Statsministerens tale til Norsk Arbeidsmandsforbunds landsmøte

Renskrevet (transkribert) etter et lydopptak

Jeg har gledet meg til å være her. Dette er det 40. ordinære landsmøtet til Arbeidsmandsforbundet, leser jeg, og det forteller jo litt om en stor historie.

Og jeg pleier alltid å være opptatt av å lese meg opp på historie før jeg skal noen steder, fordi alt er så travelt nå i samtiden – og det å se at dere er stiftet den 13. april 1895, det gir jo noen linjer, tenker jeg da, for samfunnet vårt og utviklingen, og nå når det er rett før 17. mai, så det er verdt å tenke på det.

Takk til alle tillitsvalgte

Dere er 33 000 medlemmer, ute der på jobb, i samfunnet vårt, hver dag, og gjør et veldig viktig arbeid. Men jeg har lyst til å begynne med å si til alle dere som er her nå og bruker tid: Takk for at dere er tillitsvalgte!

Vi kan snakke i store ord om partsmodeller og den norske modellen, men den bygger på at folk tar ansvar, lar seg velge, og er noe av det fineste man kan være – tillitsmann og tillitskvinne.

Så – på vegne av Arbeiderpartiet og meg selv og regjeringen, så vil jeg takke dere for at dere bruker den tiden. Det er utrolig viktig for de dere representerer – men det går også inn i en mye større sammenheng. Og når jeg ser LO-lederen på første benk, så tenker jeg jo på hva vi har å takke partene for, og fagbevegelsen for, og utholdenheten gjennom alle de årene – så fra meg til dere, tusen takk!

Og så vil jeg også legge til at vi – som regjering og jeg som Arbeiderpartileder – er opptatt av å ha dialog med dette forbundet. Jeg vil takke deg Anita (Johansen, forbundsleder), for den dialogen vi har hatt. Du var hos meg for noen uker siden, vi hadde en grundig gjennomgang, og så satt vi sammen på landsmøtemiddagen også, og vi hadde den åpne kanalen som er viktig, og det jeg liker veldig godt; det er at det er meldinger tilbake på hva som er arbeidshverdagen og hva som er utfordringer, og hva vi kan gjøre med det. Men jeg vet jo – jeg var på Svalbard nå i mars – jeg vet jo at din lange tid der (i Store Norske) er en viktig del av forbundets identitet og historie. Og det er også slik at når Svein (Jonny Albrigtsen, Store Norske) ringer meg klokken halv ti om kvelden, så er det en telefon jeg tar, fordi det handler om utfordringer som jeg er opptatt av at vi skal være koblet på.

Det er viktig for oss å ha denne dialogen. Jeg er opptatt av at tillitsvalgte og arbeidsfolk skal føle at av denne regjeringen blir dere hørt. At det er en åpen kanal for å ta opp ting. Og den er jeg glad for at dere bruker.

Doblet fagforeningsfradraget og pensjon fra første krone

Og det er jo slik at én av de tingene vi har fått på plass, apropos det å være tillitsvalgt, det er at vi har fått doblet fagforeningsfradraget.

Det var jo slik med den forrige regjeringen at de brukte den ordleken om at det har ingen hast, de hadde liksom – ja, fra 2013, og det betød jo at det gikk nedover og nedover og nedover. Og for oss har det vært viktig å doble det fradraget, for å vise at fellesskapet investerer i partssamarbeid, og jeg pleier å si; Peggy (Hessen Følsvik, LO) har nok hørt det før: Jeg heier på alle bedrifter som melder seg inn i et eller annet forbund hvor de er representert og arbeidsfolk som melder seg inn.

Så vi har fått til mye, og jeg har lyst til å si det her, fordi i kontakten med arbeidsfolk opp igjennom de årene jeg har vært leder, så har vi fått ganske klare tilbakemeldinger på områder hvor det er behov for endring.

Og nå lever vi i en tid med uroligheter og krise ute i verden – jeg kommer tilbake til det – men det er likevel viktige ting vi har fått til, som jeg vil dele med dere.

