Statsråd Hauglies redegjørelse for Stortinget om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21

* Sjekkes mot fremføring

President,

Jeg vil takke Stortinget for muligheten til å redegjøre for saken om feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i andre EØS-land.

Feilen har pågått over mange år – både i forvaltningen og rettssystemet – uten at dette er avdekket. Feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker.

Jeg vil gjøre det jeg kan for å opplyse Stortinget og offentligheten om alt vi vet om denne saken per nå, og få alle fakta på bordet.

Alt skal frem i lyset.

Alle steiner skal snus.

Urett skal rettes opp.

Jeg har fra første dag omtalt dette som en skandale, og det står jeg ved.

Mange mennesker har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav som følge av feilen.

Mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt.

Flere personer er dømt til fengsel, eller de har fått andre straffereaksjoner.

Dette er svært alvorlig.

Det er alvorlig fordi mennesker feilaktig har måttet tilbakebetale velferdsytelser til livsopphold.

Og noen er også dømt og straffet på uriktig rettsgrunnlag.  

Trygdemyndighetene, påtalemyndigheten og domstolene har altså bygget sine avgjørelser på en feil forståelse.

Det er alvorlig fordi det svekker tilliten til offentlige myndigheter og rettsapparatet.

Og det er alvorlig fordi det tok så mange år før alarmen gikk.

På vegne av regjeringen vil jeg be de menneskene det gjelder – og deres familier – om unnskyldning for det de har vært utsatt for.

Staten skal gjøre opp for seg.

*

Jeg vil sette ned et eksternt uavhengig granskningsutvalg.

Granskingen skal sørge for at alle fakta kommer på bordet, finne årsakene til at feilen kunne oppstå uten at den ble avdekket – heller ikke i departementet – og gi grunnlag for å dra nødvendig lærdom - med sikte på å unngå at slike feil skjer i fremtiden.

*

Nav og påtalemyndigheten er i tillegg i gang med å følge opp alle dem som har fått urettmessig tilbakebetalingskrav, og dem som urettmessig er straffedømt.

Alle som er rammet skal vite at deres sak vil bli gjennomgått og deres rettigheter ivaretatt.

Velferdsordningene våre skal praktiseres riktig.

**

President,

I den følgende redegjørelsen vil jeg først si noe om innlemmingen av EUs trygdeforordning i norsk rett, og hvordan forordningens artikkel 21 ble forstått.

Jeg vil i dag i hovedsak fokusere på prosessen knyttet til innlemmingen i 2012.

Det er imidlertid naturlig at en i det videre arbeidet også vurderer praksis før 2012.

Jeg vil deretter redegjøre kort for enkelte forhold i perioden frem til 2017.

Jeg vil så redegjøre relativt detaljert for det videre hendelsesforløpet frem til 28. oktober 2019.

Til slutt vil jeg orientere om hva vi skal gjøre nå og fremover.

*

Jeg understreker at min redegjørelse er basert på min kjennskap til saken per i dag.

Jeg kan ikke gå inn på påtalemyndigheten og domstolenes rolle i denne saken, og heller ikke hvordan straffedommene skal følges opp. Jeg vil imidlertid vise til Riksadvokatens varslede gjennomgang.

**

Ny trygdeforordning i 2012 – gjennomføring i norsk rett

Da Norge gikk inn i EØS i 1994, var trygdekoordineringen regulert i forordning 1408/71.

I 1998 la Europakommisjonen frem forslag til ny trygdeforordning, som vi i dag kjenner som forordning 883/2004.

Rådet og Europaparlamentet vedtok den nye forordningen i 2004.

Den fikk imidlertid ikke virkning for EØS-landene før åtte år senere, det vil si i 2012.

*

I tråd med rutinene for håndtering av EØS-saker, utarbeidet Arbeids- og sosialdepartementet - i samråd med berørte departementer - et såkalt EØS-notat, som skal gi en kortfattet redegjørelse for innholdet i nye forordninger.

Notatet ble lagt frem for Spesialutvalget for trygd - et interdepartementalt utvalg som ledes av Arbeids- og sosialdepartementet, og hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar sammen med berørte departementer.

Forordningen inneholdt blant annet en justering av adgangen til å ta med korttidsytelser ved sykdom under opphold i utlandet.

Denne justeringen ble ikke særskilt omtalt i EØS-notatet fra 2011.

