Statsrådens tale ifm overrekkelse av abortutvalgets utredning

Kjære utvalg,

Kjære alle dere som er til stede her i dag, og dere som følger oss digitalt.

Tusen takk for denne viktige utredninga om abortloven, om oppfølginga av kvinner som tar abort og om alternativer til dagens abortnemnder. Tusen takk til deg, Kari Sønderland, som har ledet utvalget og gitt oss en god presentasjon her i dag. Og tusen takk til hele utvalget, og til sekretariatet.

Dere har gjort en grundig gjennomgang av abortloven. Jeg er takknemlig for at dere har sett på hele loven slik at vi nå kan få en oppdatert og mer moderne abortlov. Utvalget har innhentet og sammenfattet viktig kunnskap.

Kunnskap om abortnemndenes praksis og kvinners erfaringer med nemnd.

Kunnskap om veiledning og informasjon til kvinner i forbindelse med abort.

Kunnskap om praksis i andre nordiske land.

Og lista er mye lenger.

Jeg merker meg at dere anbefaler å satse på økt kunnskap om abort, og foreslår en utredning om registre og statistikk.

At økt kunnskap er viktig for å utvikle både lovverk og tjenester knyttet til abort – det er jeg helt enig i!

Det bør ikke gå 45 år til neste gang vi gjennomgår abortlovgivningen i Norge.

Jeg er også glad for at dere har utredet forholdet til menneskerettighetene.

I en tid hvor vi ser at retten til abort er truet i flere land, og abort er forbudt eller delvis forbudt i en rekke amerikanske stater, er koblingen til menneskerettighetene viktig.

Abortloven i Norge ble vedtatt i 1975. Det året jeg ble født. Selvbestemmelsen kom tre år etterpå, i 1978. Det pågår nå arbeid med abortlovgivningen i mange land.

Det skjer i Danmark, i Sverige og i Finland, og tiden er overmoden for å modernisere vår egen lov her hjemme. 

Rapporten viser at det er mye ved dagens 23 abortnemnder som ikke fungerer. Den påpeker alvorlige mangler.

Den påpeker at det er lav kompetanse på tolkning av loven.

At det er liten oversikt over egen praksis, og at nemndene ikke sikrer likebehandling.

Mange kvinner som har vært i nemnd, har opplevd prosessen som unødvendig.

De har opplevd den som både skremmende og ydmykende. Sånn skal vi ikke ha det.

Også i tjenestene er det mangler.

Selv om vi har bestemmelser om informasjon til kvinner som vurderer abort, oppleves oppgave- og ansvarsfordelingen i helsetjenesten uklar.

Hvilken informasjon og veiledning kvinnene får, er varierende.

Og oppfølgingen i etterkant for dem som har behov for det, er i mange tilfeller fraværende.

Det kan vi ikke sitte i ro å se på.

Dette vil regjeringa og jeg gjøre noe med. La meg slå fast: det er på høy tid med en helhetlig gjennomgang av abortloven.

Kvinner i Norge skal ha tilgang på trygg og god informasjon. Kvinner skal ha veiledning og støtte fra helsetjenesten.

Abortutvalget har vært bredt sammensatt. Jurister med spesiell kompetanse innen helserett, helsepersonell med bakgrunn fra både primærhelsetjeneste og sykehus, og fagfolk med tung kompetanse innen medisinsk etikk er representert. Regjeringen var opptatt av å få med ulike syn og faglige ståsteder i arbeidet.

Derfor er det ekstra imponerende at det er så bred enighet om de aller fleste forslagene.

Nå legger vi NOU-en deres ut på høring med høringsfrist 22. mars.

Jeg håper mange setter seg inn i anbefalingene og bruker muligheten til å si sin mening. Alle kan gi innspill.

Jeg gleder meg til å gå grundig inn i utredningen og følge opp den. 

Det er godt kjent hva jeg og Arbeiderpartiet mener om abort i Norge. Hurdalsplattformen tar høyde for både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitt syn i denne saken. 

Nå skal NOU-en først på høring, og jeg ser frem til å høre innspill fra så mange som mulig på rapportens funn og konklusjoner.

Tusen takk til utvalget for et solid stykke arbeid og for en historisk rapport som vi ønsker at skal ha stor betydning for kvinner i Norge.

Vi må tenke klokt og godt om hvordan vi sikrer kvinners rettigheter fremover. Utvalget har gjort mange vanskelige avveininger, og nå må vi som samfunn ta diskusjonen om hvordan abortlovgivningen skal være i vår tid.

Tusen takk igjen for dette solide arbeidet.