Vi trenger tankene dine – og omtankene

Er sjekket mot framføringen

Kjære alle sammen, rektor, studenter – særlig alle dere som er nye, og alle ansatte,

Universitetet i Bergen har en fin video på hjemmesidene for de nye studentene, med mottoet «Verden trenger tankene dine». Jeg liker godt dette mottoet, denne setningen. Den er ambisiøs. Nye studenter er en viktig ressurs. Nye tanker, nye idéer, nye perspektiver, nye løsninger. Dere trengs. Dere er nyttige. Dere er verdifulle.

Dette mottoet er inspirerende, og jeg skal komme tilbake til det.

Studietiden som starter nå blir spennende, krevende og givende for deg. Men det representerer også noe større enn for deg alene: Det representerer et fremtidshåp for hele det norske samfunnet, for oss.

Kunnskap

Og jeg tenker ofte på dette, og la meg dele det med dere: For 150 år siden utvandret folk fra Norge i titusentall, på grunn av sult og nød. Og så kunne man spørre, litt sånn naivt: Hvordan i all verden kunne det ha seg at folk reiste fra et land som hadde fossefall som kunne skape energi, som hadde olje og gass under havbunnnen, og som hadde fjorder hvor man kunne drive oppdrett av laks? Og svaret på de spørsmålene er – det er ganske opplagt – de visste ikke. Ressursene hadde vært der i tusener, kanskje millioner av år, men det visste man ikke.

Poenget er: Det var kunnskap som gjorde det mulig.

Sett med datidens øyne, så gjorde kunnskapen det umulige mulig. Og den kunnskapen omformet det norske samfunnet som dere er en del av. Oldeforeldrene, besteforeldrene og foreldrene dine både fikk og utviklet kunnskap, og gjennom politikken, offentlig sektor, bedrifter og næringsliv så utviklet vi vårt velferdssamfunn. Vi er et av verdens rikeste land og kanskje det mest digitaliserte samfunnet i verden.

Og så, i 2023, er det fristende å spørre, hva blir det neste? Hva kan vi finne ut, med ny kunnskap? Hva vil dine barn og barnebarn si med forundring i framtiden når de spør: Tenk, at de ikke visste, på 2020-tallet!

Retten til utdanning

Det gjør enormt inntrykk å se alle som er samlet her i dag. For ikke mange tiår siden, så kunne vi ikke hilse så mange velkommen til første studiedag. En av mine forgjengere som statsminister, Trygve Bratteli, han var statsminister på 1970-tallet, og han var en mann som var ganske nøktern med ord. Da han åpnet Statfjord-plattformen i 1971, da Norge begynte å finne ressurser ute i Nordsjøen, så sa han – ja, han strakk seg til å si at han hadde visse forhåpninger til hva dette kunne bety for Norge. Det var beskjedent sagt. Trygve Bratteli var født i 1910 og vokste opp i stor fattigdom. Han hadde store talenter, men han fikk bare syv års folkeskole. På 1950-tallet var han finansminister, og da sa han noe jeg har merket meg og gått og tenkt på i mine år i politikken. Trygve Bratteli sa; «Her i Finansdepartementet kan jeg ha to jobber. Jeg kan være finansminister eller jeg kan være bud. Alt annet er jeg ikke kvalifisert for». Det var antakeligvis en presis observasjon. Samtidig så ledet det til en kraftfull visjon og ambisjon for hans generasjon i mitt parti, Arbeiderpartiet: Retten og muligheten til utdanning for alle. Bratteli og hans generasjon, på tvers av politikken i Norge, brant for å sikre at barna og barna til barnebarna hans skulle ha den muligheten han aldri fikk. Rett til utdanning.

Og det går en linje fra det, kjære venner, en politisk vilje til å sikre utdanning for alle, til den betydning forskning og kunnskap har for å nå historiske fremskritt, som vi har trengt og som vi vil trenge. Tenk på det: Penicillin ble til gjennom forskning som ikke hadde det for øye, det ble et funn de gjorde underveis. Uten forskning og det ansvaret fellesskapet tok, så hadde det aldri  blitt noe av; og at verden klarte å utrydde kopper, en livsfarlig sykdom, med nye vaksiner, er et annet eksempel. Internett startet ikke med Google og Microsoft, det begynte ut fra offentlige forskningsprogrammer i USA. En vaksine mot Covid-19 kom på rekordtid fordi man samarbeidet. Og tenk på landet vårt: Bruer, tuneller, digital teknologi som kobler oss sammen.