*

Notatet tok for seg tre endringer, som innebar helt nye rettigheter og plikter:

• For det første ble forordningen utvidet til å gjelde personer som ikke har vært yrkesaktive.
• For det andre ble trygdekoordineringen utvidet til å omfatte særskilte førtidspensjonsordninger.
• For det tredje ble koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvidet til selvstendig næringsdrivende.

Spesialutvalget for trygd konkluderte med at forordningen var EØS-relevant og akseptabel.

Som kjent holder Utenriksdepartementet Stortingets Europautvalg løpende informert om EØS-saker.

EØS-notatet om den nye trygdeforordningen ble forelagt for Europautvalget i forkant av møtet i EØS-komiteen 1. juli 2011 - hvor det formelle vedtaket ble fattet.

I EØS-komiteen deltar delegasjoner fra EØS/Efta-landene og representanter fra Europakommisjonen.

*

Dagens trygdeforordning 883/2004 ble innlemmet i norsk rett med virkning for Norge fra 1. juni 2012 gjennom kongelig resolusjon 22. juni 2012.

Den nye forordningen ble innlemmet på tilsvarende måte som den forrige forordningen i 1994.

Etter forskriften skal folketrygdloven fravikes i den utstrekning det er nødvendig i henhold til trygdeforordningen.

Nav deltok i alle deler av prosessen, på lik linje med departementet.

Jeg legger til grunn av granskingen også vil se på måten forordningen ble innlemmet.

Adgangen til å motta sykepenger og andre kontantytelser ved sykdom i andre EØS-land er regulert i artikkel 21 i trygdeforordningen. Bestemmelsen lyder:

«Et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den kompetente institusjon i samsvar med lovgivningen den anvender.»

Det er viktig å merke seg at trygdeforordningen ikke innebærer et generelt pålegg til Norge om å endre folketrygdloven.

Norge står fritt til å ha egne begrensninger på adgangen til å motta trygdeytelser i utlandet – og disse gjelder fullt ut for personer som bor eller oppholder seg i land utenfor EØS.

Men for personer som bor eller oppholder seg innenfor EØS, går trygdeforordningen altså foran folketrygdloven. Det er imidlertid fortsatt adgang til å stille aktivitetskrav.

**

Jeg skal nå redegjøre for noen hovedtrekk i dialogen mellom departementet og direktoratet knyttet til innlemmingen.

Departementet sendte et brev til direktoratet 11. mai 2009 om implementering av EU-forordning nr. 883/2004, i all hovedsak om administrative forberedelser til den forestående innlemmingen.

Dette ble fulgt opp i tildelingsbrevene i påfølgende år.

*

Departementet orienterte formelt Arbeids- og velferdsdirektoratet om tidspunktet for når forordningen skulle tre i kraft for Norges vedkommende, ved brev av 23. mai 2012.

Dette ble også fulgt opp i tildelingsbrevet for 2013.

Det ble informert om at forordningen innebar enkelte endringer, og direktoratet ble bedt om å prioritere arbeidet med å forberede overgangen til ny forordning, herunder opplæringstiltak og utarbeidelse av veiledninger og rutiner.

Dette følger av direktoratets ansvar for å tolke, forvalte og iverksette lover innenfor sitt ansvarsområde.

Denne rollen er formalisert i en egen instruks om virksomhets- og økonomistyring.

Det er ingen fast praksis eller prosedyre for at departementet skal godkjenne etatens rundskriv. Det var det heller ikke i 2012.

**

Navs fortolkning av artikkel 21 i rundskriv

Navs rundskriv ble oppdatert som følge av den nye trygdeforordningen.

Det har hele tiden gått klart frem at artikkel 21 kommer til anvendelse for personer som er bosatt i andre EØS-land og i enkelte andre tilfeller.

Utfra den juridiske vurdering som nå foreligger, ble det den gang lagt til grunn en feil forståelse av artikkel 21. Den ble ikke gitt anvendelse for personer som bor og arbeider i Norge, men som for en periode oppholder seg i et annet EØS-land.

Det vil si at Nav har lagt til grunn at det utelukkende er folketrygdlovens bestemmelser som kommer til anvendelse i disse tilfellene.

Regjeringens arbeid med trygdeeksport

Eksport av trygdeytelser har stått på den politiske dagsorden i mange år.

Jeg vil derfor også si noe om regjeringens arbeid med dette.

