Statsråd Mehls innlegg på totalberedskapskonferansen til NTL og NOF

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen!

Jeg vil begynne med å takke NTL for muligheten til å møte så mange av dere medlemmer i LO, NTL og Norges offisers- og spesialistforbund. Det er veldig fint å få møte så mange tillitsvalgte innen justis-, beredskap- og forsvarssektoren.

Denne konferansen har totalberedskap som hovedtema, og jeg er særlig opptatt av risikobildet i Norge og betydningen av totalberedskapen i årene fremover.

Enkelt forklart, handler det om den virkeligheten vi til enhver tid står ovenfor, og hvordan vi som samfunn håndterer den. Et nøkkelord her er nettopp beredskap – over hele landet.

Selv om beredskap og totalforsvar alltid er relevante tema for arbeidet dere gjør til daglig, er det dessverre enda mer aktuelt nå, i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i.

Statens aller mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere. Det betyr trygghet uansett hvor du bor, i hele Norge.

Det er nå mer enn to og et halvt år siden Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina. Konsekvensene for sikkerhet og beredskap har vært enorme, også her i Norge. Trusselbildet vi befinner oss i er komplekst og krevende, og det er helt nødvendig at vi blir mer motstandsdyktige mot det risikobildet vi står ovenfor.

Etter den kalde krigen ble krigsplanlegging innen samfunnssikkerhet nedprioritert til fordel for mer sannsynlige fredstidshendelser. I lys av det sikkerhetspolitiske bildet er det nå nødvendig å gi dette arbeidet en fornyet interesse.

Senere i år vil regjeringen legge fram en totalberedskapsmelding for Stortinget, som vil følge opp hovedanbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen. Totalberedskapsmeldingen vil sammen med ny langtidsplan for forsvarssektoren bidra til å styrke både totalforsvaret og beredskapen, øke vår nasjonale kontroll og peke ut den retningen vi må ta for å trygge Norge ytterligere.

Samfunnet må være forberedt på at det verste kan skje. Det kan i verste fall være en situasjon der artikkel 5 blir utløst. Det kan også være en kombinasjon av sammensatt virkemiddelbruk, som for eksempel cyberangrep på kritiske samfunnsområder som energi og telekommunikasjon.

Hovedperspektivet i Totalberedskapsmeldingen vil være et taktskifte der befolkning, næringsliv, de frivillige og myndighetene lokalt og nasjonalt må være forberedt på alvorlige hendelser øverst i krisespekteret, og i verste fall krig.

For at vi skal klare en slik oppgave, er det viktig at vi jobber systematisk med samfunnssikkerhet, nasjonal sikkerhet og totalforsvar. Vi må sikre at de totale ressursene våre utnyttes på best mulig måte, og at vi er rigget for de mange utfordringene vi som samfunn står ovenfor, både nå og i fremtiden.

Jeg vil spesielt trekke fram tre områder hvor vi må gjøre mer for å øke sikkerheten på tvers i samfunnet.

For det første så starter bedre sikkerhet med økt bevissthet – at flere blir klar over hva som kan skade rikets sikkerhet og hvordan virksomheter og andre kan beskytte seg bedre. Vi må derfor skape en felles situasjonsforståelse på tvers i samfunnet.

For det andre så møter vi stadig nye trusler. Derfor trenger vi nye, moderne og treffsikre verktøy, i form av ny teknologi, for å være sterkere enn de som truer oss.

For det tredje må vi samordne innsatsen på sivil side, i dialog med forsvarssektoren, for å få mest mulig kraft ut av pengene og ressursene våre. Det sivile samfunnet sin understøttelse av forsvarets behov er særlig viktig.

***

Noe av det første vi gjorde da vi kom i regjering var å sette ned en Totalberedskapskommisjon og Forsvarskommisjonen. Vi ønsket en grundig gjennomgang for å se på hvordan de samlede beredskapsressursene i Norge kan benyttes best mulig.

Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen utfyller hverandre på en god måte, og gir oss et solid og viktig grunnlag for det viktige arbeidet vi har med å sikre at Norge fortsatt skal være et av verdens beste og tryggeste land å bo i, selv om verden rundt oss endrer seg, og selv om vi lever i en spent sikkerhetspolitisk situasjon.