Og på vår egen hjemmebane: Vedtak ble fattet om å bygge ut universiteter, utvikle Statens lånekasse for utdanning og Husbanken; alt dette er egentlig en kombinasjon av kunnskap og politikk.

Og så kan du spørre – når du står her og skal begynne å dele tankene dine – og jeg spør meg: Hva blir det neste? Hvor vil verden trenge tankene våre nå? Vi vil fortsatt bli overrasket, men vi vet også mye om hva det neste er og kommer til å kreve av oss. Vi vet det vil kreve kunnskap. Og vi vet at kunnskap er under press. Derfor så er det på en festdag som denne også nødvendig å si:

I mange land er det krefter og stemninger som trekker i retning av at vanskelige og sammensatte spørsmål må besvares av et enten-eller. Det mener jeg strider med universitetets idé. Mot forenklingens trykk så ønsker jeg at universitetene står i mot og hegner om at mange spørsmål har et svar som ofte ligger nærmere et både-og. Og så må vi med utgangspunkt i det finne gode løsninger, som vi kan leve med, alle sammen.

Demokrati og ytringsfrihet

Men mye vi ser i vår verden i dag, trekker i motsatt retning. Det gir dårligere løsninger – overforenklet og forvansket – det setter folk opp mot hverandre, leter etter syndebukker, og i sum så er alt dette en trussel mot demokratiet, vår siviliasjon og retten til verdige liv for alle.

Da jeg var student på 1980-tallet så var vi på vei mot en utvikling hvor det ble stadig flere demokratier og stadig flere mennesker fikk ytringsfrihet. I dag, nå når dere er studenter, så går egentlig utviklingen i motsatt retning; det blir færre demokratier og ytringsfriheten er under press, mange steder.

Det er dårlig av mange årsaker – også fordi det undertrykker et samfunn der kunnskap teller. Hatefulle ytringer i samfunnsdebatten og på sosiale medier gjør at folk som har noe å bidra med, kan velge å trekke seg ut, ikke tør å bidra, ikke tør å bidra med tanken sin. Vi og du og jeg og alle oss må stå i mot det. Og jeg er urolig for demokratiet i stort, men jeg er ikke egentlig urolig for demokratiet i Norge, fordi vi har en sterk kraft, og nå når dere går på universitetet, så er dere en del av det.

Omstillinger

Vi må gjøre det sammen, jeg som statsminister og alle med politisk ansvar, og du som student. Jeg gjentar det: Vi må gjøre det sammen, for alle trengs i møte med store, viktige omstillinger som vi skal gjennom i tiden som kommer. – Hva blir det neste? Det er et stort spørsmål, men vi vet ganske mye om hva vi skal igjennom.

Vi har en krig i Europa, som også vi må bidra til at slutter, fordi det er farlig og ødelegger og dreper, og er også en trussel for tryggheten for oss. Vi lever med ettervirkningene av en pandemi; mange av dere opplevde hva det betød – av isolasjon og litt krevende tider, tidligere, for noen år siden. Vi har fått inflasjon og økte renter, og den utviklingen må og skal vi snu.

Men vi vet at vi skal igjennom fire store omstillinger hvor universitetene blir avgjørende for å lykkes. Vi skal gjennom en energiomstilling, fra fossil energi til fornybar energi. Vi skal gjennom klimaomstilling, for å stanse utslipp som varmer kloden. Vi skal gjennom en demografiomstilling i landet vårt, hvor vi blir flere eldre enn unge. Og vi skal møte og leve med kunstig intelligens, som gir oss muligheter, men også noen ganske mørke trusler.

Nøkkelen til alle disse omstillingene er kunnskap, demokrati og en kultur der vi ikke er hver for oss, men trygge i et fellesskap og hvor alle hører med i et «større vi». Og det er dere en del av nå på Universitetet i Bergen.