Vi har nå fått innført, omsider, pensjon fra første krone.

Realiteten var jo at du måtte tjene 100 000 kroner før krona begynte å telle, og for veldig mange så var de da – i litt utsatte jobber, på marginen – de kunne da oppleve tilbakeskritt. Og nå er det flere enn 100 000 nordmenn som har fått pensjonskontoer, som følge av dette, og det er jeg stolt av.

Vi har fjernet generell adgang til midlertidig ansettelse.

Og den loven kom i 2015, det husker dere, og vi sa da at det mest midlertidige ved denne loven er midlertidigheten, det er loven selv. Den fikk vi altså fjernet.

Jeg tror det er et viktig signal inn i arbeidslivet når vi jobber med lovendringer; heltid skal være hovedregelen. Hvis vi får til heltid i norsk arbeidsliv, inn i helse- og omsorgssektoren, så er jo utfordringen på tilgang på folk som jobber i den sektoren, på lang vei løst. Og heltid er viktig hvis du har en jobb for å klare deg selv og livnære familien din; nå er det kraftig styrket.

Og så har vi fått gjennomslag på flere nasjonale seriøsitetskrav ved offentlige innkjøp; bruke innkjøpsmakta. 500-600 milliarder kroner som det kjøpes inn for, så har det altså betydning. Jeg kommer tilbake til dette, men resultatet er mer makt til arbeidsfolk.

Vi er i en stridbar tid dere. Jeg står her for et parti som har falt på meningsmålingene, jeg har velgere på gjerdet, vi har velgere på vandring og vi har valg til høsten, men det som ikke er noen hemmelighet, det er at når du flytter makt, så utfordres viktige størrelser i samfunnet, og vi har flyttet makt.

Lønne seg å jobbe

Og vi mener det er viktig for å opprettholde rettferdighet og et samfunn som har små forskjeller og muligheter for alle. Det krever også at det er modige tillitsvalgte. Og jeg har lyst til å nevne Naemy Trandum Aasen i renholdbransjen, fordi at hun ga et ansikt – er du her i dag? – Ja, jeg tenker at du ga et ansikt, Naemy, da du sa dette med at «vi skaper verdier i et fellesskap», til den streiken dere sto i de få dagene det varte, men som ledet fram til at dere fikk gjennomslag for de kravene.

Og da har jeg lyst til å sitere noe som Peggy har sagt de siste dagene, også her på landsmøtet vårt i forrige uke, om det at det skal lønne seg å jobbe, noe som plutselig har blitt kontroversielt i noen sammenhenger. Det er jo helt selvsagt at det skal lønne seg å jobbe, men det tema har blitt brukt i litt rare sammenhenger i debatten, for der hvor det tema virkelig begynner å bli aktuelt, det er jo at det er en del jobber hvor lønna er så lav at man kan stille spørsmål om det lønner seg å ha en jobb.

Og der ute i andre land, så har vi fått stifte bekjentskap med det du kaller arbeidende fattig; folk som har en full jobb, men kanskje må ha en og to, og kanskje tre jobber for å få det til å gå rundt.

Jeg tror det er en av de viktigste oppgavene våre for forhandlingene av tariffavtaler. Andre land, som Tyskland, må innføre minimumslønn for å holde igjen gulvet, og vårt svar er at det er tariffavtalen som ivaretar det. Så når det skal lønne seg å jobbe, så må vi ha vilje til å stå sammen, som dere gjorde, og som Naemy satte ansikt på og ga denne viktige lavtlønns yrkesgruppen et ansikt og en klar stemme, og det takker jeg for.

Prisstigning og andre økonomiske utfordringer

Så er vi i en tid hvor etterdønningene av pandemien, krigen i Ukraina, leder til rystelser i økonomien i alle land.

I går la vi fram Revidert nasjonalbudsjett – og ja, det er riktig; vi bruker mer oljepenger i det budsjettet, med den hensikten, at vi i et år med høyere prisstigning enn noen analytikere så i fjor, kan gjennomføre budsjettet som vi vedtok i fjor – omtrent slik det ble vedtatt.

