Statsrådens tale ved lansering av Kreftstrategien

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner,

Jeg er glad for å være her med dere, på St. Olavs Hospital i Trondheim. I fjor ble over 6300 pasienter behandlet her mot kreft. Dere gir medikamentell kreftbehandling som cellegift og immunterapi, strålebehandling, men også annen symptomlindrende behandling og lindrende behandling.

Fordi vi blir flere, og eldre, vil også flere i fremtiden få kreft.

Ved inngangen til 2024 var det 336 855 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er en økning på over 100 000 i løpet av ti år.

Før fylte 80 år, har rundt 40 prosent av oss fått minst én kreftdiagnose. 

Det er lett å tenke tall. Men hver person som rammes av kreft, er et individ. Én person. Og rundt hver person er det mange som rammes.

Det kan være barn, foreldre, søsken og besteforeldre. Det kan være andre familiemedlemmer, venner og kolleger.

Vi er mange som blir berørt og mange som blir redde når noen vi kjenner får kreft. Og ikke minst er det først og fremst livsendrende for personen det gjelder.

***

Tallene, og ikke minst dødeligheten, hadde imidlertid vært noe helt annet uten den store forskningsinnsatsen som skjer hver dag i Norge – og internasjonalt.

Vitenskap og ny kunnskap om kreft, behandlingsmetoder og legemidler redder liv når det når ut, og tas i bruk av dem som jobber i vår felles helsetjeneste.

Vi kan takke sterke fagmiljøer, utrettelige pasient- og fagorganisasjoner, forskning og kunnskapsutvikling som hele tiden tilstreber å forstå og å ta stadig nye syvmils-steg.

Det har gjort at kreftsykdom ikke lenger er ensbetydende med død, men noe som stadig oftere er kurerbart.

Selv om flere får kreft, er det samtidig flere som blir helt friske.

Mange av dem som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av tidligere diagnostisering og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.

Alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester når de trenger det, også selvsagt innenfor kreftomsorgen.

Derfor er det viktig at vi har en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet, god tilgjengelighet og kortest mulig ventetider.

Den offentlige helsetjenesten skal være så god at den er førstevalget til pasientene og til helsepersonellet. Den jobben er vi også i gang med – med et sterkt partnerskap som Ventetidsløftet er, i ryggen.

***

Kjære venner, i dag er jeg stolt av å legge fram en ny, ambisiøs kreftstrategi: Felles innsats mot kreft.

Med denne tiårige kreftstrategien setter regjeringen høye ambisjoner for kreftområdet i mange år framover.

I samarbeid med Helsedirektoratet, pasientorganisasjoner, forskere, næringsliv, og ikke minst de ansatte i tjenestene, vil vi bidra til å bringe kreftområdet framover.

I arbeidet med strategien har vi sett mot EUs to store kreftinitiativ som Norge deltar aktivt i: mot Storbritannia og mot USA!

Vi skal sammen bidra til at færre får kreft, til at de som har kreft vil overleve, og at pasienter som har, eller har hatt kreft, vil leve lenger med best mulig livskvalitet.

Jeg er glad i målbare og tydelige ambisjoner. Fordi det gir oss noe konkret å strekke oss mot.

Derfor er de fem nasjonale målene videreført og fornyet fra den forrige kreftstrategien «Leve med kreft»:

• Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging
• Vi skal være et foregangsland for gode pasientforløp.
• Kreftomsorgen skal være mer brukerorientert
• Flere skal overleve og leve lenger, med og etter kreft
• Og mennesker med kreft og deres pårørende skal ha best mulig livskvalitet.

Denne strategien, med fem nasjonale mål og 17 tiårs-mål, setter ambisjoner for kreftområdet frem mot 2035. Flere av tiårsmålene er i tråd med «flaggskipene» i EUs kreftplan.

La meg fortelle hvordan gjennom noen utvalgte mål.

***

For det første: Et foregangsland innen kreftforebygging

Jeg skal ikke nevne alle delmålene. Les strategien! Men jeg vil trekke fram noen av dem.

Når det gjelder det første målet om forebygging, har strategien ambisiøse mål.

Verdens helseorganisasjon har anslått at ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Det er viktig å informere om faktorer som kan redusere risikoen for kreft, og motivere folk til å endre livsstil. Her vet jeg at vi har med Kreftforeningen på laget.

Vi vil blant annet legge til rette for at dem som er født etter 2010 blir tobakks- og nikotinfrie.

Fordi: Tobakksrøyking er årsak til minst 15 kreftformer. Bare i Norge fører røyking til om lag 5000 dødsfall hvert år og er den viktigste enkeltårsaken til tidlig sykdom og død. Over 80 prosent av all lungekreft er knyttet til røyking.

Derfor setter vi mål om hjelp til røykeslutt til dem som trenger og ønsker det, gjennom et nasjonalt program for røykeslutt. Dette fremgår også i den nasjonale tobakksstrategien, som ble lagt fram i Folkehelsemeldingen i 2023. Et pilotprosjekt i Vestre Viken fra 2020–2023 har gitt svært gode resultater, og kan legge grunnlaget for et nasjonalt røykesluttprogram.

