Styrker kampen mot nettovergrep med lagring av IP-adresser

Stadig mer kriminalitet skjer i det digitale rom og med digitale spor. Den digitale utviklingen har gitt kriminelle nye måter å utføre kriminalitet på og til å unndra seg straffeforfølgning, blant annet fordi politiet ikke har hatt god nok mulighet til å vite hvilke aktører som benytter hvilke IP-adresser

- Kampen mot overgrep mot barn har vært en av regjeringens viktigste saker de siste åtte årene. En av de mest alvorlige utfordringene er nettrelaterte seksuallovbrudd. I slike saker er det ikke fysiske spor, men digitale spor som er av størst betydning for politiet. Regjeringen foreslår at det skal innføres en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester til å lagre IP-adresser, sier statsminister Erna Solberg (H).

Gjennom politireformen har regjeringen styrket arbeidet mot overgrep mot barn. Sterkere enheter, flere politiansatte og etableringen av et nasjonalt cyberkrimsenter sørger for bedre forebygging, avdekking og bekjempelse av trusler og kriminalitet i det digitale rom. Med denne lovproposisjonen ønsker regjeringen å legge til rette for at politiet får nye verktøy i kampen mot overgrep på nett.

- Dette er det største og viktigste grepet mot nettovergrep mot barn siden politireformens start. Norske barn og unge skal oppleve trygghet i hverdagen - på skole, jobb, hjemme og på nett. Da må vi sørge for at vi har et politi som har det de trenger for å ta de som har gjort det. Lagring av IP-adresser er et viktig skritt i riktig retning, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

- Tilgang til digitale spor er avgjørende i kampen mot nettovergrep mot barn. Vi må gi politiet og påtalemyndighetene de rammene de trenger for å kunne avdekke og straffeforfølge personer som er involvert i vold og overgrep mot barn og unge. Lagring av IP-adresser over tid er et viktig grep for å gjøre internett til et tryggere sted for barn og unge, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I dag er internettilbyderne forpliktet til å slette IP-adresser når de ikke trengs til driftsformål (normalt rundt 21 dager). Det har vist seg å være for kort tid for politiet. Regjeringen foreslår derfor å endre loven slik at lagringstiden blir forlenget til tolv måneder.

- For å sikre en balansert og god ivaretagelse av personvern og kommunikasjonsvern foreslår regjeringen at det nye IP-lageret kun kan benyttes av politiet og påtalemyndigheten, og kun til å etterforske kriminalitet med en strafferamme på minst 3 år og ved nærmere angitte straffebud, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Lagring av IP-adresser innebærer ikke lagring av data om innholdet i kommunikasjon, geografisk posisjon eller om hvem det kommuniseres med, men kan gi informasjon om en persons bruksmønster, for eksempel oppkoblingshyppighet og vaner knyttet til tid for nettaktivitet. Lagring og utlevering av IP-data kan derfor likevel være inngripende, men de personvernmessige ulempene ved at slik informasjon kan utledes, oppveies av de fordeler lagringen gir for kriminalitetsbekjempelse.

Regjeringen foreslår at opplysningene bare skal kunne utleveres til politiet og påtalemyndighet når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i tre år eller mer, saker som gjelder seksuallovbrudd mot barn eller saker hvor tilgang til IP-adresser vil være av særlig betydning for oppklaring av saken. Politi og påtalemyndighet skal utarbeide en årlig oversikt over anmodninger som sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Regjeringen foreslår at internettilbyder skal betale for investerings- og driftskostnader, og politiet for uthentingskostnader. Videre foreslås det i denne omgang ikke endringer i politiets, domstolenes og andre myndigheters muligheter til å hente ut IP-data som ekomtilbyderne lagrer til kommunikasjons- og faktureringsformål.

Se lovproposisjonen her