Og det var et stramt budsjett, slik situasjonen var, men når prisstigningen er blitt som den er, så er det viktig for oss at det ikke er dobbelt straff på grunn av det. At sykehusene må kutte, at kommunene må kutte, at eldreomsorgen må kutte, at politiet må kutte, og at forsvaret blir mer utsatt.

Så det vi har lagt fram er et ansvarlig opplegg hvor vi kan altså ta oss trygt gjennom denne tiden, med trygg økonomisk styring – trygghet, muligheter og fellesskap var de tre viktige ordene for oss på landsmøtet i forrige helg – og hvor det handler om å få folk i jobb og sikre jobbene til folk, å sikre velferden til folk.

Vi har ikke hatt inflasjon i Norge på 20-30 år i noen størrelse, og nå er det kommet, delvis etter pandemien, hvor rentene var på null. Og med mye penger som kommer inn i økonomien – og veldig mye av det vi erfarer av prisstigning i Norge som er en utfordring for folk som skal få regningene til å møtes – det kommer utenfra, det er importert. Og det er altså ting vi må møte med det håp at vi får ned den prisstigningen, til et håndterlig nivå, at rentene ikke skal fortsette å stige, og at arbeidsfolk skal ha en trygg, norsk økonomi.

Vår økonomi klarer seg jo, til sammenligning, bedre enn de aller fleste; vi har lav ledighet, rekordmange i jobb, høy aktivitet og lønnsomhet. Og jeg må jo si når jeg står i Stortinget mot Høyre-lederen som klager over hvor ille det går. – Men i fjor fikk vi 110.000 flere mennesker i jobb – 110.000.

Vi hadde rekordhøye investeringer, vi har ikke hatt like høye investeringer i industrien siden 2007; som andel av økonomien så har de knapt vært større enn i noen tid.

I første kvartal i år dere, så ble det skapt 23.000 nye foretak i Norge, og så er det riktig at noen gikk konkurs, men det er jo sånn økonomien er; det var ekstremt lave konkurstall under pandemien og nå er vi tilbake igjen til omtrent der vi var før pandemien. Men at det skapes så mange nye foretak, det tyder på at det er et land hvor det fortsatt er interessant fortsatt å drive med noe. 110.00 flere i jobb.

Arbeidslinja

Den store oppgaven vår nå, er det jeg kaller de neste 100.000, og hvem er det – jo, det er de 100.000 mellom 16 og 30 år, som ikke er i arbeid, opplæring eller jobb eller utdanning. Og det er en gruppe mennesker hvor hvis vi ikke setter inn ekstra innsats for å legge til rette for at de kommer i jobb, så kan vi miste dem, fra jobb, og da kommer de ut i dårlig velferd.

Så for vår bevegelse, for vår regjering, så er dette hovedoppgave nå – og det er derfor vi sier at vi skal styrke arbeidslinja. Og arbeidslinja for en sosialdemokrat er jo at arbeid er veien til å klare seg selv. Men arbeidslinja er koblet til velferdsstaten som idé, nemlig et solidarisk prosjekt, hvor vi legger til rette for at vi får den opplæringen, den hjelpen, og hvis du er helt utenfor og ikke kan jobbe, så skal du også kunne leve et verdig liv.

Derfor sa dette landsmøtet vi hadde nå at vi må se på hvilke ordninger vi har; at de holder tritt med det samfunnet vi lever i, om det er trygder eller andre ordninger, det er helt naturlig.

Men det skal lønne seg å jobbe og samfunnet skal være der som en støttespiller, for at du kan komme i jobb. Og da sier jeg, til dere, velferdsstaten er ikke til pynt. Den er til for å brukes og vi skal investere i og bruke den.

Så framover – så er utfordringene våre den høye prisveksten; vi må få den ned. Og la meg bare ta en parentes: Høyere prisvekst på mat – det treffer folk i hverdagen virkelig – og det er mange veldig vonde historier om folk som nå er fattige og som blir rammet av høye matpriser. Det bekymrer oss og matvareprisene har steget det siste året med 7-10 prosent.

