Regjeringen legger frem strategi for grønn konkurransekraft
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 12.10.2017
Stadig strengere global klimapolitikk og stadig raskere teknologisk utvikling endrer rammebetingelse for norsk næringsliv. Strategien for grønn konkurransekraft, som regjeringen legger frem i dag, skal ruste Norge for å gripe de nye mulighetene som det grønne skiftet gir.
– Vi skal redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Samtidig skal vi skape nye arbeidsplasser og sikre norsk verdiskaping og velferd. Strategien for grønn konkurransekraft setter retningen for denne omstillingen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Ta i bruk ny teknologi
Strategien slår fast syv prinsipper for grønn konkurransekraft. Dette er prinsipper som skal ligge til grunn for fremtidig politikk. Det første prinsippet er at myndighetene skal gi forutsigbare rammebetingelser og være pådrivere i arbeidet for overgangen til lavutslippssamfunnet.
Staten vil gjennom offentlige anbud bidra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger.
Det skal satses målrettet på klima og miljø offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling.
Pris på utslipp
Det skal legges til rette for at forbrukere, næringsliv og investorer har nødvendig informasjon til å velge grønne løsninger og produkter, og grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder.
Strategien understreker samtidig prinsippet om at forurenser skal betale. Pris på utslipp vil stimulere til utvikling av ny miljøteknologi.
– Regjeringens strategi gir en helhetlig politikk for grønn konkurransekraft. Den legger grunnlaget for at næringsliv over hele landet kan utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Verdiskaping og innovasjon
Norge er allerede langt fremme i utviklingen av grønn konkurransekraft på flere områder. Regjeringens satsing på elektriske ferger har ført til verdiskaping og innovasjon i næringslivet langs kysten. Flere internasjonale batteriprodusenter i maritim sektor har nå produksjonen i Norge.
Ny teknologi øker også mulighetene for vekst i havbruksnæringen, og norske fornybare energiressurser og regjeringens aktive politikk gir muligheter for etableringen av grønn datasentre.
Men fysiske klimaendringer og lavere etterspørsel etter olje og gass, kan også gi utfordringer for norsk økonomi. Derfor har regjeringen som ledd i strategien for grønn konkurransekraft, satt ned et ekspertutvalg som skal identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.
Veikart for grønn konkurransekraft
Strategien er regjeringens oppfølging av anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft som leverte sin rapport i fjor høst.
Et godt samarbeid med næringslivet blir avgjørende for å følge opp strategien for grønn konkurransekraft. Regjeringen vil derfor bygge videre på dynamikken som ble skapt gjennom arbeidet med næringenes egne veikart for grønn konkurransekraft.
Nytt strategiforum
Det skal blant annet opprettes et nytt strategiforum for prosessindustrien, Prosess21, og regjeringens eget klimaråd vil fortsatt være fast møteplass for strategiske diskusjoner med næringslivet om omstillingen til lavutslippssamfunnet.
– Det grønne skiftet gir muligheter for vekst i nye næringer. Strategien for grønn konkurransekraft peker ut veien mot et nullutslippssamfunn, ikke et nullvekstsamfunn, sier Vidar Helgesen.
Les regjeringens strategi for grønn konkurransekraft her
Styrking av grønn konkurransekraft i statsbudsjettet for 2018
- Regjeringen vil gjøre finansiering av Enovas virksomhet mer målrettet og forutsigbar. Fra og med 2018 legges det derfor opp til at avkastningen fra Klima- og energifondet erstattes med ordinære bevilgninger som er frikoblet fra rentenivået. Samlet bevilgning til Enova blir da om lag 2,7 milliarder kroner i 2018.
- Regjeringen arbeider med å opprette et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i ny teknologi. Selskapet får en investeringsramme på 400 millioner kroner fra og med 2018. Bevilgningene vil bli foreslått trappet ytterligere opp i lys av selskapets virksomhet og investeringsmuligheter.
- Regjeringen har tatt initiativ til en offensiv satsing for å profilere og synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport og for å trekke internasjonale investorer til Norge. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv, og det foreslås 10 millioner kroner til dette.
- Klima- og miljødepartementets bevilging til forskning på lavutslipp og grønn konkurransekraft foreslås styrket med 20 millioner kroner i 2018. Satsingen bygger videre på de 71,5 millioner kronene som ble bevilget i 2017. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 10 millioner kroner til teknologiutvikling for fremtidens bioøkonomi og lavutslippssamfunn over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
- Totalt foreslås det bevilget 450 millioner kroner til miljøvennlig energiforskning over OEDs budsjett i 2018, fordelt med 265 millioner kroner til programmet ENERGIX, 177 millioner kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og 8 millioner kroner til strategisk energiforskning.
- Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for klimatiltak i kommunene, Klimasats, slik at det i 2018 kan gis tilsagn om støtte på om lag 100 millioner kroner. Støtten går til prosjekter som klimavennlige bygg, selvkjørende busser og hurtigladere for el-drosjer m.m. Med dette vil Klimasats ha blitt bevilget rundt 250 millioner kroner over de to seneste årene.