Svar på skriftlig spørsmål om å forhandle for kommende år

Jeg viser til spørsmål nr. 1746 fra stortingsrepresentant Geir Jørgensen:

«Hvilke begrunnelser legger statsråden til grunn for å forhandle for kommende år i jordbruksforhandlingene, og vil regjeringa foreslå endringer i hovedavtalen for jordbruket slik at forhandlingene kan gjøres for inneværende år, slik som før 2003?

Jordbruket står i dag i en svært krevende situasjon med kraftig økende kostnader, og jeg har stor forståelse for at det letes etter muligheter som kan lette på situasjonen. Jeg mener at å gå over fra å forhandle for kommende år, til å forhandle for inneværende år, ikke vil løse dagens utfordringer. Siden denne regjeringen overtok, har vi fullt ut innfridd jordbrukets krav i tilleggsforhandlinger, bevilget 200 mill. kroner ekstra til investeringsstøtte og innført en strøm­støtteordning for jordbruket. I tillegg har staten og jordbrukets organisasjoner åpnet for en økning i planlagt gjennomsnittlig engrospris, noe som gjorde det mulig å øke produsentenes inntekter på kjøttprodukter. Dagens system er godt og fleksibelt når det er politisk vilje til å løse utfordringene, og det gir den norsk bonde forutsigbarhet.

Hensikten med å gå tilbake til å forhandle for inneværende år, slik det tidligere ble gjort og slik lønnsmottakerne gjør, synes å være både å gjennomføre forhandlingene mest mulig likt som lønnsmottakerne for å fokusere på jordbruksoppgjøret som et inntektsoppgjør for bønder, og å unngå prognoseringsfeil.

Jordbrukets inntekter kan ikke vedtas som lønn, fordi jordbrukere er selvstendig nærings­drivende og ikke lønnsmottakere. Det er mange forhold som avgjør hva inntekten i jordbruket blir, for eksempel markedsforhold, ressursgrunnlag, vær, bondens egne beslutninger, etc. Inntektene vil variere mye, både fra år til år og mellom bruk. Denne variasjonen gjør at å kun se fra ett år til det neste gir et begrensa bilde av situasjonen. I dagens system dimensjoneres den økonomiske rammen i hovedsak ut fra en prognose for utviklingen til påfølgende år (2023). Inntekts- og kostnadstallene som legges til grunn for forhandlingene er Budsjett­nemndas normaliserte regnskap for de siste 14 årene, inkludert et budsjett for inntekter, kostnader og tilskudd i 2022 før oppgjør.

Ved å forhandle om, og legge rammebetingelser for påfølgende år vil bonden, som selvstendig næringsdrivende, kjenne jordbruksavtalens rammebetin­gelser for kommende sesong/år. Dette vil skape forutsigbarhet for beslutninger om produksjon i neste sesong, og også for mer langsiktige beslutninger om investeringer. Det vil, særlig i år med stor usikkerhet, være en fordel å benytte et lengre tidsperspektiv for de årlige forhandlingene, snarere enn det motsatte.

Et annet argument for å forhandle for inneværende år, har vært et ønske om å bli mindre utsatt for prognoseringsfeil. Både ved forhandlinger for innevær­ende og kommende år, danner inntektsutviklingen for en periode hovedgrunn­laget for fastsetting av den økonomiske rammen. Den viktigste forskjellen er at ved forhandlinger for inneværende år, tas det ikke hensyn til prognoser for kommende år, man ser kun på utviklingen frem til forhandlings­tidspunktet. Det vil være en ulempe for selvstendig næringsdrivende i jordbruket dersom man ikke skal hensynta prognoser for kommende år når rammebetingelsene fastsettes. For eksempel er det svært sannsynlig at renta skal opp i 2023, noe som vil gi flere hundre millioner kroner i økte rentekostnader for næringen. Jordbruket vil være tjent med at dette teller med i ramma i år.

Hvis man skal forhandle for inneværende år, må tilskuddene som avtales utbetales i løpet av forhandlingsåret. I praksis vil utbetalingen foregå i løpet av desember. Det er sannsynlig­vis teknisk mulig, men vil kreve en total omlegging av dagens søknadsrutiner. Jordbruks­oppgjøret vedtas av Stortinget i juni. For å rekke utbetaling i inneværende år, vil det måtte legges opp til en søknads­omgang i august. Dette vil kreve omfattende endringer i forvaltningssystemet.

I tillegg vil en omlegging kreve at Stortinget enten bevilger dobbelt jordbruksoppgjør ett år, med dagens utbetaling i februar og utbetaling fra nytt system i desember i omleggingsåret, eller så blir det et opphold i utbetalinger fra februar i omleggingsåret til desember året etter. Dette vil påføre jordbruket et betydelig rentetap og likviditetsproblem.   

Det vil derfor, etter mitt syn, være mer aktuelt å gjøre forbedringer i inntektsmulighetene for inneværende år innenfor dagens system, for eksempel gjennom å øke målprisene fra 1. juli, å øke pristilskuddene (tilskudd per liter eller kilo produkt) fra 1. juli eller gjennom en ekstraordinær utbetaling av produksjonstilskudd inneværende år. Sistnevnte har jeg tidligere signalisert at jeg er innstilt på å få til i forhandlinger med jordbruket. I tillegg kan markedet øke prisene på varer uten målpris, da dette ikke reguleres i jordbruksforhandlingene. I dag gjelder dette for produkter som står for over halvparten av produksjonsinntektene i landbruket, blant annet kjøtt og egg.

Jeg kan med bakgrunn i dette ikke se at det er noen fordeler ved å gå tilbake til å forhandle for inneværende år. Regjeringen vil i 2022 forhandle med jordbruket om bevilgninger over statsbudsjettet i 2023, omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett for 2022, ekstraordinær utbetaling av produksjonstilskudd inneværende år og endringer i målpriser gjeldende fra 1. juli 2022.

Med hilsen

Sandra Borch