Statssekretær Even Eriksens innlegg på Redningskonferansen 2024
Tale/innlegg | Dato: 06.09.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Av: Statssekretær Even Eriksen (Holdt 4. september 2024, på Gardermoen, på den årlige redningskonferansen til Redningstjenesten)
(Sjekkes mot framføring)
Gode venner i redningstjenesten!
Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit i dag for å åpne denne viktige konferansen på vegne av justisministeren.
Som statssekretær i regjeringas beredskapsdepartementet, men også som innbygger, setter jeg pris på å få møte denne forsamlinga – dere som utgjør en så viktig del den norske beredskapen.
Og la meg si det først som sist, og jeg kommer helt sikkert til å si det flere ganger underveis: Vi er stolte av den norske redningstjenesten – og det med god grunn!
Selv om det er Justis- og beredskapsdepartementet som ivaretar ansvaret for den offentlig organiserte redningstjenesten, så har vi heldigvis et nødvendig, godt og tett samarbeid med dere på Hovedredningssentralen og med resten av redningstjenesten. Det er vi takknemlige for.
Samarbeid og samvirke er, som dere vet, helt avgjørende når vi prater om redningstjenester.
Det er derfor ekstra stas å se så mange representanter fra våre nød- og beredskapsetater, frivillige organisasjoner, Forsvaret og private aktører her i dag.
Det understreker bare at denne konferansen er en viktig møteplass som samler redningstjenestens aktører fra hele landet og alle sektorer.
Her vil dere bli faglig oppdatert og ikke minst få diskutert erfaringer fra hendelser.
Jeg har sett at det er et spennende program som ligger foran dere, og etter at jeg er ferdig med å prate – kan det bare å gå én vei. (les oppover)
Dere i redningstjenesten spiller en nøkkelrolle i beredskapen. Jeg er imponert over det arbeidet dere gjør eneste dag.
Dere bruker tida på å hjelpe og redde folk, dra ut på oppdrag i all slags vær og til alle døgnets tider, året rundt. Det er beundringsverdig, og ikke minst et viktig bidrag til vår felles beredskap.
Dugnad er kanskje det fineste ordet i den norske ordboka, hvis du spør meg. Vi nordmenn er kjent for vår dugnadsånd. Å være frivillig er en del av nettopp det – det handler om å skape et samfunn der vi tar vare på hverandre.
For nesten ett år siden, i oktober i fjor, sto beredskapen i store deler av Agder på prøve – sju år gamle Torjus var borte.
En større leteaksjon med flere hundre deltakere ble satt i gang i søket etter den savna gutten. Det ble mobilisert store ressurser fra Agder politidistrikt, redningstjenesten, Heimevernet, Sivilforsvaret, Lindesnes og Lyngdal kommuner, som satte inn kriseteam.
I takt med timen som gikk, meldte flere og flere frivillige fra lokalmiljøet seg til å delta i søket, i håp om å finne sjuåringen. Leteaksjonen i Lindesnes er den største i distriktet noen gang.
Engasjementet fra lokalbefolkninga var enormt.
I Norge stoler vi på hverandre, og trår til der det trengs. Det er helt unikt for den norske beredskapen, og det har vi sett gang på gang, og særlig da lokalbefolkninga på Sørlandet stilte opp for Torjus.
Hovedredningssentralen har levert en evalueringsrapport etter leteaksjonen i fjor høst. Det er livsviktig å ta læring fra alle redningsaksjoner, slik at vi stadig kan forbedre oss. Det er selvsagt viktig å ha fokus på det som gikk galt og hvordan vi kan gjøre ting bedre neste gang. Men høst masse lærdom og bank dere selv på brystet for alt som gikk bra. Vi er for dårlig til å skryte av hverandre!
I over 50 år har Hovedredningssentralen vært en sentral bidragsyter til økt samfunnssikkerhet, som har gitt verdifulle erfaringer til nytte for oss alle. Deres bidrag representerer redningsfaglig kompetanse, reaksjonsevne og livsviktig beredskap.
Hovedredningssentralen sin rolle som pådriver for god beredskap og samfunnssikkerhet, har gitt oss felles håndbøker, veiledere og retningslinjer, og ikke minst utvikling av et viktig fagmiljø.
Norsk redningstjeneste har et svært godt omdømme både nasjonalt og internasjonalt.
Jeg opplever at tilliten til dere i redningstjenesten er utrolig høy. Vær stolt av det!
For å sikre redningstjenesten for framtida, er satsing på teknologi og digitale løsninger viktig.
Det arbeides nå med et spennende prosjekt som kan få stor betydning for hvordan redningsaksjoner styres framover.
Felles digitalt verktøy for aksjonsstøtte, har jeg blitt fortalt, vil føre til at dere kommer enda raskere i innsats, og dermed reduseres sjansen for tap av liv og helse.
Ett felles verktøy vil bidra til økt felles situasjonsforståelse under søk- og redningsaksjoner. Og som dere ser - dette vil legge til rette for styrka samvirke mellom de ulike offentlige, private og frivillige aktørene.
Jeg er glad for å høre at dere er i gang med å bruke aksjonsstøtteverktøyet som en pilot i Sør-Vest politidistrikt, og at det foreløpig er gode tilbakemeldinger om erfaringer med systemet.
Vi prater om en viktig milepæl og et viktig skritt videre for en enda bedre redningstjeneste.
Det som kanskje ikke er like synlig for brukerne, men som vi vet – er at arbeid med utrulling, opplæring, testing, infrastruktur og integrasjon med alle tjenester krever masse innsats. Mange her i salen, og utenfor, har brukt mye tid og ressurser på nettopp det. Takk til dere!