Så – tilbake til hit vi står i dag: Dere som er studenter i dag skal være i arbeidslivet fram til rundt 2070. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes det er en ganske formidabel tanke. Det er ikke ofte jeg tenker på 2070-tallet – jeg som håper å runde 80 i 2040. Men da jeg jobbet med denne talen, så tenkte jeg at dere skal forme samfunnsutviklingen, fra i Norge i dag i 2023 og helt fram til 2070-tallet.

Derfor, kjære rektor og alle ansatte og elever, studenter, dere som skal være her.

Jeg kommer tilbake igjen til mottoet ved universitetet: «Verden trenger tankene dine». Jeg vil legge til: Det er din mulighet og ditt ansvar – og det er så fint, av flere grunner:

Tankene dine

For det første, så starter alt med en idé, som dere kan få eller møte hos en annen. Dere skal gjøre mange valg, om hva dere vil uttrykke i studietiden. Ingenting skjer, ingenting starter uten at en person får en idé, og ofte får vi bedre idéer sammen med andre. Idéen må komme først og så kommer handlingen. Idéer vil aldri har fått, blir aldri til handlinger. Og når vi går løs på de store utfordringene, så kommer dette til å bli avgjørende.

For det andre, verden trenger ikke bare tankene dine, og dine medstudenters og læreres og andres tanker, men de trenger også omtanken din; det sier jeg til deg og alle her i dag, omtanken for landet og verden og for de andre medstudentene: Det begynner med at vi viser omtanke til hverandre. Ta vare på hverandre i studiehverdagen, hold hverandre i hendene, både i oppturer og nedturer, vis omtanke ved både kjærlighet og kjærlighetssorg, seier og tap, det er en god start med faddergrupper, og så går det herfra, framover, rett og slett – sammen er vi mindre alene – «Ensemble, c’est tout» (Anna Gavalda).

Karakterer og karakteren

Og til sist så vil jeg sende en personlig hilsen fra meg – til akkurat deg. Du skal lese og lære og svare på det du har lært i årene som kommer. Semester etter semester, oppgave etter oppgave, og du skal sikkert tenke mange tanker om karakterer. Da vil jeg legge til: Vel så viktig som karakterene er karakteren. Det du lærer og resultatene du får kan du sette opp i en CV, men din karakter som person, de dine nærmeste vil si til deg om de holdt en tale til deg på bursdagen for å si hva de var glad i, det handler om din karakter. Og det er vel så viktig.

I tiårene som kommer skal vi sammen ta valg av dyp moralsk støpning, gode venner. Fase ut fossile brensler, fase inn fornybar kraft, berge havene våre – vi er i havbyen Bergen – og på havuniversitetet. Sikre fredfull utnyttelse av informasjonsteknologi og bioteknologi. Møte internasjonal migrasjon. Stå sammen i bekjempelse av ekstremisme og hat. Og ta vare på sikkerheten av landet vårt.

Alt dette mens vi hegner om tilliten til hverandre og i samfunnet. Etikk og moral blir viktigere. Karakterer og karakter, side om side.

Så hvis jeg skulle gi ett råd, her jeg står, ved studiestarten i 2023, så gjør jeg det jeg sa til en faddergruppe tidligere i morges: I tillegg til studiene, bli med på noe utenom studiene – idrett, kultur, frivillighet, studentpolitikk – det er små og avgjørende og berikende fellesskap i det store fellesskapet.

Tenk høyt, vidt og fritt

Og så vil jeg si til dere: Når jeg ser på dere, så lengter jeg tilbake til mine studieår; det går dessverre ingen vei tilbake dit, men du skal alltid lære å være nysgjerrig. Studietiden er helt spesiell, dere får travle hverdager, men bruk ett minutt hver dag til å tenke: Dette er en reise, det behøver ikke nødvendigvis være helt klart hvor den skal ende; jeg kan endre både kurs, retning og fag.

Og tenk også det, at studier er et frihetsprosjekt: Tenk høyt, vidt og fritt! Norge trenger tankene deres!

Lykke til og ha en fin studietid og velkommen til et nytt studieår!

***

Statsministeren holdt en versjon av samme tale ved åpningen av studieåret ved Norges Handelshøyskole samme dag.

For mer informasjon om åpningen av studieåret ved UiB, se:

• Statsministeren vil ha studentenes tanker | Aktuelt | UiB