Men i Sverige og Danmark så er det opptil 20. Så det er noe vi får til her, med måten vi har landbruksoppgjør på, måten vi organiserer oss, som gjør at jeg er optimistisk på at vi skal komme igjennom det og få det ned.

Og så kompenserer vi for pris- og lønnsveksten når vi ser hvordan den er med og stige dette året.

Ukraina

Vi viser solidaritet med Ukraina gjennom å ta imot flyktninger. Det kan bli, ved utgangen av dette året, gode venner, så kan det bli 70.000 totalt – og det er bare – jeg var, den 1. mai, Mjøsa rundt og da brukte jeg som eksempel at 70.000 er like mange som det bor i hele Gudbrandsdalen, eller i Tromsø kommune.

Så hvis man skal ha et bilde av dette, så kunne man tenke seg at man tar ut alle mennesker av Tromsø kommune og så flytter man dem inn igjen. – Så mange mennesker kan det komme til Norge dette året.

Og jeg vet at dere har vært – som forbund, da vi hadde flyktninger sist, flinke ute på arbeidsplassene, til også å ta imot dem som kommer utenfra, få dem i jobb. Mange av disse ukrainerne – vi ser at mange av dem er kvinner, med barn – og når de får barn i skole og barnehage, så er de opptatt av å jobbe, og det skal vi legge til rette for.

Omstillinger

Av det store bildet, så er det jo at vi er inne i to store omstillinger: Demografi – vi får 80.000 flere over 80 år fremover, hvert år, det er en stor utfordring for hvordan vi organiserer oss med velferd.

Og den andre store omstillingen møter jo mange av dere i hverdagen deres; nemlig energiomstillingen: Vi skal over på lavutslipp, og det er krevende.

I bunn for dette så må det ligge en offensiv arbeidslivspolitikk, som vi utvikler sammen, og for oss er det da viktig at vi har politisk styring, ved å lage seriøse lønns- og arbeidsvilkår, et arbeidsliv der flest mulig kan bidra med sine evner og ressurser, og at vi gjør det på grunnlag av faste og hele stillinger.

Det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Norge. Og det betyr at på de områder hvor det ikke er tilfelle, så må vi inn med lovgivning, dialog og styring for å sikre at det er slik.

Sosial dumping

Så vil jeg si litt om trepartssamarbeidet, fordi det er jo en stor ressurs for oss. Vi er opptatt av, i vår regjeringserklæring, at trepartssamarbeidet skal få en større rolle i samfunnet, og vi skal utrede nye reformer, sørge for at de treffer hverdagen til folk, så vil vi ha mer medvirkning; særlig når det gjelder overgangen til grønn omstilling. Der er nå partene sentralt inne med å gi oss råd – også når vi utvikler førstelinjeforsvaret mot sosial dumping. Vi vet at det seriøse arbeidslivet blir utfordret kontinuerlig. Det er aldri en kamp vi vinner en gang for alle.

I 2022 så la vi fram en ny handlingsplan mot sosial dumping, med 35 veldig konkrete tiltak. Vi hadde det i den forrige regjeringen Arbeiderpartiet var i, og da de borgerlige tok over så ble alle disse lagt i skuffen. Nå har vi hentet dem opp igjen, oppdatert og har en konkret jobb å gjøre for å gjennomføre dem.

Vi vil kriminalisere utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. Vi vil jobbe bedre på tvers mellom arbeidstilsyn og politi. Og vi bruker, om nødvendig, gebyrer og fengselsstraff innen lovverket.

Og vi vil ha tydelige føringer til Arbeidstilsynet om at de skal være mer synlige, mer tilstede, mer inspeksjon og mer kontroll.

Og vi vil styrke også arbeidsoppdragsgiveres ansvar for lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører. Det er verdikjeder her hvor ting ikke er på stell.