Den daværende regjeringen satte i 2009 ned det såkalte Brochmann-utvalget, som avga sin utredning om hvordan velferdsordningene våre påvirkes av migrasjonsstrømmene, ble avgitt i 2011.

I kjølvannet av denne, ble utfordringene knyttet til trygdeeksport løftet frem i det offentlige ordskiftet.

Den nåværende regjeringen utredet på den bakgrunn rammene for trygdeeksport.

På dette grunnlaget la vi frem en stortingsmelding i 2017.

I denne meldingen, og i de interne forarbeidene, var oppmerksomheten i hovedsak rettet mot utbetalinger av trygdeytelser til personer bosatt i utlandet.

Det vil si mot trygdeeksport i egentlig forstand.

Og ikke mot personer som er bosatt i Norge, men som oppholder seg midlertidig i utlandet. I meldingen ble det imidlertid presisert at forordningen har forrang.

Jeg registrerer også at enkelte trekker fram departementets dialog med ESA i denne perioden og blant annet en sak fra 2015, som gjelder eksport av arbeidsavklaringspenger til Sverige.

Jeg vil understreke at den saken handlet om et annet saksforhold enn den feilen som nå er avdekket.

ESA gikk, etter å ha fått departementets redegjørelse, ikke videre med saken.

En sak om dagpenger har også blitt omtalt.

Denne saken gjaldt reglene om hvilket land som skal utbetale dagpenger til helt ledige, uekte grensearbeidere, og var en tolkning av den gamle trygdeforordningen.

ESA har uttalt at denne tolkningen ikke kan benyttes for tolkingen av den ny trygdeforordningen.

**

Trygderettens vurderinger og kjennelser

Trygderetten er et uavhengig, domstolslignende forvaltingsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter folketrygdloven og en rekke andre pensjons- og trygdelover.

Trygderetten har i brev av 28. oktober 2019 opplyst at det fra juni 2017 til mars 2018 ble avsagt flere kjennelser der avslag fra Nav ble henvist til ny vurdering på grunn av manglende eller feilaktig vurdering av artikkel 21.

Trygderetten mener at deres praksis ble fastlagt i løpet av denne perioden.

Samtidig opplyser de at praksis før denne perioden kan ha vært sprikende.

Etter trygderettsloven kan retten settes med fem medlemmer når rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde.

Slik jeg så langt har forstått saken, har Trygderetten etablert sin praksis uten en slik fem-medlemskjennelse, men i stedet gjennom flere enkeltkjennelser.

**

NAV Klageinstans orienterer direktoratet om Trygderettens praksis og kjennelser

Jeg vil nå beskrive hvordan Nav håndterte de første signalene fra Trygderetten om feil praksis.

Klageinstansen i Nav behandler klager og anker på etatens stønadsområder.

Klageinstansen orienterte direktoratet i brev av 29. november 2017 om at Trygderetten hadde henvist en sak til ny behandling og stilt spørsmål ved etatens rundskriv og betydningen av EØS-forordningen.

Klageinstansen viste også til at Trygderettens praksis var sprikende.

*

Direktoratet bestiller utredning februar 2018

I februar 2018 ba direktoratet NAV Klageinstans om å utrede problemstillingen nærmere.

Fra februar 2018 pågikk det er utredningsarbeid internt i NAV.

**

Trygderetten vurderer foreleggelse for EFTA-domstolen

Den 19. november 2018 skrev Trygderetten til en av klageinstansene i Nav og opplyste at retten vurderte å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen.

Trygderetten viste til at verken Arbeids- og velferdsetaten eller klageinstansen hadde tatt inn over seg Trygderettens praksis.

Fristen ble først satt til 31. januar og senere utsatt til 22. februar 2019.

*

Første henvendelse til ASD om Trygderettens vurderinger

Jeg vil nå gå gjennom utviklingen etter at Arbeids- og sosialdepartementet ble kjent med saken.

Departementet fikk en uformell henvendelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet 27. november 2018, hvor det opplyses om at Trygderetten vurderte å forelegge spørsmålet om trygdeforordningen artikkel 21 for EFTA-domstolen.

Direktoratet sendte deretter et brev til departementet 20. desember 2018.

Her viste de til at Trygderetten i flere kjennelser hadde kommet til et annet resultat enn det som fulgte av Navs rundskriv for kortere utenlandsopphold.