Flere av forslagene til Totalberedskapskommisjonen går på å trekke flere aktører inn i samarbeidet, deriblant å styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen og styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner.

Andre forslag fra Totalberedskapskommisjonen er direkte eller indirekte knyttet til kommunens beredskapsarbeid. Det dreier seg som nevnt om å styrke lokalt og regionalt nivå, å samarbeide på tvers av sektorer, å sikre felles situasjonsforståelse samt videreutvikling av grunnberedskap og infrastruktur, for å nevne noe.

***

Det er bakgrunnen for at regjeringen allerede har tatt, og vil ta, flere viktige grep i arbeidet med samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Det er grep som berører både sivil og militær sektor, offentlige og private aktører.

Regjeringen har sendt på høring forslag om nye lovbestemmelser for sivil arbeidskraftberedskap i sikkerhetspolitisk krise og krig. Dersom Norges selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan det utløse behov for sivil arbeidskraft, og vi er da avhengig av alle landets ressurser – både de militære og de sivile.

Det er menneskene som utgjør bærebjelken i totalforsvaret, og som avgjør hele samfunnets evne til å fungere i krise og krig. Lovforslaget er en del av forberedelsene til en situasjon jeg aldri håper vi kommer i. Vår jobb er likevel å være så forberedt som mulig om en slik situasjon skulle oppstå. Departementet er nå i gang med å vurdere høringsinnspillene, og jeg vil takke for alle som har sendt inn gode innspill til lovforslaget.

Jeg vet at dette lovforslaget er noe mange i fagforeningene har vært opptatt av, og det er bra at vi har fått gode innspill til lovforslaget vi hadde på høring. I lovforslaget foreslår vi rammer for regulering av arbeidslivet i nettopp den aller mest ekstraordinære unntakstilstanden, og derfor ligger det ekstraordinære virkemidler i forslaget. Vi er heldigvis ikke vant til å måtte forestille oss slike situasjoner, men for å være godt forberedt, må vi klare det. Jeg mener det er viktig og riktig å få dette raskt på plass. Vi håper vi aldri kommer i en slik situasjon som vi her snakker om, men vi vet ikke om det skjer og vi vet ikke når det skjer.

***

Håndtering av komplekse kriser krever både nasjonale og kommunale løsninger. En sentral side av dette er derfor hvordan kommunesektoren kan og skal bidra til nasjonal totalberedskap.

Kommunene er grunnsteinen i den nasjonale totalberedskapen. Absolutt alt i det norske samfunnet bygges nedenfra. Et hovedprinsipp i alt beredskapsarbeid er nærhetsprinsippet – altså at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Alle hendelser skjer hos dere, i en kommune.

Helt siden jeg begynte med politikk har jeg vært opptatt av at det er de som har skoen på, så å si, som vet hvor den trykker. Det er innbyggerne, lokale folkevalgte og dere som jobber med de lokale utfordringene og håndtering som kjenner dette best.   

Noe vi aldri kan slutte med, er arbeidet med å kartlegge risikoer og sårbarheter som finnes i alt vi gjør og alt vi har, slik at kommunene får en best mulig oversikt over det som er viktig å beskytte. Når en krise inntreffer, skal den bli møtt med ressurser. Da skal beredskapsressursene være tilgjengelige, over hele landet. Regjeringen har prioritert, og vil fortsette å prioritere, å løse beredskapsoppgaver i lokalt.

Nasjonale planer skal fortsette å reflektere kommunenes viktige rolle. Også på dette området skal vi ta landet i bruk. Robuste lokalsamfunn med høy kompetanse og bevissthet, er helt grunnleggende i et beredskapsøyemed.

Det er derfor helt avgjørende at både frivillige, offentlige og private aktører deltar i planlegging og øvelser.

***

I risikobildet Norge står ovenfor spiller også politiet en viktig rolle i Totalforsvaret, og vi må sørge for at de har gode verktøy når de skal drive etterretning for å avdekke trusler mot samfunnet vårt.

Regjeringen har allerede fulgt opp behovene for et moderne rammeverk for virksomheten til Politiets sikkerhetstjeneste gjennom å legge fram to sentrale lovproposisjoner. Det ene er nye lovhjemler for informasjon fra åpne kilder og PSTs etterretningsmandat, som ble vedtatt av Stortinget i mars i fjor. Det andre er at regjeringen har fått flertall for sitt lovforslag, som gjorde at fra 1. juli i år vil det være straffbart å bidra til skadelige påvirkningsoperasjoner. Begge disse bidrar ytterligere til å gi PST et oppdatert og moderne rammeverk i sitt arbeid.

