Store endringer i norske ungdommers fritidsvaner de siste ti årene

– Regjeringen jobber bredt for å forhindre at barn og unge faller utenfor. Rapporten viser tydelig at deltakelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet varierer etter sosioøkonomisk bakgrunn. De aller fleste ungdom i Norge har det bra, men livskvaliteten har generelt gått ned siden 2014. Det bekymrer meg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Rapporten deler barn og unge inn i fem grupper basert på deres fritidsaktiviteter: «de minst digitale», «de mest kulturelle», «de som oftest er med venner», «de mest risikoorienterte» og «de mest hjemmeorienterte». Hver gruppe har ulike kjennetegn og viser hvordan sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder og sosioøkonomisk status henger sammen med fritidsvaner.

Gruppen med størst økning de ti siste årene er «de mest hjemmeorienterte». De utgjorde 18 prosent av alle ungdommer i den første perioden, mens de nå utgjør 26 prosent. Under pandemien var denne gruppen enda større.

Les hele rapporten.

Økt skjermtid

En av de mest markante endringene er økningen i skjermtid. Ungdom bruker nå mer tid på sosiale medier, TV, serier og dataspill enn for ti år siden. Samtidig har tiden brukt på skolearbeid og lesing gått ned, og færre ungdommer deltar i kulturorienterte fritidsaktiviteter.

– Jeg er bekymret over den totale skjermbruken blant barn og unge, og hvilke konsekvenser det har for læring i skolen, barns psykiske helse og sosiale forskjeller. Å tilrettelegge for at barn og unge kan være sammen uten skjerm er et felles ansvar der skole og barnehage spiller en viktig rolle, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Sosiale forskjeller og livskvalitet

Rapporten viser også at det er store sosiale forskjeller mellom de ulike gruppene. For eksempel har «de mest kulturelle» en overvekt av jenter med foreldre med høyere sosioøkonomisk status, mens «de mest hjemmeorienterte» hovedsakelig består av gutter med foreldre med lavere sosioøkonomisk status. Til tross for disse forskjellene, har den sosiodemografiske sammensetningen av gruppene holdt seg relativt stabil over tid.

– Alle må få bli inkludert i trygge og gode fellesskap, og en kampsak for meg er at alle ungdommer skal finne en arena der de kan få være seg selv. Både det offentlige og sivilsamfunnet må følge med i tiden, og tilby relevante arenaer for barn og unge, enten det er innen kultur, idrett eller digitalt. Derfor jobber vi hele tiden for at det skal bli flere trygge rom for spill og e-sport, og mer inkluderende kultur- og idrettsaktiviteter for alle, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Livskvalitet blant ungdom

Rapporten viser at «de minst digitale» og «de som oftest er med venner», som også er de som er mest digitale, rapporterer om høyere livskvalitet. «De mest risikoorienterte» har lavest livskvalitet og opplever mer stress, press og krenkelser. Generelt har ungdommens livskvalitet gått ned de siste ti årene, men denne nedgangen har flatet ut mot slutten av perioden.

– Vi må sikre at alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn, har like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som fremmer både fysisk og psykisk helse. Regjeringen har lagt frem en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse og styrker feltet med 3 milliarder kroner over ti år, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet vil bli lagt frem i 2025.