I brevet uttalte direktoratet at de anså regelverket som uklart og ønsket å diskutere saken med departementet.

Klageinstansen hadde inntil videre stilt behandling av innkomne klagesaker som gjaldt disse spørsmålene, i bero.

Jeg har senere fått opplyst at disse klagesakene ble stilt i bero 18. desember 2018.

**

ASD ber direktoratet om redegjørelse

Departementet ba i møte 18. januar 2019 og deretter i brev datert 24. januar direktoratet om - så snart som mulig - å gjøre rede for etatens praksis og vurdere om etatens forståelse av artikkel 21 var i tråd med forordningen.

Dette ble gjort i brev til departementet 24. januar 2019.

Direktoratets vurdering var da at artikkel 21 kommer til anvendelse også på kortvarige opphold.

Og at man fra norsk side dermed ikke kunne stanse eller avslå en kontantytelse kun på grunnlag av opphold i et annet EØS-land.

Det ble imidlertid påpekt at oppholdet må være forenlig med gjennomføring av fastsatt aktivitet og ikke kan forhindre etatens oppfølging og kontroll.

Direktoratet viste til at det ikke forelå sikre tall for hvor mange tilfeller som ville bli omfattet av endringen, men antok at endringen bare ville påvirke avgjørelser i saker med korte utenlandsopphold, og der aktivitetsplikten er oppfylt.

Direktoratet antok på denne bakgrunn at dette verken ville ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

*

ASD gir tilslutning til endret praksis

I en e-post 22. februar 2019 ga Arbeids- og sosialdepartementet sin tilslutning til en omlegging, altså slik at artikkel 21 kommer til anvendelse også på kortvarige opphold, og dette ble bekreftet i brev 5. mars 2019.

Det ble presisert at man ikke kunne stanse eller avslå en kontantytelse bare fordi personen oppholder seg i annet EØS-land.

**

Saker stanses

Departementet har fått opplyst at NAV Kontroll, som avdekker og anmelder trygdesvindel, stilte alle saker med flere kortvarige opphold i bero 25. februar 2019.  

NAV Arbeid og ytelser instruerte sine enheter om ny praksis 14. mars 2019 og ba dem sette tilbakekrevings-saker i bero.

Siste anmeldelse fra NAV Kontroll ble sendt påtalemyndigheten 23. april 2019.

Denne anmeldelsen ble departementet først kjent med 25. oktober 2019.

Direktoratet opplyste i brev til departementet 21. juni 2019 at de ville be alle NAV-kontorene om å endre praksis.

Dette ble gjort 22. juni 2019.

**

ASD informeres om uriktig praktisering vedrørende langvarige opphold

Jeg har nå redegjort for den kontakten departementet hadde med direktoratet før sommeren 2019 om korte opphold – opphold av få ukers varighet - som var den problemstillingen som da hadde blitt reist.

Jeg vil nå redegjøre for når departementet ble gjort kjent med at saken var langt mer alvorlig og omfattet det vi nå forstår som lange opphold – det vil si med lengre varighet.

Direktoratet henvendte seg til departementet i e-poster av fredag 30. august og mandag 2. september 2019 og opplyste at det i dialogen internt i Nav hadde vist seg at artikkel 21 heller ikke hadde vært vurdert ved midlertidige utenlandsopphold ut over de rent kortvarige.

Direktoratet skrev at det er stor risiko for at det er flere som har fått til dels store tilbakekrevings-saker og uriktige straffedommer mot seg.

Direktoratet påpekte samtidig at dette var noe de ikke hadde orientert departementet om tidligere.

Så langt jeg kjenner til, er dette altså første gangen departementet blir kjent med saken at det kunne foreligge domfellelser som følge av feil lovanvendelse- og ikke bare i Nav.

*

Direktoratet ønsket et møte med departementet så snart som mulig, da spørsmålet ville kunne få betydning for et større antall saker og med større konsekvenser enn tidligere antatt.

Dette gjaldt saker som anmeldes til politiet. 

*

Første møte om saken mellom departementet og direktoratet fant sted fredag 13. september.

I møtet redegjorde direktoratet for status og problemstillinger i saken, også ut over den informasjonen som tidligere var sendt.

Videre reiste direktoratet spørsmål og ga uttrykk for tvil om det forelå en rettsanvendelses-feil.

De ville imidlertid så snart som mulig anmode påtalemyndigheten om at pågående saker ble stilt i bero.