Transportbransjen er en av dem – dette er dere direkte berørt av. Den har vært utsatt for useriøse aktører, og handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren har mange tiltak, 39 i sum:

Det handler om løyvekrav for internasjonal godstransport, som er innført. Vi innfører regler om kjøre- og hviletid og krav til løyve for varebiler. Vi styrker Statens Vegvesen og gjort grep på drosjeområdet, som ble totalt frislippet. Og det er som tannpasta ut av tuben; det er ikke bare å gå tilbake igjen; men vi tar flere grep for å få orden i den oppsplittingen. I det hele tatt, privatiseringsiveren og oppsplittingsiveren fra den forrige regjeringen er over.

Arbeidsmarkedstiltak

I det reviderte budsjettet: 250 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak – og la meg bare bruke ett minutt på det.

Fordi den tradisjonelle måten å tenke arbeidsmarkedstiltak på, var jo for de som var på jobb i en bransje som opplevde nedgang og ble permittert; hvordan man kunne få dem tilbake – ulike typer tiltak for det. Dette er fortsatt noe vi skal ha høy beredskap for, men arbeidsmarkedstiltak i dag handler jo også om noe annet:

Det handler om de neste 100.000, de som altså er utenfor og har ønske om å komme i jobb, men trenger noe ekstra for å komme dit. Og nå har vi egentlig en unik mulighet for vi har den gruppen og så har vi samtidig et arbeidsliv som etterspør flere folk i jobb: Så hvordan får vi det ene til å treffe det andre? Bedriftene sier de mangler 53.000 arbeidstakere (NAVs bedriftsundersøkelse), 6.750 i bygg og anlegg, og hver fjerde virksomhet sier de mangler arbeidskraft.

Vi har innført ungdomsgarantien, som trer i kraft om litt over en måned, første juli, det er en betydelig satsning, hvor NAV styrkes – med 175 millioner kroner – til å få konsulenter der ute til å matche bedriften med arbeidskraft. Monner det? – Ja, det monner. Og virker det? – Ja, det virker? Og det er egentlig utrolig sterkt å se de gangene det virker, hvor folk virkelig får muligheten, med litt tilrettelegging, til å komme i jobb. Særlig utsatt er de unge mellom 16 og 30, som jeg sier. Vi har gjennomgående styrket bemanningen, slik at alle får en kontaktperson og alle får en oppfølgning for å kunne komme i jobb.

Og jeg tenker at dette er på en måte noe av arbeidsbevegelsens syn på solidaritet: Det er å se denne nye gruppen, se den muligheten vi har nå, og vi kommer til å satse sterkt på det, og vi kommer til å gjøre dette også i nær dialog med dere, slik at vi kjenner det arbeidslivet de skal hjelpe folk ut i.

Så erfarte vi de siste årene at selv om det var blå regjering, som gjennomførte generell adgang for midlertidige ansettelser og en rekke andre ting, så hadde vi mange røde kommuner som tenkte annerledes. Vi hadde lovgivning hvor de kunne la være å følge seriøsitetskrav, men de fulgte seriøsitetskrav i kommunen. Vi fikk Grenland-modell og Oslo-modell og Trondheim-modell, og så sa vi: La oss slå sammen det beste av alle de erfaringene og lage en Norgesmodell for offentlige anskaffelser. Og det gjør vi nå.

Vi kjøper varer og tjenester for over 650 milliarder kroner årlig – og en tredjedel innen bygg og anlegg. Og nå ønsker vi å bruke denne innkjøpsmakten for å fremme de seriøse aktørene.

Og da er første fase bygg og anlegg og renhold – som er utsatte bransjer med sårbare arbeidstakere. Og der utfordrer jeg dere tilbake til å si: Det vi nå gjør – virker det? Treffer det? Gi oss litt tid, men vi vil gjerne ha tilbakemeldinger, for å se om det er slik at de kravene som blir stilt, faktisk endrer noe der ute på atferd.

Vi skal styrke håndhevingen av sentrale regler i arbeidslivet med å stille krav i enkeltkontrakter. Vi har hatt høringsrunde med mange gode innspill, og fase to kommer til å bli til å følge opp på oppdragsgivernes kontraktsoppfølgning. Det blir av stor betydning.

