Strammer til mot arbeidslivskriminalitet og ulovlig innleie

• I en rapport Fafo har utarbeidet på oppdrag fra ASD, indikeres det at mellom 23 og 36 prosent av virksomhetene benyttet begrunnelser for bruk av innleie som ifølge Fafo kan synes å være i strid med loven.

• Eksempler på slike begrunnelser som Fafo trekker fram er at innleie brukes som del av den løpende virksomheten, selv om en ikke har rekrutteringsproblemer, at innleie benyttes for å teste ut personer, eller fordi det er billigere og enklere for virksomheten.

• Ifølge Fafos undersøkelse er det bare 2 prosent av arbeidsgiverne som selv sier at de kan ha brutt reglene om innleie.

• Fafos kartlegging viser at det er få saker som i det i hele tatt følges opp av arbeidstakere og deres organisasjoner.

• Mange har korte kontrakter. En innleiekontrakt varer i gjennomsnitt ca. fire måneder.

• De fleste LO-tillitsvalgte oppgir at de aldri er blitt kontaktet av innleide arbeidstakere som har stilt spørsmål ved om de er innleid på lovlig grunnlag.

• LO-tillitsvalgte mener manglende kjennskap til regelverket (45 prosent) og frykt for å miste arbeidsoppdrag (43 prosent) er de viktigste årsakene til at innleide arbeidstakere sjelden eller aldri tar kontakt med dem.

• 15 prosent av de tillitsvalgte i LO har opplevd at innleide har fått fast ansettelse i deres virksomhet fordi innleien var på ulovlig grunnlag.

Jf. Fafo-rapport 2019:38 om håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie.

Svarene fra LO-tillitsvalgte bygger på svar fra 3–400 tillitsvalgte i LOs Tillitsvalgtpanel, gjengitt i Fafo-rapporten.

• Tall fra Arbeidstilsynets tilsyn i 2018 viser at arbeidsgivere innen norsk godstransport betalte lovlig lønn i 89 prosent av tilfellene, mens de utenlandske arbeidsgiverne kun betalte lovlig lønn i 46 prosent av tilfellene. De norske arbeidsgivere innen persontransport med turbuss betalte lovlig lønn i alle de kontrollerte tilfellene, mens bare 23 prosent av de utenlandske arbeidsgiverne betalte lovlig lønn.

Forslag om å gi Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med innleie- og likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven

• 3. april la regjeringen fram forslag for Stortinget om å gi Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med innleie- og likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven. Det foreslås at Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet skal få samme myndighet innenfor sine myndighetsområder.
• Det har over tid har vært en betydelig vekst i omfanget av innleie i visse bransjer, særlig innen bygg. Med virkning fra 1. januar 2019 ble vilkårene for innleie strammet inn. I de senere år har det videre kommet signaler både fra arbeidstaker- og arbeidsgiverhold om at det forekommer en god del ulovlig innleie. Også kartlegginger utført av fagforeninger som organiserer arbeidstakere på byggeplasser i Oslo-området og en kartlegging gjennomført av Fafo (Fafo-rapport 2019:38) tyder på at det er utfordringer knyttet til etterlevelsen av reglene.

• Samtidig tyder Fafos kartlegging på at få slike saker i dag følges opp fra arbeidstakers side. Dette kan blant annet ha sammenheng med at innleide arbeidstakere kun arbeider hos innleier i kort tid, ofte har fremmedspråklig bakgrunn og i liten grad er organisert. Frykt for ikke å få forlenget kontrakten kan også utgjøre en barriere i denne sammenheng, særlig blant utenlandske arbeidstakere.

• Det foreslås også å styrke Arbeidstilsynets håndheving av reglene om likebehandling ved utleie av arbeidskraft. Reglene om innleie fra bemanningsforetak og reglene om likebehandling når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår henger tett sammen. Jo rimeligere arbeidskraft, dess mer attraktivt kan det være for en del virksomheter å benytte innleie som bemanningsalternativ. Sammenhengen tilsier at håndhevingen av begge regelsett bør styrkes.

• Dersom det avdekkes brudd kan tilsynene gi pålegg om at den ulovlige innleien må opphøre eller at bemanningsforetaket for fremtiden må gi vilkår som innebærer likebehandling. Den offentlige tilsynsmyndigheten som er foreslått kommer i tillegg til den enkelte arbeidstakers mulighet til selv å følge opp saken. Den enkelte må selv, som tidligere, reise krav overfor virksomheten om fast ansettelse og erstatning, og eventuelt inndrive manglende utbetalt lønn. Forslaget omfatter også tilsyn med den opplysningsplikt innleier har overfor bemanningsforetaket for å sikre oppfyllelse av likebehandlingsregelen.

• I proposisjonen legger departementet også frem forslag om at Arbeidstilsynet skal gis samme mulighet til å sanksjonere brudd på plikten til å gi nødvendige opplysninger til tilsynsmyndigheten og på plikten til å etterkomme stansingsvedtak, som de har når det gjelder brudd på de øvrige offentligrettslige pliktene i arbeidsmiljøloven og i allmenngjøringsloven. Lovforslaget vil gjelde generelt ved tilsyn etter de to lovene, og vil styrke Arbeidstilsynets muligheter til å slå ned på arbeidslivskriminalitet.

• Forslagene fremmes i Prop. 61 LS (2019-2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv) og samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628.

Forslag om innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår innen veitransport

• 3. april la regjeringen fram for Stortinget forslag til lovendringer som skal gi grunnlag for et styrket samarbeid mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet når det gjelder tilsyn med allmenngjøringsforskriftene innen veitransport.

• Allmenngjøring av tariffavtale innebærer at det ved forskrift fastsettes at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde, dvs. også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. I praksis innebærer allmenngjøring at det fastsettes en minstelønn for en bestemt bransje.

• Forslaget gjelder innføring av en bestemmelse i allmenngjøringsloven som gir Statens vegvesen myndighet til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av gjeldende allmenngjøringsforskrifter for veitransport og til å overføre disse opplysningene til Arbeidstilsynet. Formålet med forslaget er å effektivisere myndighetenes tilsyn med allmenngjøringsbestemmelsene på området.

• Det er krevende å føre kontroll med transportvirksomheter. Ved kontroller langs vei kan det i stor grad være tilfeldig hvorvidt man finner frem til kabotasjeoppdrag og andre oppdrag som omfattes av allmenngjøringsforskriftene.

• Samtidig viser tall fra de kontroller Arbeidstilsynet har utført innen transport de siste årene at brudd på de allmenngjorte kravene til lønn er nokså lite utbredt blant norske virksomheter og svært utbredt blant utenlandske virksomheter.

• Statens vegvesen har et apparat innrettet på å gjennomføre kontroller langs vei. Samarbeidet vil gi Arbeidstilsynet kjennskap til langt flere transportoppdrag som er omfattet av allmenngjøringsforskriftene og et bedre grunnlag for å velge ut virksomheter for nærmere tilsyn. Et systematisert samarbeid mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet kan dermed styrke og effektivisere tilsynet med allmenngjøringsbestemmelsene for veitransport.