Den siste saken gikk for retten 16. september 2019.

*

Mellom 17. og 19. september sendte direktoratet brev til politidistriktene med anmodning om å stille i bero sakene som var anmeldt, men der det ennå ikke var tatt ut tiltale eller berammet rettsmøter.

Den 26. september var det etter det jeg har fått opplyst uformell kontakt mellom NAV Kontroll og Riksadvokatembetet om saken.

I forbindelse med direktoratets arbeid med å klargjøre hva som er en korrekt forståelse av trygdeforordningen artikkel 21, ble det avholdt ytterligere tre møter mellom departementet og direktoratet om saken, 18. oktober, 22. oktober og 25. oktober.

Det siste møtet var mellom Sigrun Vågeng og meg.

**

Arbeids- og velferdsdirektoratet konkluderer med feil rettsanvendelse for kort- og langvarige opphold

Basert på en ny juridisk gjennomgang datert 27. oktober 2019 konkluderte Arbeids- og velferdsdirektoratet med at tidligere rettsanvendelse ved opphold i et EØS-land ikke har vært riktig – uavhengig av lengden på oppholdet.

I saker som omfattes av EØS-forordningen, må kravet i folketrygdloven om opphold i Norge forstås som opphold i Norge eller i et annet EØS-land.

Øvrige vilkår for ytelsene må fremdeles være oppfylt.

*

Omfang av feil praktisering

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår foreløpig at feil praktisering av EUs trygdeforordning artikkel 21 gjelder om lag 2400 saker der det er krevd penger tilbake.

Direktoratet har per i dag ikke oversikt over antall saker der søknad om ytelse urettmessig er avslått under henvisning til opphold i et EØS-land.

Det mest alvorlige i saken er at Nav etter 2012 har anmeldt i overkant av 100 personer for trygdesvindel for å ha oppgitt uriktige opplysninger.

Så langt jeg nå har kjennskap til, har domstolene avsagt dom i om lag 50 saker, men dette tallet kan øke.

Det ser ut til at 36 personer har fått ubetinget straff eller har sonet fengselsstraff.

Vel 50 anmeldelser ble utsatt etter utsending av brevene til politidistriktene i september 2019.  

Det er åpenbart at saken har fått store konsekvenser for alle dem som er berørt.

**

Behandlingstiden i ASD fra varsling til offentliggjøring

Saken er alvorlig.

Da departementet ble kjent med alvorlighetsgraden, forsikret Nav oss om at disse sakene ble stilt i bero og påtalemyndigheten ble varslet.

Det ble samtidig satt i gang en ny juridisk vurdering for å klarlegge om offentlige myndigheter faktisk hadde unnlatt å følge norsk lov.

Parallelt pågikk det et arbeid i Nav for å få bedre oversikt over sakens omfang.

Hvorfor tolkningen av artikkel 21 – så langt vi kan se – ikke har vært problematisert slik at feilen har blitt fanget opp, er noe jeg håper granskningen vil gi oss svar på.

Det var nesten ikke til å tro at dette kunne være en systemsvikt, også utover Nav.

Når vi nå har fått komplekset opp i lyset, er det lett å se at flere spørsmål burde vært reist – fra flere hold – for lenge siden. 

**

Mange har etter at saken ble kjent rettmessig stilt spørsmålet:

Hvordan har en så alvorlig feil i forståelsen av trygdeforordningen kunnet skje?

Og hvorfor har ikke feilen blitt fanget opp – og da i sin fulle bredde – tidligere?

Det er etablert flere institusjoner og rutiner som skal sørge for at nettopp slike feil ikke skal forekomme – og hvis de skjer, så skal de fanges opp.

*

I ettertid: Det tok lang tid før systemet klarte å fange opp denne feilen.

Derfor er det viktig at alle instanser og aktører som er involvert – jeg og mitt eget departement inkludert – nå gjør det vi kan for å bidra til at svarene kommer på bordet.

**

Videre oppfølging fremover

President,

Jeg er opptatt av at staten skal rydde opp og gjøre opp for seg overfor dem som er urettmessig straffet og/eller som har fått urettmessige krav om tilbakebetaling eller på annen måte ikke har fått det de har krav på.

Flere instanser er nå i gang med en full gjennomgang av sakene.

Jeg vil nå først si noe om det arbeidet som er satt i gang for å rydde opp i de feil som er begått.

