp til 100 000 kroner. Men nå gjelder det, det er innført. Ikke minst med press fra fagbevegelsen. Men det ble altså innført raskt etter regjeringsskiftet, og det mener jeg var en veldig stor, viktig sosial reform i arbeidslivet.

Så har vi reguleringen av pensjoner. Det vet dere er måten man regner ut det på; gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Det var et krav fra LO-kongressen, og det sto også i Arbeiderpartiets program. Vi foreslo det i 2017. Høyre-regjeringen var imot, men også her har vi sendt vedvarende press over tid. Og det at vi nå har endret på dette, har gitt pensjonistene et svært godt oppgjør i år.

Vi tok tak i særaldersgrensene. Der var forhandlingene brutt. Ingen løsning var på plass. Høyresiden fulgte ikke opp avtalen de skrev under på i 2018. Vår regjering ble enig med partene. Jeg har undret meg litt over at det ikke var mer oppmerksomhet om det. Det var en ganske viktig forhandling som Marte gjennomførte i sommer. Nå er det enighet om særaldersgrensene – en viktig trygghet for folk i utsatte virker.

Og vi sa, i Hurdal, at minstepensjonene skulle økes. Det har vi også gjort. Og nå sitter vi med oppfølgingen av pensjonsutvalget og kommer med en stortingsmelding om ikke lenge.

Uføre kan ikke velge å jobbe lengre. Det må vi ta hensyn til. Og derfor kommer vi i meldingen til å foreslå å forbedre vilkårene for uføre som blir alderspensjonister. De skal skjermes for deler av levealdersjusteringen. Det opplever jeg egentlig at det er ganske bred enighet om. Vårt pensjonssystem skal være økonomisk bærekraftig, men det skal også være sosialt bærekraftig. De to tingene henger sammen.

Så er det sånn at de som kan arbeide lenge, skal oppmuntres til det. Vi trenger at folk er på jobb og kan bidra. Og de som ikke kan stå lenge i jobb, de skal sikres en verdig avgang.

Derfor er jo diskusjonen om AFP viktig. Jeg vet at mange av dere er opptatt av det. Jeg leser aviser og følger med og hører. Også på dette området er det stor forskjell på regjeringen og høyrepartiene som styrte før. De er jo delvis uenige om de i det hele tatt skal bidra til AFP fra statens side. Det er partiene på høyresiden som vil avvikle hele det engasjementet. Men de samles om ett tydelig budskap: ikke en krone mer til AFP.

Gode venner, der er ikke vi.

Jeg fikk en utfordring fra LO-lederen på fredag: Kommer vi til å følge opp vårt løfte, kommer jeg til å være klinkende klar på at regjeringen vil være med og bidra til en AFP-ordning også for fremtiden? Og svaret på det er: ja.

Nå ligger ballen foreløpig hos dere og resten av fagbevegelsen. Vi har respekt for den diskusjonen. AFP er partenes avtale og vi legger det til grunn. Men dere skal vite at vi er beredt til å lytte og bidra til å finne gode løsninger. Dette handler om å gi folk mulighet til gode og verdige liv. Og det handler om integriteten til hele arbeidslivet vårt.

Energi, kraft, strøm

Så skal jeg runde av, gode venner, knyttet til et spørsmål som jo er helt avgjørende for veldig mange av arbeidsplassene i Norge – ikke minst deres. Og det er knyttet til energi, kraft og strøm. Og der har vi jo stått i, i aktive debatter og diskusjoner det siste året. Og noe av det som mest kjennetegner den tiden vi har hatt siden Ukraina-krigen kom, siden energikrisen i Europa kom, og siden vi opplevde høye strømpriser i Norge:

Stabil tilgang på fornybar energi er nøkkelen til det grønne skiftet. Det gjelder i Norge, og Danmark, Tyskland, Portugal, Slovenia, alle land i Europa, er nå på denne dagsorden; hvordan de skaffer nok energi til egen aktivitet, for å klare omstillingen fra fossil til fornybar. Alle har det på dagsorden.

Verden er uforutsigbar. Det har konsekvenser for energiforsyningen. Men det endrer ikke dette: Vår oppgave er å sørge for mer kraft, mer nett og bedre utvikling, utnyttelse av den kraften. Vi kan ta ut 10 TWh ved å bruke kraften bedre i offentlig bygg, for eksempel. Alle steder er det mulig å hente ut gevinster på dette.

Så er dette knyttet til vårt forhold til landene rundt, i Norden særlig og til Europa. Landsmøtet her sist ba om en utredning om Norges forhold til EU og EØS. En slik utredning ble en del av Hurdal-erklæringen. Dette kjenner dere til. Da sa Fellesforbundet på dette landsmøtet at vi skal ha verdens beste markedsadgang og verdens beste arbeidsliv. Det mener jeg er en tradisjon og et krav som står seg.

Det er et godt utgangspunkt og det er interessant å se at for eksempel Storbritannia, som har gått ut av EU, med Brexit, de sliter med markedsadgangen. Samtidig har de en konservativ regjering som tar ned arbeidslivsdelen. Ganske dårlig ‘deal’ vil jeg si.

Det var ikke tilfeldig at vi valgte Line Eldring fra Fellesforbundet til å lede denne utredningen. Da fikk vi erfaring, solid tilnærming og grundig arbeid. Det er viktig for regjeringen å få fagbevegelsesperspektiv og -kunnskap, noe vi ikke skal være redd for. Vi gleder oss å se resultatet av den Eldring-rapporten.