Transportsektoren

Så, et par punkter til – av det som dere går og venter på, og vi jobber med og som ligger foran oss. Det ene er ny nasjonal transportplan:

Den har alltid kommet i siste året av stortingsperioden, og jeg synes at denne siste sesjonen i Stortinget før et valg, det blir litt «useriøst»: Det er før et valg og det blir en sånn «overbudsrunde», slik at den nasjonale transportplanen som instrument for å tenke fram i tid, blir mindre holdbar. Derfor har vi bestemt at vi ville legge fram vår nasjonale transportplan ett år før, altså våren 2024. Så dette er rett rundt hjørnet.

Den planen blir viktig for måten vi kan gjennomføre det grønne skiftet på. Transportsektoren er selvfølgelig helt avgjørende for oss for å kutte utslipp.

Og så er det også slik at veksten i samferdselsbudsjettene kan ikke bli, i de neste årene, slik som de har vært i de forrige. Sånn ser ikke norsk økonomi ut. Vi må bruke mer ressurser på forsvar og sikkerhet, mer ressurser på helse og omsorg, og da må vi økonomisere mer på andre områder – også her. Men vi kommer til å ha store prosjekter gående, viktige prosjekter gående, men det er altså et redusert økonomisk handlingsrom.

Fremover så skal vi utnytte den eksisterende infrastrukturen best mulig, bygge nytt, bygge på, bygge om; dere kan mye av dette. Store, nye prosjekter går en mer usikker tid i møte. Det er et problem at prosjekter som blir vedtatt går så historisk ut av pris, som gjør at man blir nesten urolig for hva er grunnlaget for å akseptere de store utgiftene ved store bygg. Vi må blir bedre på dette.

Jeg tror vi kommer til å se en dreining mot mer vedlikehold, mer utbedring av det vi har, ta vare på det vi har investert. Men det kan også bety at det skal bli enklere å delta i konkurranser, enklere for lokale og regionale bedrifter i bransjen. Det hender at noen kontrakter er så store at det bare er store aktører som kan gå inn og konkurrere om dem. Det må vi jobbe med når vi lager regelverk.

Mineralnæringen

Så er det mineralnæringen. Og i den store fortellingen så har jo Norge drevet med mineralnæring til de grader, fordi olje og gass er jo en mineralnæring, vil jeg si. De har vært ute i havet, mens Sverige og Finland, som ikke har hav, de har vært mye på land. Og på slutten av vår siste regjering, så kom vi opp med en mineralstrategi, fordi vi så at nå var det på tide at vi også fikk en strategi på land. Men så mener jeg at dette har ligget veldig stille de siste årene. Vi må nå ta tak i det på ny, og Jan Christian jobber med en mineralstrategi som er offensiv, ansvarlig og  til for vår tid.

Vi har en god mineralnæring, en stor metallindustri og et stort potensial. Anita, dette har du minnet oss – og meg på – underveis, og jeg vet det er en veldig viktig lyttepost der du kommer fra – til denne næringen.

Så vil jeg si: Jeg kommer i dag fra et møte med Kinas utenriksminister, som er i Norge. Anniken (Huitfeldt) har møter med ham resten av dagen, og vi hadde en god og grei samtale. Men i det store bildet, gode venner, når vi skal utvikle havvind, når vi skal utvikle grønne næringer, så handler dette i stor grad om nye mineraler, sjeldne jordarter, hvor valget, i det store bildet, er egentlig: Skal vi bli avhengig av det de leverer i Kina, der de har tilgang på dette; skal vi bli avhengig av gruvedrift midt i Afrika hvor små barn krabber rundt; eller skal Norge se på hvilke muligheter har vi; kan vi utvikle dette ansvarlig, bærekraftig, ta hensyn til miljø, både på land og på havbunnen. Og vårt svar er – ja, det kan vi.

Og alle som da tenker at dette er usikkert, dette er farlig, her kan det være utfordringer – derfor så skal vi ikke gjøre det. De møter egentlig ikke mer av min forståelse fordi det er en feil tilnærming. Vi skal nærme oss dette med den vanlige føre-var holdningen og ta grundige undersøkelser.