Deretter vil jeg si noe om hvordan vi skal sikre oss at praksis fremover i tid blir riktig på dette området.

Jeg vil også si noe om enkelte andre forhold som jeg mener det er nødvendig å vurdere.

*

Gjennomgang av tidligere saker

Direktoratet har satt ned en innsatsgruppe som nå gjennomgår alle tidligere saker tilbake til 2012.

Saker der feil forståelse av trygdeforordningen kan ha vært avgjørende for å avslå, stanse eller kreve tilbake ytelser, prioriteres.

Det er nødvendig å vurdere hver enkelt sak på nytt. Det må også vurderes om de øvrige vilkårene for å motta eller beholde ytelsen var oppfylt, som plikten til å gjennomføre aktiviteter og avtaler med helsepersonell, Nav og arbeidsgiver.

Det er fortsatt en betydelig usikkerhet knyttet til hvor mange personer som er omfattet, og det er for tidlig å si noe nærmere om hvem som vil ha krav på trygdeytelser eller kompensasjon for urettmessige tilbakebetalingskrav.

Resultatet av gjennomgangen av den enkelte sak vil kunne bli full omgjøring, delvis omgjøring eller opprettholdelse.

Feilen kan også ha betydning for andre forhold.

Dette er et omfattende arbeid som vil ta noe tid.

*

Ansatte i Nav gjør nå en stor jobb for å rydde opp og har begynt å kontakte dem det gjelder.

Informasjon om hvor man kan henvende seg, dersom man tror at man er berørt av feilen, er lagt ut på Navs hjemmesider.

De som urettmessig har betalt tilbake, vil få utbetalt stønaden de har krav på.

Disse sakene skal altså behandles av Nav.

Regjeringen vil lage en ordning med fri rettshjelp for dem som ønsker å klage på Navs nye vedtak.

Justisdepartementet, som har ansvar for ordningen med fri rettshjelp, vil i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet se nærmere på hvordan denne rettshjelpen skal innrettes.

Regjeringen vil også lage en ordning med fri rettshjelp til personer som fremmer erstatningskrav som følge av den feilaktige tolkningen av EØS-regelverket.

Regjeringen vurderer opprette en særskilt erstatningsordning som sikrer at de som er rammet skal få en så enkel og rask behandling som mulig.

Regjeringen vil vurdere nærmere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning og rammene for den.

*

Håndtering av saker i straffesporet

Riksadvokaten har orientert om at han er i kontakt med Gjenopptakelseskommisjonen og med påtalemyndigheten om oppfølging overfor dem som er straffet basert på feil forståelse av regelverket.

Gjenopptakelseskommisjonen kan veilede den som ønsker å gjenåpne en straffesak og har også anledning til å oppnevne offentlig forsvarer.

Behandling av nye saker

I tillegg til å rydde opp i de feil som er begått, er det avgjørende at Arbeids- og velferdsetaten fremover i tid behandler alle saker etter ny praksis.

Fremtidig praksis må også få tydelig frem at selv om etaten ikke kan stanse eller avslå sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kun fordi brukeren oppholder seg i et annet EØS-land, må brukeren fortsatt følge opp alle plikter som er knyttet til mottak av ytelsen.

Endringen betyr med andre ord ikke at det er fritt frem å ta med seg en ytelse ut av landet.

*

Departementets oppfølging

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å rapportere særskilt om oppfølgingen av saken. Rapporteringen skal omfatte følgende forhold:

• Hvordan direktoratet vil håndtere disse sakene videre. Jeg har bedt om en plan for håndtering av tidligere og pågående saker, spesielt overfor berørte, og
• Hvordan direktoratet vil sikre at korrekt praktisering blir tydeliggjort og implementert i etaten

Det er en viktig oppgave for Nav å gå gjennom alle saker hvor det kan være gjort feil.

Jeg vil følge utviklingen og omfanget av arbeidet.

Det gjelder naturlig nok også et eventuelt behov for ekstra midler, hvilket også gjelder for Trygderetten.

Regjeringen tar sikte på å komme med et forslag førstkommende fredag.

Jeg har i tillegg bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om en grundig redegjørelse for hvordan de jobber med EØS-forordninger.

Jeg har bedt om en vurdering av etatens kompetanse til å sikre at praksis er i tråd med regelverket.