***

Et av de nye målene er også å innføre et presist og effektivt screeningprogram for lungekreft. Screeningprogrammer kan oppdage forstadier til kreft eller kreft i et tidlig stadium og gi riktig behandling for å unngå at kreft oppstår eller får utvikle seg.

Arbeidsgruppen som Helsedirektoratet har satt ned, er positiv til screeningprogram og har en tydelig anbefaling om at røykere mellom 50–79 år får tilbud om screening. Dette kan redusere lungekreft-dødsfall blant målgruppa med hele 20–25 prosent i året.

Det blir også spennende å følge erfaringene fra pilotprosjektet på Akershus universitetssykehus, der 1000 personer har deltatt i lungekreftscreening.

***

Vi har også som mål å eliminere livmorhalskreft og annen kreft forårsaket av HPV.

Vi ønsker høyere oppslutning til det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft fordi dette kan bidra til å oppdage forstadier til livmorhalskreft og forhindre videreutvikling av kreft.

Livmorhalsprogrammet (kreftregisteret.no) inkluderer kvinner mellom 25–69 år og redder flere hundre kvinner i Norge fra å få livmorhalskreft hvert eneste år.

Vi ser allerede nå en halvering i antall unge kvinner som trenger behandling for forstadier til livmorhalskreft i de første kullene som fikk tilbud om HPV-vaksine.

Men – tall fra 2023 viser at 190 000 kvinner ikke har tatt prøven på ti år eller mer.

80 000 kvinner har aldri sjekket seg én eneste gang i livet. Halvparten av dem som får livmorhalskreft, har ikke deltatt som anbefalt i Livmorhalsprogrammet. 

Derfor har vi innført HPV-hjemmetest for kvinner som av ulike grunner ikke deltar i Livmorhalsprogrammet. Nå viser foreløpige resultater fra Kreftregisteret at blant dem som så langt har tatt hjemmetest, var det seks av ti som aldri før har sjekket seg.

Snakk med fastlegen om dette – de har de pålitelige testene som er godkjent til denne bruken.

Innføring av et screeningprogram for prostatakreft er også et av målene i strategien.

Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, og årlig får rundt 5000 personer denne diagnosen.

Studier har vist at nasjonale screeningprogram reduserer dødeligheten av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram vil gi et likt tilbud til alle menn, og gi helsemyndighetene verdifull kunnskap om blant annet forekomst, behandling og kostnader

***

Så, et annet mål. Norge skal være et foregangsland for gode pasientforløp.

Pasienter med kreft er ikke én enhetlig gruppe. Noen trenger mye hjelp og oppfølging under kreftbehandling, mens andre er selvhjulpne.

Det er implementert pakkeforløp for 26 ulike krefttyper med anbefalte forløpstider i helsetjenesten. Formålet er at pasienter med kreft skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp. Og mye er bra – men det kan ofte bli enda bedre.

Som jeg har vært inne på – kreftbehandlingen blir stadig bedre, og det skal den være i hele landet.

Derfor setter vi nå et mål om at alle pasienter, uavhengig av bosted, skal ha tilgang til den samlede kompetansen i regionen og likeverdig tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller et Cancer Centre. Oslo universitetssykehus er for andre gang godkjent som Comprehensive Cancer Centre (CCC) eller et helhetlig kreftsenter. Denne statusen henger høyt og krever en kreftvirksomhet på høyt nivå innen et bredt sett av områder knyttet til diagnostikk, behandling og forskning på kreft.

Samtidig kan deler av kreftbehandlingen desentraliseres uten tap av kvalitet ved å knytte sykehusene sammen gjennom felles prosedyrer og et strukturert samarbeid i hele regionen om enkeltpasienter.

På den måten kan det meste av utredning og oppfølging gjøres lokalt, og mer avansert behandling innenfor kirurgi og stråleterapi gjøres ved de store sykehusene.

***

Vi skal og må samhandle bedre, og det tar meg til det tredje målet: Kreftomsorgen skal være mer brukerorientert

Årlig får rundt 38 000 nordmenn kreft.

38 000 personer får en beskjed som snur opp-ned på hverdagen, slik de kjenner den.

Og med dem, enda flere pårørende.

Elisabeth Volstad forteller til Nettavisen at da hun fikk vite at hun hadde kreft, bare åtte dager etter at hun hadde født barn, føltes det surrealistisk: «Jeg fortalte andre om situasjonen min, men det føltes som om jeg snakket om noen andre enn meg selv. Det var ensomt og jeg følte på mye sorg.»

Det er svært viktig at pasienter med kreft, og deres pårørende, har gode muligheter å medvirke i behandling og oppfølging. Når pasientene blir involvert, får de en bedre forståelse av sykdommen, behandlingsalternativer og hva de kan forvente.