Så er Norge en stor energinasjon i Europa. Det har vi fått bekreftet gjennom disse to årene. Når Europa nå kommer seg gjennom denne krisen, når de har fulle gasslagre, så skyldes det blant annet, for en stor del, at Norge kunne øke sin gasseksport.

Og at de folkene som sitter og gjør de vurderingene om hvordan de kan prioritere å øke gasseksporten med nesten ti prosent, faktisk klarer å gjøre det. Ti prosent av den gasseksporten utgjør nesten 100 TWh. Hadde ikke den mengden kommet inn i Europa, så hadde det vært mindre fylling i europeiske gasslagre. Og vi har også nå full fylling i våre vannlagre.

Hovedgrepet i EU er regulering av kraftmarkedet, som sammenfaller i stor grad, mener jeg, med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet. Vi er en liten og åpen økonomi, og vi har et regulert handelssamarbeid med landene rundt oss, hvor Europa er det aller viktigste. Og derfor er det viktig at også vi er en del av hvordan regelverket for utveksling og samarbeid om kraft er.

Kraft er et offentlig anliggende i Norge, og det er offentlig styring rundt dette, men vi må ha avtaler med landene rundt oss når vi er så knyttet opp til dem. Også vår frihandelsavtale med Storbritannia har regler om handel og utveksling av strøm. Og som en stor eksportør av gass, er det viktig for Norge å ha ryddige markedsforhold og like konkurranseforhold.

Selv om vi er en stor leverandør, så er det ikke slik at vi kan si at da trenger vi ikke regler; da bruker vi ‘makten’ i denne leverandørposisjonen. Det er et dårlig utgangspunkt for Norge; den størrelsen vi har og det samarbeidet vi skal inngå.

EØS-avtalen ligger fast for denne regjeringen. Vi skal fremme våre interesser innenfor rammen av denne avtalen, og vi skal føre en politikk som sikrer at vi beholder kontroll over avgjørelser av betydning for energisikkerheten i Norge.

Og for den videre utbygging av kraft og vår egen energimiks; det norske beslutninger, punktum. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene ligger fast. Vi har normalt veldig god energisikkerhet, men det er viktig for vår forsyningssikkerhet at vi har tilgang til å kunne få kraft også fra utlandet når vi virkelig trenger det. Vi har et værbasert kraftsystem.

Vi vil denne vinteren fremme et lovforslag for Stortinget som skal bidra til en styringsmekanisme av vannkraftmagasinene våre, som skal styrke forsyningssikkerheten, slik at i situasjoner som det vi opplevde for et år og halvannet siden, så skal vi kunne sikre at kraftsystemet er på stell, og at vi har fylling, slik at vi kan gå gjennom vekslende tider, også hvor været krever det.

Strømprisutvalget

Så vet dere at et strømprisutvalg har levert sin rapport som beskriver hvordan verden rundt oss er blitt mer uforutsigbar. Vi skal følge opp det utvalget grundig. Vi har strømstøtteordninger for husholdninger, frivilligheten og jordbruks- og veksthusnæringen.

Og så har vi fått fastprisavtaler på plass for næringslivet ved endringer i grunnrenteskatten. Det gir trygghet og forutsigbarhet og skal stå ut 2024. Så får vi se hva vi kommer med, hva det er behov for, på veien videre.

Vi skal bruke ‘flaskehalsinntekter’, som dere vet oppstår på steder i vårt system, til å holde nettleien nede i områder med høy pris.

Vi skal jobbe for raskere nettutbygging, bedre utnyttelse av nettet, som sagt: mer kraft, mer nett. Og vi skal styrke kraftsystemet vårt med å bygge mer fornybar kraft – vind og satse på energiøkonomisering.

Vi skal jobbe fram et nytt regime for fastprisavtaler for næringslivet og flere innramminger i sluttbrukermarkedet.

Og så sier denne regjeringen, i sin erklæring, nei til nye eksportkabler. Og så får vi med fornuft bruke de vi har.

I dette strømprisutvalget, som har 30-40 forskjellige forslag som de analyserer, så er det ett budskap som går igjen. Og det er at den beste måten for Norge å sikre et utgangspunkt med lave og stabile priser, det er vår egen kraftproduksjon.

Derfor er jeg tilbake igjen til det. Vi må satse på mer kraft, mer nett.

Og dere ser hvor krevende det er i mange deler av landet å få det til. Vi har en stor havvindutbygging på gang; store ambisjoner om å kunne bygge omtrent like mye kraft fra havvind som vi har fra vannkraften frem mot 2040:

Store muligheter for norsk industri. Store muligheter for arbeidsplasser langs kysten.

Det skal vi satse på slik at vi får en kraftbalanse som fortsatt skal være bærebjelken i vårt system. Denne rapporten fra strømprisutvalget er på høring med frist for innspill 15. desember, og vi regner også med å høre fra dere der.

Den viser at det er et stort handlingsrom til å gjøre noe med strømprisene og likevel være innenfor EØS-avtalen. Og det mener jeg tjener oss her, som ellers, at vi klarer å holde den balansen.

Så gode venner, jeg ser frem til å høre fra dere.

Vårt mål er å ha sterke fellesskap og små forskjeller.

Trygt arbeid og trygghet på arbeid og trygghet i arbeid.

Og fortsatt jobbe for at trepartssamarbeidet er bærebjelken i den norske velferdsstaten.

Og der er dere helt avgjørende. Tusen takk for at dere ville høre på. Takk for meg.

 

• Mer informasjon fra Fellesforbundets landsmøte