Styrker økonomien til småbarnsfamilier

– Like muligheter for alle barn og unge er en av regjeringens viktigste prioriteringer. I denne regjeringsperioden gjør vi mange grep for å utjevne forskjeller og sikre at alle unge får like muligheter uavhengig av familien de vokser opp i, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Regjeringen jobber med en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet, som legges frem i 2025. For å sikre kontinuitet frem til stortingsmeldingen blir lagt frem har regjeringen videreført og forsterket samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier.

– Regjeringen har gjort viktige endringer for å styrke barnefamiliers økonomi og forebygge at fattigdom går i arv. I tillegg til å styrke de universelle tjenestene for barnefamilien har vi blant annet styrket ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge er med 231 millioner kroner, sier Toppe.

SSB publiserte 18. januar 2024 nye tall for barn i familier med vedvarende lavinntekt for perioden 2020-2022. Med 10,6 prosent eller 102 600 barn i en familie med vedvarende lavinntekt i 2022, er tallet og andelen på det laveste siden 2016.

Styrket barne- og familieperspektiv i NAV

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2024 utarbeidet en veileder for hvordan barnets beste skal vurderes i NAV. Veilederen omfatter hele arbeids- og velferdsforvaltningen, både sosialtjenesteområdet og den statlige forvaltningen.

– Barnas behov skal bli sett og tatt hensyn til når foreldre møter NAV. Vi vet at familien du vokser opp i påvirker mulighetene du får. Derfor skal barns beste være del av alle vurderinger NAV gjør. Det handler om å se helheten, og at de ulike delene av det offentlige må jobbe godt sammen. sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Veilederen gir en overordnet beskrivelse av når og hvordan NAV skal vurdere bar­nets beste. Viktige momenter i en slik vurdering kan for eksempel være barnets synspunkter, barnets rett til omsorg, beskyttelse og sikkerhet, og barnets rett til helse og utdanning.

Statusdokument for videreføring av Like muligheter i oppveksten - Samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntekt.
(Dokumentet ikke er oppdatert med de siste satsingene fra RNB.)

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bidra til at barn og unge får en best mulig start uavhengig av bakgrunn.

• Maksprisen for barnehage er kraftig redusert og gjort gratis for 3. barn, og gratis for alle barn i Finnmark og deler av Nord-Troms. 
• Det er innført gratis deltidsplass på SFO for 1., 2. og 3. trinn.
• Barnetrygden er økt, og styrket ytterligere for enslige forsørgere.
• Sosialtjenesteloven er endret slik at barnetrygden ikke medregnes i utmåling av sosialhjelp.
• Ungdomsgarantien i NAV er innført.
• Det er lagt fram en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse.
• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket, både faglig og økonomisk.
• Områdesatsingene i levekårsutsatte områder er styrket gjennom ti nye avtaler.
• Ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge er styrket med 231 millioner kroner i denne regjeringsperioden.
• Full momskompensasjon til frivillige organisasjoner.
• Regjeringen har nå lagt fram «Alle inkludert! – handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter 2024–2026». Det er satt av 286 millioner kroner av spillemidlene for 2024 og 10 millioner kroner i statsbudsjett 2024 til oppfølging av handlingsplanen.
• Økt bostøtte:
  • 85 mill. kroner for å øke boutgiftstaket i bostøtten med 4 000 kroner. Forslaget innebærer at barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter kan få mer i bostøtte.
  • 8 mill. kroner til å skjerme inntekten til hjemmeboende 18- og 19-åringer i bostøtteordningen, slik at arbeidsinntekten til denne gruppen ikke påvirker bostøtteutbetalingen.
  • 22 mill. kroner for å innføre oppvarmingstillegg i boutgiftene til alle bostøttemottakere som ikke har dette inkludert i husleie eller fellesutgifter.