Pasienter som føler at de blir hørt og respektert i behandlingsprosessen, er generelt mer tilfredse med omsorgen de får, og dette kan igjen bidra til en bedre opplevelse av behandlingen.

Alle pasienter med kreft som ønsker det, og deres pårørende, skal få tilbud om individuell, digital hjemmeoppfølging. Mange pasienter er positive til å ta i bruk digital helseteknologi, og ønsker nettopp digital hjemmeoppfølging. Det viser en pasientundersøkelse Kreftforeningen gjorde i 2022.

Så er det selvfølgelig ikke aktuelt for alle. Det kan det være ulike grunner til.

Men for dem som ønsker det kan oppfølging hjemme være et velkomment avbrekk fra sykehuskontroller – som det naturlig nok er mange av i et pasientforløp med kreft.

***

I tillegg uttrykker strategien en tydelig ambisjon om at: Flere skal overleve og leve lenger, med og etter kreft

Vi ønsker at Norge fortsatt skal være blant de landene i verden som har høyest fem års overlevelse etter en kreftdiagnose.

Vi vil at norsk kreftforskning skal være verdensledende. Her har jeg lyst til å nevne den gode nyheten om den høye norske deltakelsen i EUs Cancer Missions utlysninger i 2024. Dette er utlysninger som dekker store deler av kreftområdet, fra forebygging til diagnostisering og behandling. Resultatene vi har fått viser at hver fjerde søknad med norsk deltakelse ble innvilget, sammenlignet med hver syvende totalt.

Hensikten med kliniske studier er å øke kunnskapen om ulike sykdommer, utforske forskjellige behandlingsmetoder og identifisere den mest effektive behandlingen.

Vi ønsker at antallet kreftpasienter som deltar i kliniske studier skal dobles. Gjennom deltakelse i kliniske studier får flere pasienter mulighet til å prøve ut ny behandling og det vil bidra til utviklingen av ny kunnskap.

I tillegg er det motiverende for helsepersonell å få drive med forskning og fagutvikling.

Så vil jeg også her få gjenta at for at vi skal nå de helsepolitiske målene, også innenfor kreftområdet, må det være et tett samarbeid mellom næringsaktører og vår felles helsetjeneste, det er viktig at helsetjenesten er en god og forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet.

***

Så, til det siste målet: Best mulig livskvalitet 

La meg sitere 59 år gamle Bente Hjelm, som snakket med Stavanger Aftenblad etter å ha fått påvist livmorhalskreft med spredning: «Jeg prøver å finne roen i de gode tingene, selv om livet er kaos. Det er såpass dritt å ha uhelbredelig kreft, at man blir deprimert hvis alt skal handle om sykdommen.»

Kjære venner, kreftbehandling kan være en stor belastning, både fysisk og psykisk.

De siste årene har det blitt mer oppmerksomhet på senskader og ettervirkninger som fatigue, nerveskader eller psykiske reaksjoner som angst og frykt for at kreften skal komme tilbake.

Rehabiliteringstiltak som ivaretar pasientens fysiske, psykiske og sosiale behov, bør være mest mulig integrert i behandlingsforløpene.

Det er også et mål at alle pasienter med kreft som ønsker det, skal kombinere behandling og arbeid eller utdanning.

Rundt 17 000 personer av dem som rammes av kreft hvert år, er i arbeidsfør alder. Mange av dem ønsker å jobbe mest mulig normalt både under og etter behandling. Å være i jobb bidrar til en normalitet i en ellers unormal hverdag.

Det må tilrettelegges for at disse får komme tilbake til jobb. Å få til dette setter nye krav til helsetjenesten, arbeidsgiver og samfunnet.

***

Kreftforeningen er en selvskreven bidragsyter på en dag som denne. Jeg vil gjerne takke dere for engasjementet deres. Dere har en tydelig – og alltid engasjert stemme – i arbeidet med at færre skal få kreft, og å bedre livskvaliteten for kreftpasienter, pårørende og etterlatte.

Derfor er jeg glad for at det skal etableres et strategisk partnerskap mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kreftforeningen, i tillegg til Partnerskap mot kreft. Det strategiske partnerskapet skal diskutere målsettinger for kommende år, og justeringer i arbeidet vurderes dersom det oppstår hindringer for å oppnå tiårsmålene, eller dersom noen av målene nås tidlig i perioden.

Kreftforeningen vil involvere den nasjonale Cancer Mission Hub både før og etter møtene slik at en bred allianse av aktører fra næringsliv, helse- og omsorgstjenesten, forskere med flere trekkes inn i oppfølgingen av strategien.

Jeg vil også takke Helsedirektoratet, som på en utmerket måte har bidratt til kreftstrategien, og som har fått innspill fra fagfolk, brukere og representanter for tjenesten.

Jeg håper at denne strategien skal legge grunnlaget for at den gode kvaliteten i norsk kreftomsorg skal bli enda bedre! 

Nå skal vi få høre litt fra Kreftforeningen og flere andre viktige stemmer på feltet. 

Takk for oppmerksomheten!