Statsrådens tale ved Forsvarets minnedag Akershus Festning

Deres Kongelige Høyhet,

Stortingspresident,

Forsvarssjef.

Kjære pårørende; soldater, familier og venner.

«Vi er av samme blod, du og jeg».

Det sier Jungelboken om å være familie.

Om å være venner.

Være en del av et brorskap.

Være en del av Forsvaret.

Forsvarets minnedag ble innstiftet i 2007, og er nå en innarbeidet og fin tradisjon.

En tradisjon for å minnes dem vi har mistet.

De i den store forsvarsfamilien som nå ikke lenger er blant oss. 

Jeg er glad for å være en del av denne tradisjonen.

For å være her sammen med dere i dag.

Men jeg er først og fremst ydmyk.

Ydmyk i møtet med sorgen og savnet så mange av dere kjenner på.

Sorgen over og savnet etter et familiemedlem, en kjæreste, en venn.

Døden er soldatens følgesvenn.

Soldaten som trekker i uniform for vår skyld.

Sendes ut i tjeneste for Norge.

Vokter vårt territorium dag og natt, gjennom alle årstider og i all slags vær.

For vår skyld.

En soldat kan også føre sin indre kamp.

En kamp som kan ta slike dimensjoner at livet her ikke blir til å bære.

Vi sørger over dem som valgte den siste utvei.

De som fant livet her så uutholdelig at de valgte det bort.

Forsvaret omfatter ikke bare soldater i uniform.

Den store forsvarsfamilien omfatter også sivile.

Sivile som også kan bli utsatt for farer.

For ulykker.

For sykdom.

For død.

*

Uniform eller ikke –vi er av samme blod, du og jeg. 

Vi er Forsvaret.

Vi forsvarer Norge.

Noen ganger med våre egne liv.

I dag tennes tusenvis av lys på norske kirkegårder landet rundt.

Det er Allehelgensdag.

Det er dagen for å minnes.

Det er dagen for å få lov til å savne.

Det er dagen for være sammen i sorgen.

Slik vi er samlet her i dag.

For å minnes.

For å være sammen, og for å hedre alle våre som har gått bort.

Ikke med pomp og prakt, men i stillhet og ærbødighet.

Sammen med dere pårørende.

Dere som sto avdøde aller nærmest.

Dere som kjenner på sorgen og savnet hver eneste dag.

*       

Så håper jeg at dere i den fortvilelsen også kan kjenne på en følelse av stolthet.

En stolthet over at de vi minnes i dag var soldater. 

Med eller uten uniform.

Soldaten vet bedre enn de fleste at frihet er noe vi kan komme til å måtte kjempe for.

Vår frihet og våre verdier.

Demokratiet.

Rettstaten.

Humanismen.

Kjære familier, venner og pårørende,

Savnet vil alltid være der.

Men med takknemlighet og heder minnes vi alle våre som har gått ut av tiden.

Og lyser fred over deres minne.