Studenter er fornøyde med fleksible studietilbud
Pressemelding | Dato: 20.12.2022 | Kunnskapsdepartementet
85 prosent av studentene på fleksible og desentraliserte studietilbud er fornøyde med det faglige innholdet. Dette viser en ny rapport. Studietilbudene treffer godt på behovene til arbeidslivet og bidrar til at utdanning og kompetansepåfyll blir tilgjengelig der folk bor og med ulike livssituasjoner.
– Utdanning skal ikke bare være for heltidsstudenter som kan studere fast ved et lærested. Regjeringen har styrket tilbudet av utdanninger på steder der det ikke finnes fagskole, høyskole eller universitet. Derfor er jeg glad for å se at tilbudene svarer svært godt på studentenes behov og forventninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Fleksibilitet er viktig
Muligheten til å kombinere utdanning med jobb, ønske om å bli boende på hjemstedet, og omsorgsansvar er noen av årsakene til at studentene vil delta på et fleksibelt utdanningstilbud. 69 prosent oppga at de ikke ville ha fullført studiet uten fleksibiliteten programmet ga for studiehverdagen.
– Fleksibilitet i utdanningen er viktig for å nå ut til personer som av ulike grunner ikke kan studere på fulltid ved et lærested. Mye tyder på at ordningen tiltrekker seg studenter som ellers ikke ville ha studert, særlig blant de som allerede er i jobb. Dette er viktig for at vi skal sikre nok folk med rett kompetanse til arbeidslivet over hele landet, sier Borten Moe.
Også utdanningsinstitusjonene uttrykker at fleksible utdanningstilbud gjør at de når ut til en større del av den mulige studentmassen, særlig de som er eldre, etablerte og i jobb.
Relevant for arbeidslivet
Ordningene scorer også høyt på relevans for arbeidslivet. 47 prosent av studentene svarer at studiet var veldig nyttig eller helt nødvendig for jobben.
Våren 2023 legger regjeringa fram en stortingsmelding som skal kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. – Jeg tror fleksibel utdanning og tilpassing av undervisning er nødvendig for at vi klarer å dekke arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov fremover. Dette er noe vi kommer tilbake til i utsynsmeldinga, sier Borten Moe.
Om fleksibel og desentralisert utdanning
Universiteter, høgskoler og fagskoler har siden 2018 hatt mulighet til å søke om tilskudd for å utvikle og opprette fleksible utdanningstilbud. Fleksible studietilbud er studieprogrammer som er kategorisert som desentralisert eller nettbasert undervisning, i motsetning til undervisning ved institusjonen. I programmer med desentralisert undervisning møter studentene fysisk opp til undervisning andre steder enn ved campus, mens nettbasert undervisning omfatter programmer som tilbys som ren nettundervisning eller i kombinasjon med fysiske samlinger. Ordningene forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
I statsbudsjettet for 2023 øker regjeringen bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning og studiesentre med 12,6 millioner kroner til totalt 199,6 millioner kroner.
Rapporten er andre og siste del av en større evaluering av tilskudd til fleksible utdanningstilbud. Hensikten med evalueringen har vært å vurdere hvorvidt to tilskuddsordninger – tilskudd til fleksible videreutdanningstilbud og program for fleksible utdanningstilbud – har fungert etter hensikten. Evalueringen er gjennomført av NIFU på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.