Krigsforbrytelser må ikke gå ustraffet

Domstolen kan pådømme saker om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og fra i dag også aggresjonsforbrytelser (som angrepskrig).

Avhengig av tilslutning

Norge har fra starten vært en av domstolens sentrale støttespillere og har arbeidet for en sterk, uavhengig og effektiv institusjon. Å bidra til å opprettholde internasjonal rettsorden er en hovedlinje i norsk utenrikspolitikk. Jeløya-erklæringen slår uttrykkelig fast at regjeringen vil støtte Den internasjonale straffedomstolen og arbeide for at flere stater godtar dens jurisdiksjon.

Domstolen har oppnådd mye på 20 år. Samtidig møter domstolen kritikk, blant annet for hvilke situasjoner som etterforskes.

Ikke alle stater har sluttet seg til Roma-vedtektene, og domstolen kan derfor ikke bidra til rettferdighet i alle situasjoner. For å oppnå dette er domstolen avhengig av enkeltstaters tilslutning og samarbeid. FNs sikkerhetsråd kan henvise situasjoner til domstolen, men hittil er dette kun gjort i to tilfeller: Darfur (Sudan) i 2005 og Libya i 2011.

Grusomme forbrytelser i Syria

Da FNs generalsekretær, António Guterres, var i Norge i juni, uttalte han at det er bekymringsfullt at stadig flere krigsforbrytelser ikke blir straffet. Jeg deler den bekymringen.

I Syria begås det grusomme forbrytelser uten at domstolen kan gripe inn. Syria har ikke sluttet seg til Roma-vedtektene, og Sikkerhetsrådet har ikke vært i stand til å henvise situasjonen til domstolen. Norge har støttet et forslag om at stater skal avstå fra å bruke veto i situasjoner hvor det er mistanke om massive overgrep.

I dag ser vi et økende politisk og ressursmessig press på internasjonale institusjoner som arbeider for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling. Norge vil beskytte og styrke de institusjonene verdenssamfunnet møysommelig har bygget opp.

Forbrytelser mot barn

Rettferdighet skapes gjennom å bekjempe straffrihet og ved å sørge for oppreisning der det er begått alvorlige overgrep.

Aktoratet ved domstolen har et spesielt fokus på forbrytelser mot barn og seksuell og kjønnsbasert vold. Domstolens fond for ofre er et symbol for håp i mange berørte lokalsamfunn. Norge har støttet fondet gjennom mange år, senest med et bidrag til Mali.

Med sine 20 år er Den internasjonale straffedomstolen en ung institusjon. Likevel har den rukket å bli en helt sentral aktør med sitt oppdrag for en mer rettferdig verden. Norge står sammen med domstolen i denne kampen.