***

Regjeringen har også lagt frem Norges første lov om digital sikkerhet, som trådte i kraft i fjor. Den stiller krav til sikkerheten i virksomheter som har en særlig betydning for samfunnet. Regjeringen har i tillegg lagt fram, og Stortinget har vedtatt, en stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft.

Risikobildet i Norge er i stadig og rask endring. Vi ser også en økning i radikalisering og ekstremisme. Tidligere i år mottok vi en rapport fra Ekstremismekommisjonen, som regjeringen har satt ned. Denne rapporten vil gi grunnlag for å vurdere nye tiltak for å forebygge og forhindre voldelig ekstremisme og terror.

Vi har også fulgt opp arbeidet fra arbeidsgruppen som foretok en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet ved at vi før påske la frem stortingsmeldingen «Brann- og redningsvesenet — Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet».

Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge og en viktig del av totalforsvaret. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp både i byene og i distriktene. Gjennom retningen som denne meldingen setter, vil vi se mange viktige tiltak som skal bidra til at brann- og redningsvesenet er enda bedre rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer.

***

Når en krise inntreffer, oppstår det gjerne en kaotisk situasjon og informasjonsbehovet er stort. Som en del av det sivile beskyttelseskonseptet er rettidig befolkningsvarsling med høy dekningsgrad sentralt. Tid er nesten alltid en kritisk faktor.

Regjeringen har på rekordtid derfor etablert et nytt system for Nødvarsel til mobiltelefonen for befolkningen, som ble operativt i 2023. Den positive effekten av dette systemet så vi tydelig under ekstremværet «Hans», som var en av de første hendelsene der Nødvarsel ble tatt i bruk.

Å ha et slikt verktøy for de som jobber med beredskap – å kunne varsle befolkningen i løpet av få sekunder om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse – er helt uunnværlig.

Nødvarsel er et betydelig løft for beredskapen i Norge!

Med det risikobildet Norge står ovenfor i dag, er også evakuering til trygge oppholdssteder og arbeidet med å styrke befolkningens egenberedskap sentralt. Rask evakuering og en godt forberedt befolkning bidrar positivt til landets samlede beredskap og sørger for at hjelpen kommer frem til de som trenger det mest i en krisesituasjon.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og kommunene med sine planverk har en sentral rolle i det sivile beskyttelseskonseptet. DSB skal i samråd med andre relevante aktører sørge for at det årlig gjennomføres en egenberedskapskampanje for å minne befolkningen om å sikre egne elementære behov når en krise inntreffer.

Egenberedskap er viktig for å sikre evne til å kunne stå i krevende situasjoner. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, lokalsamfunn og befolkning. I situasjoner høyt i krisespekteret må samfunnet være forberedt på kortere eller lengre bortfall av kritiske varer og tjenester.

Viktigheten av egenberedskap, og hvordan befolkningen må være forberedt på å håndtere hendelser og kriser blir bare viktigere i årene fremover. DSB lanserte oppdatere egenberedskapsråd i mai i år. Nå anbefaler DSB at hver og en av oss har egenberedskap til å klare seg selv i syv dager. Rådene har blitt mer detaljerte og det har kommet inn noen nye temaer knyttet til felles egenberedskap og psykisk hele i kriser. Dette vil bidra til vår felles motstandsdyktighet.

***

Det er viktig for meg å poengtere at grunnberedskapen generelt er god i Norge. Den er bygd opp og holdt i stand over generasjoner av folk og av fellesskap. Dette er noe av det aller fineste med Norge, og som jeg personlig har stor respekt for.

***

Når krisen inntreffer er vi avhengige av at noen handler og tar grep og dette treffer dere ansatte i justis-, beredskap- og forsvarssektoren. Norge er heldigvis et motstandsdyktig samfunn, rikt på menneskelige, økonomiske og materielle ressurser. Dette er et godt utgangspunkt for Norges beredskap. Vi må fortsette å stryke dette videre – sammen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

Lykke til videre med konferansen!