Store data og store utfordringer

Regjeringen er i gang med å meisle ut en ny IKT-politikk. Målet er at staten i større grad skal utnytte mulighetene IKT gir for å øke produktiviteten i offentlig sektor og gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv.  I statsbudsjettet for 2016 foreslår vi nye måter å finansiere, kvalitetsikre og ta ut gevinster av IKT-prosjekter. Flere endringer kommer. IKT i kommunesektoren, bruk av markedet, en ny ekom-plan og bruk av stordata i offentlig sektor er noe av det den nye stortingsmeldingen om IKT-politikk vil behandle.

Stordata er ikke lenger bare en hype. Det er enda et virkemiddel politikere og forvaltning kan ta i bruk for å møte noen av samfunnsutfordringene vi står overfor.

Stordata nyttig

Ta vær og føreforhold. Det angår alle. Det finnes store mengder data om vær, vannforhold, fjell, jorderosjon som sammenstilt på en god måte, kan hjelpe oss å forutsi konsekvensene av naturkatastrofer. Meteorologisk institutt har værdata, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har data om tidligere naturkatastrofer og beredskapsplaner, vegvesenet har veidata og NVE har sine data. I tillegg arbeidet Kartverket med en ny 3D-modell for høydedata. Å koble dataene gir gode muligheter for både å håndtere naturkatastrofer og å forebygge dem.

Et annet eksempel er helsedata. Oslo universitetssykehus bruker stordataforskning på arvelige sykdommer. Nordlandssykehuset har innført et analysesystem for å avdekke og forebygge pasientskader. Og Helsedirektoratet utforsker bruk av stordata fra landets 113-sentraler. Stordata kan gjøre oss friskere.

Stordatateknologi kan også gi oss bedre kunnskap om effekten av politiske tiltak og det kan avdekke misbruk av felles ressurser. Vi er opptatt av at pengene staten får inn brukes best mulig. Misbruk er demoraliserende for støtten til velferdsstaten dersom det ikke avdekkes og hindres. NAV vil kunne bruke stordata til å forebygge og avdekke trygdemisbruk.

Personvernet viktig

Personvernet er et viktig liberalt prinsipp, men også en utfordring. Facebook, Google, Apple og mange andre ber om data fra oss i bytte mot tilgang til tjenester. Det betyr naturligvis at disse er i stand til og også lager profiler på brukerne. Det synes kanskje ikke alle er like greit.

Men hva om formålet er mer samfunnsnyttig og vi har kontroll på hvordan dataene brukes? Kan vi få gjennombrudd i kreftforskningen eller løse malariagåten gjennom lettere tilgang til dine og mine data? Kan du og jeg bidra til et bedre helsevesen? Personlig er jeg mer interessert i å gi mine data til medisinsk forskning enn mange andre formål, men det er ikke nødvendigvis slik at alle har samme interesse av å dele sine helsedata med andre.

Noen ganger betyr personvernhensyn at opplysninger som er samlet inn til et formål, ikke kan brukes på et helt annet område. Andre ganger er det organisatorisk silotenking eller de teknologiske løsningene som står i veien og hindrer oss å utnytte informasjon vi allerede har.

Stordata gir mange muligheter, men også utfordringer. Disse må avveies. Da er vi tilbake i politikken. Stortingsmeldingen om IKT-politikken som legges frem våren 2016, blir en god anledning til å diskutere hvordan en slik balanse bør være.