Vi kommer ikke til å starte gruvedrift på havbunnen uten å være trygge på at vi vet hva vi gjør. Men jeg mener det ville være uansvarlige i den verden vi lever i dag, hvor Norge med sine ressurser, også her, sier at dette trekker vi oss tilbake på, vi trenger ikke å gjøre det.

Derfor så må vi gjøre dette på en god måte. I veikartet for grønt industriløft, som Jan Christan og jeg la fram i juni i fjor, så er mineralnæringene en av satsningene. Nå lager vi en oppdatering av veikartet. Vi har 100 tiltak i dette veikartet, 60 milliarder kroner i garantiordninger som skulle stimulere til aktiviteter i disse ulike næringene, og nå jobber vi med en oppdatering etter hva vi har lært gjennom dette året, for å kunne gå videre.

Vi vil altså snart legge fram en mineralstrategi for økt utvinning av kritiske råvarer. Og dere har vært en pådriver, både med kompetanse og engasjement. I dette reviderte budsjettet, som – jeg gjentar – er en revidering midtveis i året, så har vi lagt inn ekstra 20 millioner til oppfølgning av den strategien; 10 millioner til økt kartlegging av kritiske mineraler, 5 millioner til Norges Forskningsråd og 5 millioner til øvrige tiltak.

Og som sagt, på norsk sokkel er det gjort funn av mineralforekomster, og nå må vi gå varsomt frem. Det var et stort tema på landsmøtet med mange ulike syn. Jeg mener vi landet det på en god måte; vi skal ha kunnskap før vi går videre, og vi kan klare begge deler. Olje- og energidepartementet gjennomfører en åpningsprosess, det er å legge til rette for kartlegging; et skritt på veien for nødvendig kunnskap og kartlegging.

Avslutning

Så, til slutt, gode venner, etter åtte år med høyreregjering så forandret de samfunnet; vi fikk større forskjeller, privatisering, oppsplitting, og legg merke til Høyres retorikk nå når vi har et revidert budsjett: Framfor å sikre at vi kan gjennomføre budsjettet, slik det var planlagt og vedtatt, ta vare på velferden, så sier de indirekte at de vil kutte i velferd, kutte i tiltak, kutte på områder som ville gått rett utover folks økonomi og deres rettigheter. Det er ikke vår linje.

Og så er det også slik, og det ser jeg frem til med optimisme: For når du overtar et regjeringsansvar, så gjennomfører du noe ganske raskt; vi hadde en 100-dagers plan, 40 punkter, og vi gjennomførte 38 av dem, innen 100 dager. Det er jo vanlig og formålet med den planen.

Men så må du ha tid og sette i gang arbeid, og nå kommer initiativene fra dette arbeidet på løpende bånd, enten det handler om opplæringslov, mineralstrategi, eller andre store satsninger, så er de nå klare til å bli sjøsatt. Vi har snudd skuta, og nå skal vi seile trygt framover, så derfor så vil jeg avslutte innlegget med en takk fra meg som statsminister, som Arbeiderpartileder, og som Jonas; takke for det faglig-politiske samarbeidet, takke for gode tilbakemeldinger, «rake pucker», som vi sier, de setter vi pris på, begge veier, og så vil jeg takke for kort vei til både Peggy og Anita, og andre forbundsledere; det er av utrolig stor betydning.

Og jeg tenker noen ganger på, når jeg møter Kinas utenriksminister, eller andre land – vi snakker i sånne overordnede former om hvordan samfunnet er – så er det jo dette som er det som former samfunnet i virkeligheten. Og hvordan er det i andre samfunn; man kan snakke om verdier som demokrati og utvikling, men jeg tenker at den kontakten vi har her, de øynene og ørene vi får tilgang til, det er av utrolig stor betydning. Så jeg ønsker dere veldig lykke til med landsmøtet, og ser fram til å høre debatten og det dere har å melde. Tusen takk for oppmerksomheten.