**

Andre mulige læringspunkter

Det er avgjørende at rettsanvendelsen på trygdeområdet er i tråd med Norges EØS-forpliktelser.

Departementet vil vurdere om det bør etableres en kvalitetssikringsmekanisme for å sikre nødvendig oversikt over rettsutviklingen i EU og EØS-området.

Etablering av en slik mekanisme vil i tilfelle bli gjort i nært samarbeid mellom blant annet Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Trygderetten, Utenriksdepartementet og Regjeringsadvokaten.

Departementet vil i den forbindelse se på egen kompetanse.

*

Selv om forordningen har vært innlemmet i norsk rett,  har denne saken vist at regelverket ikke har vært tilgjengelig nok.

Trygdelovgivningen bør gi bedre veiledning, både til medlemmene av folketrygden og til profesjonelle aktører.

Jeg har derfor allerede bedt om at departementet går i gang med å se på hvordan dette best kan løses.

*

Sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som gjennomgår utredning, behandling og arbeidsrettede tiltak med sikte på beholde eller skaffe seg arbeid.

Den nye praktiseringen vil trolig medføre at flere vil oppholde seg i korte eller lengre perioder utenfor Norge mens de mottar disse ytelsene.

God oppfølging av mottakerne er viktig for å bidra til kortest mulig periode på stønader og for å ivareta legitimiteten til våre velferdsordninger.

At en mottaker er i utlandet, kan gi praktiske utfordringer for god og tett oppfølging.

Jeg vil derfor vurdere om regler i folketrygdloven bør justeres, eller om det er behov for andre endringer for å sikre like god og tett oppfølging av alle som mottar sykepenger og arbeidsavklaringspenger, uavhengig av hvor i EØS-området de oppholder seg. 

**

Ekstern gjennomgang av saken

President,

Vi må kunne ha tillit til at regelverkene i velferdsordningene våre blir praktisert korrekt.

For meg er det viktig at vi får en åpen og god gjennomgang av saken.

På grunn av sakens alvor vil jeg be et eksternt utvalg granske saken for å avdekke hvordan en feiltolkning kan ha oppstått og blitt videreført i så lang tid – både i trygdeforvaltningen og i straffesakssporet.

*

Det vil være naturlig å gå tilbake til inkorporering og implementeringen av forordningen i 2012, men det vil også være naturlig å vurdere praksis før 2012.

I tillegg vil det være naturlig med en gjennomgang av behandlingen i Arbeids- og velferdsetaten og i departementet fra Trygderetten avga den første kjennelsen som gikk mot Navs tolking.

Granskingen vil kunne se på både etatens tolkning og praksis, men også departementets arbeid med innlemmelsen av forordningen i 2012 og etatens oppfølging i etterkant.

I en slik ekstern gjennomgang vil jeg legge frem den dokumentasjonen og de vurderingene jeg har om saken.

*

Jeg vil legge vekt på at den eksterne gjennomgangen også gir et grunnlag for læring, slik at vi får gode forslag til eventuelle forbedringer i arbeidet med å inkorporere og implementere EØS-lovgivning samt andre læringspunkter.

Arbeidet er omfattende og komplisert.

Jeg legger likevel til grunn at vi må raskt i gang med arbeidet med sikte på at dette foreligger i løpet av første halvår 2020.

Parallelt med denne gjennomgangen har derfor arbeids- og velferdsdirektøren bedt Internrevisjonen i Nav om å utarbeide en rapport om etatens oppfølging av forordningen, for å få vurderinger som kan gi grunnlag for forbedringer som kan iverksettes relativt raskt.

**

President,

Min redegjørelse her i dag er basert på det vi så langt har oversikt over i saken.

Jeg kan ikke utelukke at det vil komme flere fakta og nye spørsmål på bordet – blant annet som følge av granskingen – også om de sakene jeg har redegjort for.

Jeg vil imidlertid forsikre om at staten skal gjøre opp for seg overfor dem som er uskyldig straffeforfulgt og dømt - overfor dem som har måttet betale tilbake ytelser de hadde rett til å motta og overfor dem som på annen måte ikke har fått det de har krav på.

Alle det gjelder vil bli kontaktet av Nav.

*

President,

De siste dagene har flere av de som er rammet fortalt sin historie, og gitt saken et ansikt.

Historiene gjør sterkt inntrykk på meg.

De som er rammet har blitt utsatt for alvorlige feil fra trygdeforvaltningen, påtalemyndighet og domstoler.

