Svar på spørsmål om matsikkerhet

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H): Statsråden har nylig uttalt at regjeringens strategi for matsikkerhet nå er i ferd med å rulles ut. Vil statsråden sørge for at denne strategien reflekterer nye behov for global matproduksjon i lys av den økende globale matkrisen?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Ja, vi står i en krisetid, men det er flere kriser på én gang – klimakrise, pandemi, matpriskrise, energikrise, kunstgjødselskrise, samtidig som vi har krig i Europa, med store lidelser, humanitære utfordringer og konsekvenser for den globale økonomien.

Jeg har gjort rede for regjeringens prioritering av matsikkerhet ved tidligere anledninger og påpekt hvordan vi tilpasser dette engasjementet til en verden i endring. Utviklingspolitikk skal være en politikk for framtiden og for samfunnsendring. Da vil konsekvensene av kriser, konflikt og krig i dag også påvirke hvordan vi jobber med matsikkerheten i tiden som kommer.

Regjeringen vil lansere den varslede matsatsingen tidlig til høsten.

De største problemene for matsikkerhet er ikke bare relatert til selve matproduksjonen. Verden produserer i dag nok til å brødfø alle, men det er store utfordringer innen fordeling og ulik kjøpekraft i verden. Resultatet er kronisk sult for millioner av mennesker.

De langsiktige utfordringene er enda mer komplekse. Med mindre tilgang til kunstgjødsel vet vi f.eks. at landbruksproduksjonen i Afrika kan bli redusert med 20 pst. i år. Det afrikanske kontinentet importerer mat for omtrent 50 mrd. dollar i året. Høye kostnader på importert mat viser derfor behovet for et økt fokus på å styrke Afrikas egen matproduksjon.

Regjeringen arbeider bl.a. for å øke lokal, klimatilpasset matproduksjon. Om lag 70–80 pst. av verdens fattigste bor på landsbygden i utviklingsland. Det er disse som nå igjen rammes hardest. Vi vet at småbønder produserer 80 pst. av all mat som konsumeres i utviklingsland.

Derfor prioriterer vi dette feltet. Vår innsats skal bidra til at småbønder kan produsere mat både til seg selv og til lokale markeder. Verdistigningen fra prosessering må komme lokalsamfunn til gode. Lokale og regionale verdikjeder må styrkes. Overskuddsproduksjon må nå ut til markedene, og matsvinn og mattap i alle ledd må reduseres drastisk.

Ifølge Verdensbanken er det to til tre ganger mer effektivt, hvis målet er fattigdomsbekjempelse, å satse på vekst i matproduserende sektorer, som jordbruk og sjømat, enn å satse på vekst i andre sektorer.

Ingjerd Schou (H): Under Norad-arrangementet «Tall som teller 2022» i går uttalte utviklingsministeren: «Vi arbeider nå med en ny og forsterket matsatsing. Den skal framlegges tidlig i høst, og støttes av budsjettforslaget for 2023.» Mange kriser til tross og i lys av at vi befinner oss midt i en global matkrise – kan den framskyndes?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Innsatsen for matsikkerhet ble trappet opp med de første endringene på statsbudsjettet som den nye regjeringen foretok, med en betydelig påplussing. Både kortsiktig humanitær bistand for matsikkerhet og vår innsats for å legge til rette for økt klimatilpasset produktivitet i særlig afrikansk landbruk kommer også til å prioriteres økonomisk i inneværende år. Jeg vil derfor si at dette er «work in progress», men selve strategien vil legges fram tidlig på høsten, fordi vi har grundige konsultasjoner med både internasjonale samarbeidspartnere og ikke minst norsk sivilsamfunn. Det er ikke til hinder for at vi kan trappe opp innsatsen gjennom budsjett allerede før den tid.

Ingjerd Schou (H): Jeg hører at statsråden ikke svarer helt konkret på om hvorvidt den kan framskyndes. Men jeg skal ta en annen vinkling: I en pressemelding denne uken sier regjeringen at den foretar en reversering, altså et kutt i bevilgningene til FNs matvareprogram. Regjeringen opplyser: «Nå fordeles ytterligere 285 millioner kroner til organisasjonens arbeid i andre land.» Jeg støtter denne økningen, men kan statsråden forklare hvor pengene tas fra?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Jeg viser til at humanitær innsats strengt tatt faller inn under utenriksministerens konstitusjonelle område, samtidig som vi selvfølgelig koordinerer tett både den kortsiktige og den langsiktige innsatsen for økt matsikkerhet. Justeringene på inneværende års budsjett når det gjelder humanitær innsats, vil vi også komme tilbake til i forbindelse med presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett i morgen.