Statsråd Aas-Hansens åpningsinnlegg på «Nordens dag i Norge: Er vi beredt i Norden?»

(Sjekkes mot framføring)

Gode venner.

Takk for invitasjonen. I dagens urolige verden er vi mer enn noen gang avhengig av nære venner og en sterk regional allianse. Den siste tidens utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen og i relasjonen mellom særlig Europa og USA understreker behovet for satsing på beredskap og samarbeid i Norden.

10. januar la regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen med tittelen «Forberedt på kriser og krig». Regjeringa legger her en ny retning for utviklingen av den sivile delen av totalforsvaret og vår sivile motstandskraft. Sammen med langtidsplanen for forsvarssektoren gir meldingen en langsiktig retning for trygghet, sikkerhet og samlet forsvarsevne.

Gjennom Totalberedskapsmeldingen følger regjeringen opp hovedanbefalingene i Totalbered­skapskommisjonens rapport. Også andre dokumenter, som stortingsmeldingen om nasjonal kontroll og digital motstandskraft (i desember 2022), Nasjonal transportplan og helseberedskapsmeldingen bidrar til oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonen.   

Totalberedskapsmeldingen presenterer tre mål for å styrke det sivile samfunnets motstandskraft: 

1. Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
2. Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
3. Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats

Alle målene dreier seg om motstandskraft høyt i krisespekteret.

Vi skal forebygge og håndtere sammensatte trusler, sikkerhetspolitisk krise, væpnet konflikt og i verste fall krig.

I totalberedskapsmeldingen framhever regjeringen nordisk samarbeid som en strategisk målsetting. Våre nordiske land deler geografisk nærhet, felles verdier og tradisjoner for samarbeid.

Det nordiske beredskapssamarbeidet har allerede flere samarbeidsplattformer og strukturer som gjør oss bedre rustet til å håndtere kriser sammen. Vi vil fortsette å utvikle og styrke disse.

Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap har bestått siden 2009 som et politisk og administrativt samarbeid. Under norsk formannskap i 2024 fikk vi en ny, felles erklæring - Haga III-erklæringen – som særlig trekker frem et forsterket sivilt-militært samarbeid, totalforsvar, sivil beredskap og motstandsdyktighet.

Konkrete områder å samarbeide om er nordiske scenarier for væpnet konflikt og kriser, deriblant sammensatte trusler, felles planlegging av vertslandsstøtte innenfor NATO, hvordan vi opprettholder leveranse av kritiske varer og tjenester til befolkningen, samt beskyttelse av sivilbefolkningen. Vi bør også jobbe for økt sivilt-militært samarbeid på tvers av landene, og felles deltakelse i sivil-militære øvelser.

NATO utvikler et nytt konsept for vertslandsstøtte. Norge er sammen med Nederland og Tyskland pilotnasjon for utvikling av minstekrav til operasjonell kapasitet. Skal vi raskt kunne ta imot og være vertskap for allierte styrker, må det sivile samfunnet, som en del av totalforsvaret, være forberedt. Det sivile samfunnet må blant annet ha tilrettelagt infrastruktur, og ha planlagt for leveranser av tjenester og varer til allierte styrker.

Dette arbeider vi med i Norge, men det er også noe vi må arbeide med i felleskap i Norden. Enkelte av utfordringene vi står overfor kan ikke løses av et land alene, men må løses i samarbeid og på tvers av landegrensene.

Vi må se på hvordan de nordiske landene kan utfylle hverandre, og bygge ned grensehindre som reduserer mobilitet i kritiske situasjoner. Det prioriteres også høyt i alle de nordiske landene å identifisere og oppdatere lover og regler som vanskeliggjør grensekryssende samarbeid, inkludert å sikre næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting, særlig i grensestrøkene. Det gjelder blant annet avtaler og lovgivning innenfor områder som skatt, arbeid, pensjon og sosiale ytelser.

Vårt samarbeid i Norden innebærer ikke tap av suverenitet, men er en styrking av vår felles evne til å beskytte våre samfunn og borgere. Ved å fortsette å stå sammen bygger vi en tryggere fremtid for hele Norden.

Takk.