Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring

- Havbruksnæringa produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Regjeringa ønsker derfor at næringa skal utvikle seg videre. Forutsetningen er at en langsiktig utvikling og vekst skjer innenfor miljømessig bærekraftige rammer. I regjeringas Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, presenteres utfordringer, mål og 32 tiltak som skal sikre at oppdrett drives uten uakseptable miljøvirkninger, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

- I arbeidet med strategien har vi involvert interesseorganisasjoner som representerer havbruksnæringa, miljøorganisasjoner og andre næringsinteresser som berøres av havbruksvirksomhet. Vi har fått nyttige innspill på hva som bør kjennetegne ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring i framtida. Jeg ser fram til videre dialog med interesseorganisasjonene om oppfølging av tiltakene, sier fiskeri- og kystministeren.

I strategien legges det vekt på de miljømessige sidene ved bærekraftig havbruksvirksomhet. Det tas utgangspunkt i fem hovedområder der havbruksnæringa påvirker miljøet, og knytter mål for en framtidig havbruksnæring til hvert av disse.
|

Fokusområde	Mål
Genetisk påvirkning og rømming	Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene
Forurensning og utslipp	Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler
Sykdom, medregnet parasitter	Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk
Arealbruk	Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko
Fôrressurser	Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene

Blant tiltakene er å:
- skjerpe regelverket om tekniske krav til oppdrettsanleggene
- styrke kunnskapen om effektene av rømt oppdrettsfisk på ville bestander
- utrede om oppdrettere bør betale for skadekompenserende tiltak iverksatt av det offentlige etter rømming
- innføre krav om mer omfattende miljøundersøkelser både ved etablering av oppdrettsanlegg og i driftsfasen
- ha lusetall hos viltlevende bestander som måltall for tiltak i oppdrettsanlegg
- redusere av mengden oppdrettsfisk i et område om andre tiltak ikke gir ønsket effekt på lusetallet hos villfisk
- innføre et maksimumstak for størrelsen på oppdrettsanleggene, og/eller antallet fisk i én merd
- arbeide internasjonalt for å redusere omfanget av ulovlig fiske, og begrense utkast til et minimum
- sørge for at forbrukere kan være sikre på at fiskefôr som benyttes i norsk oppdrett bare inneholder fiskemel og -olje fra bærekraftig forvaltede bestander.

- Det er mitt mål at myndighetene og næringa kan stå sammen om å sikre at oppdrett drives uten uakseptable miljøvirkninger, sier fiskeri- og kystministeren.
Det vil nå bli arbeidet videre med å operasjonalisere bærekraftsbegrepet på en hensiktsmessig måte. I denne prosessen vil det være behov for ytterligere FoU. Mange av tiltakene må gjennomføres enten gjennom egne forskrifter eller ved endring av eksisterende regelverk. Slike forskrifter vil bli sendt på høring. I denne forbindelse vil økonomiske og administrative konsekvenser blir vurdert på vanlig måte.

Regjeringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ble presentert 1. april på Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening sin generalforsamling i Bodø.

Last ned strategien her.