Statsministerens tale ved åpningen av Festspillene i Bergen

Sjekkes mot framføring

Vi har allerede fått oppleve vidunderlig musikk, og jeg må si at det var ekstra sterkt å høre «Til ungdommen».

Da Festspillene ble opprettet noen år etter andre verdenskrig, var det blant annet med et ønske om å gjenreise og bygge broer mellom mennesker og land etter krigen.

Når vi nå markerer og feirer den 70. utgaven, er kontinentet vårt igjen preget av krig og av grusomme hendelser og handlinger som strider med de verdiene vi står for.

Og da får Nordahl Griegs ord ekstra tyngde:

«Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape!»

Igjen må vi tilbake til én av grunnideene for hva festspillene er og kan være.

En brobygger mellom mennesker.

Kunsten og kulturen er grenseløs av natur. Vi erfarer det i denne timen. 

Kunsten og kulturen har alltid søkt ut, søkt andre.

Søkt nye impulser og rokket ved strukturer.

I det ligger kulturens kraft og styrke.

Denne våren har jeg møtt mange ukrainere som har flyktet fra krigen.

Senest i dag tidlig her i Bergen. 

På flyktningmottak, på skoler, i lokalsamfunn.

De har reist fra alt. 

De må skape et nytt liv, lære et nytt språk, forstå sine nye medborgere.

Da ser vi kulturens styrke, hvordan den er en brobygger i ordets rette forstand.

Når norske og ukrainske elever skaper melodier og rytmer sammen - med musikkens språk. 

Når den unge kvinnen som så skolen sin i Ukraina gå opp i flammer, kan jobbe videre mot drømmen om å bli operasanger her i Norge. Eller som da jeg møtte 15 år gamle Hanna fra Ukraina på Stord i går. Hun hadde ennå ikke lært så mange ord på norsk, men tonene hun tryllet fram fra pianoet fant veien til hjertene våre.

Dette er festspillenes ramme i vår tid. 

Kulturen kan gi store opplevelser for hver enkelt av oss. Men den kan også samle oss som samfunn, i små og store fellesskap. På tvers av alder, nasjonalitet, kjønn og interesser.

Alt dette forvalter Festspillene i Bergen.

Tusen takk for det. 

I år for 70. gang.

Og det fellesskapet er det godt å kjenne på.

Jeg tror på fellesskap.

Og jeg tror på kulturens rolle i å skape dem.

«Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen – som om vi bar et barn varsomt på armen».

Det er avslutningen på Nordahl Griegs dikt.

Og ordene klinger litt ekstra sanne i år. Når vi ser at verdenssamfunnet er skjørt, og våre fellesskap det samme.

Men vi ser også hvordan vi står samlet.

Vi ser solidaritet og samhold. Innsatsvilje fra frivillige. Varme og vennskap. Håp og heltemot.

Jeg vil takke Festspillene i Bergen for å bidra til både å stille de store spørsmålene, og til å skape optimisme, pågangsmot og håp. 

For å vise fram Bergen som den verdensbyen den er.

For å bygge broer og skape samhold i en tid hvor det er viktigere enn på lenge.

Takk for oppmerksomheten.