Vi har hørt hvordan straffedommer påvirker folks liv på en alvorlig måte.

*

President,

Til dem som er rammet, vil jeg si unnskyld.

Nå skal vi rydde opp.

Vi må lære av denne saken for å hindre at noe lignende kan skje igjen.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at vi tar lærdom av denne saken.

***

Statsrådens sluttinnlegg i Stortinget 5. november

President,

Igjen vil jeg takke Stortinget for at jeg fikk anledning til å redegjøre om denne alvorlige saken.

Mange har stilt meg kritiske og gode spørsmål.

Det forstår jeg.

Det er en svært alvorlig sak – med store konsekvenser for enkeltmennesker.

Det er en skandale at offentlige myndigheter har anvendt loven feil.

Mennesker har blitt urettmessig dømt og straffet.

*

Min redegjørelse i dag har tatt utgangspunkt i det jeg nå har kjennskap til.

Jeg verken kan eller vil utelukke at arbeidet som nå pågår - både i trygdeforvaltningen og i rettssystemet - og den varslede granskingen - fører til at det kommer flere fakta og nye spørsmål på bordet – også om de sakene jeg har redegjort for her.

Jeg understreker igjen at staten skal gjøre opp for seg overfor dem som er rammet.

Det er fortsatt en betydelig usikkerhet knyttet til hvor mange personer som er omfattet.

Arbeidet er allerede i gang, og de første er alt kontaktet.

*

Jeg har bedt direktoratet om en plan for håndtering av tidligere og pågående saker.

Jeg har bedt direktoratet om en redegjørelse om hvordan etaten jobber med EØS-forordninger.

Jeg har bedt om en vurdering av etatens kompetanse til å sikre at praksis er i tråd med regelverket.

*

Riksadvokaten har orientert om at han er i kontakt med Gjenopptakelseskommisjonen og med påtalemyndigheten om oppfølging overfor dem som er urettmessig straffet.  

Regjeringen vil alt førstkommende fredag fremme et tilleggsnummer til statsbudsjettet, slik at både Nav og Trygderetten blir styrket for å håndtere dette arbeidet.

** 

Hva gjør Regjeringen videre?

President,

Kort oppsummert: regjeringen vil ta en rekke grep både overfor de som er rammet, og for å hindre at noe lignende kan skje igjen.

Regjeringen vil etablere ordninger med fri rettshjelp både for dem som vil klage etter den nye behandlingen i Nav, og for personer som fremmer erstatningskrav.

Regjeringen vil vurdere å opprette en særskilt erstatningsordning for de som er rammet, for å sikre at de får en så enkel og rask behandling som mulig.

Jeg vil vurdere om det skal etableres en særskilt kvalitetssikrings-mekanisme med formål å sikre at vi har nødvendig oversikt over rettsutviklingen i EU og EØS-området på trygdeområdet.

Jeg vil vurdere om folketrygdloven bør endres, slik at det i loven blir klarere i hvilke tilfeller EØS-retten mv. har forrang over nasjonal lovgivning.

Jeg vil også vurdere om det er behov for andre endringer i folketrygdlovens bestemmelser om blant annet aktivitetskrav og rett til oppfølging for de som mottar sykepenger og arbeidsavklaringspenger, uavhengig av hvor i EØS-området de oppholder seg.    

*

President,

Vi må kunne ha tillit til at velferdsordningene våre blir praktisert riktig.

På grunn av sakens alvor vil jeg be et eksternt utvalg granske saken for å avdekke hvordan en feiltolkning kan ha oppstått og blitt videreført i så lang tid – både i trygdeforvaltningen og i straffesakssporet.

Jeg vil legge vekt på at den eksterne gjennomgangen også gir et grunnlag for læring, slik at vi får gode innspill til eventuelle forbedringer i arbeidet med å inkorporere og implementere EØS-lovgivning samt andre læringspunkter.

Granskningen skal også gi et grunnlag for læring, og gi gode innspill til eventuelle forbedringer i arbeidet med å inkorporere og implementere EØS-lovgivning.

*

President,

Jeg vil understreke at omfanget av denne feilen nesten ikke er til å tro.

Det tok lang tid før feilen ble avdekket.

Flere spørsmål burde vært reist tidligere.  

Alt skal frem i lyset.

Urett skal rettes opp.

Alle som er utsatt for urett, må få oppreisning.

***