Statsministerens tale ved åpningen av Svanøya naturreservat

                                                                                   Sjekket mot fremføring

Kjære alle sammen

Det er en ære for meg å gratulere dere med et naturreservat her på Svanøya!

Når vi står her, midt i skogen, og min gode venn og tidligere kollega Liv Signe og jeg, vi har vært i regjering med Sigbjørn Johnsen. Han var skogens mann, og han pleide ofte å sitere Hans Børli, som er en skogsdikter, og jeg har da hentet frem en linje fra Hans Børli.

Det er et dikt som heter «Gudstjeneste», for noen så er vi i Guds frie natur, og han sier noe om hvordan skogen er en kilde til ro og følelsen av å være en del av noe større:

En løvsanger kvitrer ved redet,
en bille bestiger et strå.
Og dypt i den signede stillhet
hører jeg livshjertet slå.

Jeg mener, og synes å ha erfart gjennom mitt liv , at vi mennesker trenger skogen. Vi trenger stillheten, vi trenger lyden. Det er noe som heter «skogbad», og det er altså ikke å bade i vann i skogen, men bare å være i skogen og høre lydene. Jeg tror også det skjer noe med oss mennesker når vi går i levende skog. Det er et eller annet med oss som  levende mennesker som er i kontakt med skog.

Og denne skogen vi står i nå, finnes det altså ikke maken til her på Vestlandet, og da kan vi jo si at det ikke finnes maken i verden -  verken når det gjelder størrelse, alder, berggrunn, variasjon eller klima.

Her finner vi rødlistede arter, og de skal vi være særlig oppmerksomme på for de kan vi være i ferd med å miste, og ulike naturtyper. Her er det edelløvskog og en egen type regnskog, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Når regjeringen nå oppretter Svanøya naturreservat, er over 5000 dekar verdifull og unik natur sikret mot nedbygging og andre inngrep - ikke bare for neste kvartal og neste år - men det gjelder for all fremtid.

Så er det viktig å si, fordi nasjonen vår gjør erfaringer underveis: Svanøya naturreservat er et godt eksempel på det vi kaller frivillig skogvern. Det er kommet i stand etter nær og god dialog mellom staten, grunneiere og lokalsamfunnet. Det er veldig viktig, dette er en metode vi har brukt og skal fortsette å bruke.

I denne prosessen frem mot vern har dere grunneierne  - kan dere som er her rekke hånden i været?  Jeg ser dere, dere har vært svært viktige. En stor takk til dere for at dere har tilbudt arealene for varig vern, i et samspill med fellesskapet. Og en særlig takk til Johan Trygve Solheim, som står der, og som jeg skjønner har vært primus motor i dette arbeidet. Det forteller én ting til: Vi kan ha vedtak i Storting, kommuner, fylker, men uten pådrivere, uten mennesker som står på, så kommer vi kortere. Du har stått på.

Med opprettelsen av naturreservatet har dere tatt ansvaret for å ta vare på en del av den norske skogen som ikke er preget av moderne skogsdrift. Det er ikke så enkelt her ute på øya.

Jeg vet at dere er opptatt av begrepet som vi i regjering er opptatt av: «Vern gjennom bruk». Det er ikke slik at vern er «osteklokke» bestandig. Det handler om å bruke naturen på en fornuftig måte, og at dette reservatet også kan brukes til kunnskapsformidling. Derfor er det bra at det også er mange unge mennesker her i dag. Skogen skal være i bruk, ikke ligge brakk.

Så selv om vi nå verner dette området, skal vi fortsatt høste av naturen her på Svanøya: ved å plukke sopp og bær, ved friluftsliv og også for dem som driver med slikt – ved jakt.

Så vil jeg si til slutt: Skogen er viktig for oss. Ikke bare fordi den er et spiskammer. Ofte lærer vi mer om hvordan det er spiskammer, hvordan det er urter og verdier i naturen som vi kanskje ikke har tenkt på før, men fordi det er et sted for rekreasjon.

Som jeg sa, det gir en egen ro. Jeg tror det er sunt for den mentale helsen å være mer ute i skogen, gå mellom mosegrodde trær i gammel skog og kjenne den nærheten.

Derfor er det viktig å sikre at naturopplevelser i urørt natur er der også for dem som kommer etter oss.

Når Svanøya nå er vernet, så er det et skritt mot Stortingets mål, nemlig at vi skal verne ti prosent av skogen.

Vi er nå godt over halvveis, og er på vei. For meg er det viktig at vi skal gå de siste skrittene også. Vi ønsker god fremdrift i skogvernet. Vi har bevilget over 800 millioner kroner for det i år. Det er et rekordhøyt beløp.

Vi vet at skogene er levested for ca. 60% av artene i Norge, og om lag halvparten av de truede artene i landet vårt. Det sier litt om omfanget.

Jeg vil si til alle forvalterne her: Det at vi kan fatte sånne vedtak nå, det er fordi vi har kunnskap om det. Vi kan godt ville det, men vi må ha kunnskap detaljert for å gå inn og gjøre det på riktig måte.

I alt er det 1330, et ganske presist tall, truede arter i skog, og over 80 prosent av disse artene lever i gammel skog. Det har jeg lært da jeg jobbet med dette - gammel skog er viktig. Blant annet deler av tiden hvor jeg oppholder meg på Sørlandet, så ser vi at en av grunnene til at uglene blir rødlistet er fordi det er mindre gammel skog. Derfor må vi sette opp uglekasser, det har jeg gjort på tomten min. Det er det veldig mye gøy med, kan jeg fortelle. Gammel skog er avgjørende for naturmangfoldet i Norge.

Derfor er vern er viktig! Fordi også skogen har en virkning på klimaet.

Da vil jeg si helt til slutt, at klimaarbeidet vårt, klimamålene, de skal vi nå. De jobber vi med. Nå er det den store naturavtalen fra Montreal i fjor vi jobber med å nå. Mål for vern av skog, beskyttelse av hav. 30% skal inn i et vernet regime.

Det som er spennende, gode venner, det er sammenhengen mellom natur og klima.

For gjør vi riktig arbeid på vern av naturen, så gir vi et stort bidrag til det vi skal gjøre på klima. Det mener jeg er veldig motiverende. Klima kan ofte være så stort og så fjernt, men natur – ikke noe er nærere enn det. Det er en ressurs for helse og livskvalitet.

Vi trenger uberørt skog for mangfoldet som gir andre opplevelser.

Jeg tror, Liv Signe, du har kalt dette, Svanøya naturreservat, at Norge nå har fått en perle i samlingen av verdifulle verneområder. Det kan jeg helhjertet slutte meg til.

For å si det sånn, jeg gir egentlig blaffen i om det er regn eller sol eller vind eller vær når det gjelder skog, for det er opplevelse uansett. Derfor er det kjempebra at det er gjørme her. Dette er virkelig en perle. Derfor er det en glede for meg fra denne talerstolen som er minst like fin som Stortingets, å erklære Svanøya naturreservat for åpnet!