Styrker Forsvarets tilgang på personell

– Jeg er tilfreds med at Utenriks- og forsvarskomiteen deler regjeringens vurdering av at den økte ambisjonen for bruk av reservister er et svært viktig tiltak for å øke vår nasjonale forsvarsevne. Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på våre nasjonale personell- og kompetanseressurser, å forbedre beredskapsevnen ved at reservistene i større grad blir klare til innsats, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Lovforslaget skal bidra til å redusere klartid, og understøtter Forsvarets implementering av en mer aktiv reservistordning. Regjeringen foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Regjeringen foreslår også at Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal kunne inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte, og at stillingene som områdesjefer i Heimevernet skal være åremålsstillinger. I dag anses disse som verv.

Forslaget åpner for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som har uttømt plikten til 19 måneder tjeneste i fredstid. Kontrakten vil i praksis innebære en frivillig forlengelsen av tjenesteplikten i fredstid, under samme vilkår som for vernepliktige. Forslaget vil dermed åpne for at Forsvaret kan fortsette å kalle inne personer med kontrakt om tjenesteplikt til øving og trening, selv om vedkommende har uttømt sin lovpålagte tjeneste i fredstid. Dette vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse.

Reservister med kontrakt om tjenesteplikt skal bekle stillinger i styrkestrukturen, og vil øve og trene på lik linje med de vernepliktige reservistene. Reservistene skal ikke delta i Forsvarets daglige drift eller fylle permanente kompetansebehov i Forsvaret. Derfor er det viktig at vernepliktige reservister og reservister på kontrakt har samme arbeidsrettslige status, rettigheter og plikter.

- Forslaget til endringer i forsvarsloven vil legge bedre til rette for forutsigbarhet, både for den enkelte og for Forsvaret, sier forsvarsministeren.

Lovforslaget følger opp Stortingets ambisjon for bruk av reservister, og ble varslet i både inneværende og tidligere langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen har økt ambisjonen for bruk av reservister ytterligere, gjennom bl.a. en økning av Heimevernets struktur.

Forsvaret har i dag lovhjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernet, og med enkelte grupper uten verneplikt, slik som kvinner født før 1997. Lovforslaget utvider Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret, og med andre enkeltpersoner uten verneplikt.

Lovforslaget om utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige (Prop. 134 L (2021-2022)) ble i går behandlet i Stortinget. Et flertall stemte for.

– Jeg er tilfreds med at Utenriks- og forsvarskomiteen deler regjeringens vurdering av at den økte ambisjonen for bruk av reservister er et svært viktig tiltak for å øke vår nasjonale forsvarsevne. Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på våre nasjonale personell- og kompetanseressurser, å forbedre beredskapsevnen ved at reservistene i større grad blir klare til innsats, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Lovforslaget skal bidra til å redusere klartid, og understøtter Forsvarets implementering av en mer aktiv reservistordning. Regjeringen foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Regjeringen foreslår også at Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal kunne inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte, og at stillingene som områdesjefer i Heimevernet skal være åremålsstillinger. I dag anses disse som verv.

Forslaget åpner for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som har uttømt plikten til 19 måneder tjeneste i fredstid. Kontrakten vil i praksis innebære en frivillig forlengelsen av tjenesteplikten i fredstid, under samme vilkår som for vernepliktige. Forslaget vil dermed åpne for at Forsvaret kan fortsette å kalle inne personer med kontrakt om tjenesteplikt til øving og trening, selv om vedkommende har uttømt sin lovpålagte tjeneste i fredstid. Dette vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse.

Reservister med kontrakt om tjenesteplikt skal bekle stillinger i styrkestrukturen, og vil øve og trene på lik linje med de vernepliktige reservistene. Reservistene skal ikke delta i Forsvarets daglige drift eller fylle permanente kompetansebehov i Forsvaret. Derfor er det viktig at vernepliktige reservister og reservister på kontrakt har samme arbeidsrettslige status, rettigheter og plikter.

- Forslaget til endringer i forsvarsloven vil legge bedre til rette for forutsigbarhet, både for den enkelte og for Forsvaret, sier forsvarsministeren.

Lovforslaget følger opp Stortingets ambisjon for bruk av reservister, og ble varslet i både inneværende og tidligere langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen har økt ambisjonen for bruk av reservister ytterligere, gjennom bl.a. en økning av Heimevernets struktur.

Forsvaret har i dag lovhjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernet, og med enkelte grupper uten verneplikt, slik som kvinner født før 1997. Lovforslaget utvider Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret, og med andre enkeltpersoner uten verneplikt.

Lovforslaget om utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige (Prop. 134 L (2021-2022)) ble i går behandlet i Stortinget. Et flertall stemte for.