Hva er vel en tale uten litt selvskryt? Noe av det første vi gjorde da vi kom i regjering var å sette ned en Totalberedskapskommisjon og en Forsvarskommisjon.
Vi ønsket en grundig gjennomgang for å se på hvordan de samlede beredskapsressursene i Norge kan benyttes best mulig.
Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen utfyller hverandre på en god måte, og gir oss et solid og viktig kunnskapsgrunnlag for det viktige arbeidet vi har med å sikre at Norge fortsatt skal være et av verdens beste og tryggeste land å bo i, selv om verden rundt oss endrer seg, og selv om vi lever i en anspent sikkerhetspolitisk tid.
Flere av forslagene til Totalberedskapskommisjonen går på å trekke flere aktører inn i samarbeidet, deriblant å styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen, og styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner.
Flere av forslagene fra kommisjonen er direkte eller indirekte knytta til kommunens beredskapsarbeid. Det dreier seg om mer samarbeid på tvers av sektorer, sikre felles situasjonsforståelse og videreutvikling av grunnberedskap og infrastruktur, for å nevne noe.
Regjeringa vil senere i år legge fram en totalberedskapsmelding for Stortinget, som vil følge opp hovedanbefalingene fra kommisjonen.
Meldinga vil, i sammen med ny langtidsplan for forsvarssektoren, bidra til å styrke både totalforsvaret og beredskapen, øke vår nasjonale kontroll og peke ut den retninga vi må ta for å trygge Norge enda mer. I den sammenhengen er den offentlig organiserte redningstjenesten, med alle sine parter og ressurser, svært viktige beredskapskapasiteter.
Noe vi aldri kan slutte med, er å arbeide med å kartlegge risikoer og sårbarheter som finnes i alt vi gjør og alt vi har, slik at kommunene får en best mulig oversikt over det som er viktig å beskytte.
Når, ikke hvis, krisa inntreffer, skal den bli møtt med ressurser. Da skal beredskapsressursene være tilgjengelig over hele landet.
Regjeringa har prioritert, og vil fortsette å prioritere, å løse beredskapsoppgaver i kommunene.
Nasjonale planer skal fortsette å reflektere kommunenes viktige rolle. Da skal vi ta hele landet i bruk. Robuste lokalsamfunn med høy kompetanse og bevissthet, er helt grunnleggende i et beredskapsøyemed.
Det er derfor helt avgjørende at både frivillige, offentlige og private aktører deltar i planlegging og øvelser.
En viktig del er nettopp det er å utveksle erfaringer og jobbe med nettverksbygging, slik dere nå gjør her under Redningskonferansen. Fortsett med det!
I det siste har vi har også fulgt opp arbeidet fra arbeidsgruppa, som gjorde en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet, ved å legge fram en stortingsmelding om nettopp det forrige påske.
Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten vi har, og er en viktig del av totalforsvaret. Derfor er det artig å se såpass god deltakelse fra brann- og redningsvesenet her i dag.
Den kommunale organiseringa sikrer nærhet til innbyggerne, har lokalkunnskapen som trengs og gir rask bistand når befolkninga trenger bistand.
Meldinga inneholder viktige tiltak som skal bidra til at brann- og redningsvesenet er bedre rusta til å møte dagens OG framtidas utfordringer.
Dere vet at når en krise inntreffer, oppstår det ofte en kaotisk situasjon, og informasjonsbehovet er stort og tilgangen på informasjon er lav.
Som en del av det sivile beskyttelseskonseptet, er rettidig befolkningsvarsling med høy dekningsgrad sentralt.
Tid er stort sett alltid en mangelvare og en kritisk faktor i kriser.
Regjeringa har derfor prioritert, og det på rekordtid, å etablere et nytt system for Nødvarsel på mobiltelefoner for befolkninga, som ble operativt i fjor.
Gevinsten dette arbeidet gir så vi tydelig under ekstremværet «Hans», som var en av de de første hendelsene der Nødvarsel ble tatt i bruk.
Å ha et slikt verktøy for dere som jobber med beredskap – å kunne varsle befolkninga i løpet av få minutter om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse – kan være helt avgjørende.
Jeg vil påstå at Nødvarsel er et betydelig løft for beredskapen i Norge.
Norge er fantastisk flott, men også et krevende land for redningstjenesten å operere i: Med langstrakt kyst, høye fjell, dype daler, store havområder og krevende værforhold.
For å styrke redningsberedskapen, har det blitt anskaffa nye redningshelikoptre – SAR Queen, som gir større trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i grisgrendte strøk over hele landet.
Jeg er stolt av de nye redningshelikoptrene, som gir et etterlengta og vesentlig løft for redningstjenesten.
I takt med samfunnsutviklinga, antall folk, tilreisende og klimaet, ser vi at antall redningsoppdrag øker, i kombinasjon med at stilles større krav til tempoet i beslutningstaking, kompetanse og ny teknologi.
Det er helt umulig å være to steder samtidig, og flere hendelser gir flere tilfeller av samtidighetskonflikter. Regjeringa har derfor styrka grunnbemanninga ved Hovedredningssentralen og vi gleder oss over den umiddelbare effekten gjennom et mer robust «nav» i håndterings- og pådriverrolla i redningstjenesten.
Jeg har lyst til å avslutte med to «takk».
Som innbygger er jeg takknemlig for alt det arbeidet dere gjør hver eneste dag, hele døgnet, for å styrke beredskapen i Norge.
Og som statssekretær vil jeg takke dere som er her i dag, og for den avgjørende innsatsen dere gjør for redningstjenesten. Dere redder liv.
Lykke til videre med Redningskonferansen 2024!