Statsråd Mehls innlegg på pressekonferansen om kriminalisering av skadelige påvirkningsoperasjoner i Norge

(Innlegget på pressekonferansen er KI-transkribert og manuelt kvalitetssjekket)

Velkommen!

Regjeringen legger i dag fram et forslag om en ny bestemmelse i straffeloven. Vi vil gjøre det ulovlig for fremmede makter å drive med påvirkningsoperasjoner i Norge.

Norge er et fritt demokrati. Vårt primære forsvar mot desinformasjon og andre former for utilbørlig påvirkning fra fremmede makter har vært motinformasjon og en fri og åpen debatt. Sånn skal det fortsatt være. Men når sånne påvirkningsoperasjoner tar en så alvorlig form at betydelige samfunnsinteresser står på spill, så må samfunnet også ha et strafferettslig vern.

Vi vet at fremmede autoritære stater prøver å påvirke oss for å tjene sine egne interesser. Spionasje og sabotasje mot Norge er ulovlig i dag. Men vi vet også at fremmede stater bruker stadig nye metoder som vil skade grunnleggende interesser i Norge, og som det har vært vanskelig å beskytte samfunnet mot, blant annet på grunn av hullet i lovverket.

PST peker blant annet på at Russland og Kina kan være land som vil gjennomføre påvirkningsvirksomhet i Norge, og etterretningstjenesten viser til hvordan påvirkningsoperasjoner kan være en del av Russlands informasjonskrigføring mot Vesten. Derfor vil regjeringen endre straffeloven, straffeprosessloven og politiloven, sånn at PST kan forebygge, oppdage og stoppe påvirkningsoperasjoner som er ment for å skade Norge.

Påvirkningsoperasjoner kan være en trussel mot nasjonal sikkerhet og andre grunnleggende nasjonale interesser. Noen kan ønske å spre feilinformasjon, som falske nyheter, eller bilder og videoer som er manipulert med kunstig intelligens. Noen kan forsøke å påvirke en bestemt avgjørelse, eller utformingen av politikk. Og ofte så er dette helt vanlige og legitime aktiviteter i et fritt demokrati, men noen ganger kan en fremmed etterretningstjeneste ønske å gjøre det bevisst for å for eksempel påvirke valg, polarisere oss, eller destabilisere vårt demokrati og landet vårt.

Det kan være et bevisst ønske om å svekke folks sin tillit til pressen, til offentlige myndigheter eller til andre viktige samfunnsinstitusjoner. På den måten så kan det også i verste fall svekke Norges nasjonale sikkerhet, vår forsvarsevne og vår evne til å håndtere kriser.

Et konkret eksempel gjelder den russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget i 2016. I forbindelse med valget organiserte russiske aktører politiske demonstrasjoner flere steder i USA. Arrangementene ble promotert på falske Facebook-profiler, som utgav seg for å være amerikanske aktivister. Den type fordekt virksomhet fra russisk side for å forsterke eksisterende konfliktlinjer kan være veldig samfunnsskadelig. Og lovforslaget vil gjøre det straffbart å bidra i slik virksomhet.

Folk i Norge er i dag godt rustet til å stå imot desinformasjon og konspirasjonsteorier, ifølge Ytringsfrihetskommisjonen. Det er bra, og det er fordi vi stoler på hverandre, og vi er et åpent samfunn. Vi må fortsette å være kildekritiske og flinke til å sjekke om, for eksempel, det vi leser på nettet er riktig. Og på den måten så er også hver og en med på å skape et mer motstandsdyktig samfunn. Men fremtiden kommer også til å stille oss overfor nye utfordringer. Vi ser, for eksempel, hvor fort kunstig intelligens har utviklet seg bare det siste året. De fleste i Norge får mye informasjon gjennom sosiale medier, og den type verktøy kan utnyttes av fremmede stater i påvirkningsoperasjoner som er ment for å skade oss.

Vi er også i en ny tid etter angrepet på Ukraina. Det er en krig i Europa, og etterretningsaktiviteten mot Norge er omfattende. Etterretningstrusselen har økt fra vårt naboland Russland. Russland har blitt stadig mer isolert fra verden på grunn av sanksjoner og innreiserestriksjoner. De bruker mange metoder for å få innflytelse, for eksempel for å skape uro, påvirke forsvars- eller sikkerhetspolitikk, eller for å sette folk opp mot hverandre i land som Norge. Det er også grunnen til at vi trenger nye verktøy.

Vi la fram et forslag om at vi i PST vil ha flere hjemlige til å søke i og lagre informasjon fra åpne kilder for å forebygge fremmed etterretning og terror for etter drøyt år siden. Nå foreslår regjeringen altså nye lovbestemmelser som gir PST mulighet til å oppdage flere saker som kan skade Norge. De vil også få mulighet til å bruke tvangsmidler, skjulte tvangsmidler, i flere typer saker.

Mer konkret så vil de nye bestemmelsene i straffeloven gjøre det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen. Forutsetningen er at virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser. Det er de mest alvorlige formene for påvirkningsoperasjoner vi vil kriminalisere. De skjer stort sett digitalt og i det skjulte, og regjeringen foreslår derfor at PST skal kunne bruke skjulte tvangsmidler, slik som dataavlesning, for å etterforske brudd på de foreslåtte straffebestemmelsene og for å avverge eller forebygge grove overtredelser.

Det har tatt tid å gjøre denne jobben. Det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å være grundige for å balansere hensynet til nasjonal sikkerhet opp mot andre viktige verdier i Norge, sånn som ytringsfriheten og friheten til å uttale seg i den offentlige debatten og om det politiske systemet som er en viktig del av ytringsfriheten.

Lovforslaget ble opprinnelig sendt på høring av Høyre, Venstre og KrF-regjeringen. Det første forslaget fikk kritikk for å være for vagt og vidtrekkende, og for at det kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, og det ble også kritisert for forslaget om å åpne for bruk av skjulte tvangsmidler på den måten som var lagt frem. Dette er en kritikk regjeringen har tatt på stort alvor, og vi har derfor stramma forslaget inn. Vi legger frem et lovforslag som vi mener kommer høringsinnspillene betydelig i møte. Og da vil jeg særlig peke på tre endringer fra det opprinnelige som var på høring:

For det første har vi klargjort at noen må opptre på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretning for å rammes, og det er derfor tydeligere at ikke enhver form for samarbeid vil være tilstrekkelig. For det andre har vi tatt inn et vilkår om at påvirkningsaktiviteten må kunne skade betydelige samfunnsinteresser, og dermed heve terskelen for når straffansvaret kan tre inn. For det tredje skal skjulte tvangsmidler ved forebygging bare brukes i tilfeller ved undersøkelse av om noen forbereder en grov overtredelse.

Det er viktig for regjeringen at rettssikkerhetsgarantiene knytta til skjulte tvangsmidler gjelder på vanlig måte. Derfor skal domstolene på forhånd godkjenne at PST tar i bruk skjulte tvangsmidler i den enkelte sak, og EOS-utvalget skal, som vanlig, kontrollere PSTs bruk av slik metoder i etterkant.

Oppsummert så mener vi at forslaget vil i varet ta hensyn til ytringsfriheten av personer på en god måte, og gi PST nødvendige hjemler til å beskytte grunnleggende interesser for Norge.

Takk for oppmerksomheten.