Svar på skriftlig spørsmål om å sikre reindriftas arealgrunnlag

Spm nr 1442 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken – Hva gjør dagens regjering for å sikre reindriftas arealgrunnlag?

Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

Stortingsrepresentant Haltbrekken har stilt følgende spørsmål:

«Representanter for Sp har tidligere uttrykt bekymring for reindriftas arealgrunnlag, og hva den forrige regjeringen gjorde for å sikre at dette var godt nok til å sikre god produksjon og lønnsomhet. Hva gjør dagens regjering for å sikre reindriftas arealgrunnlag, utover enigheten om å lage statistikk for arealbruk i reinbeiteområder jmf. sist reindriftsavtale, og er det satt et mål eller definert en terskel for hvor mye areal som må sikres for å ivareta en bærekraftig samisk reindrift for fremtiden?»

Reindriften er en arealavhenging næring. En av reindriftens største utfordringer er knyttet til tilgang på nødvendige arealer for økt produksjon og lønnsomhet. Jeg er opptatt av å finne løsninger der reindriftens arealer og næringens utviklingsbehov med basis i samisk kultur sikres, samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser. 

Jeg finner det riktig og nødvendig at avtalepartene gjennom de siste reindriftsavtaleforhandlingene har prioritert tiltak som skal legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer. Avtalepartene har prioritert tiltak som skal gi reindriften bedre muligheter til å ivareta egne arealinteresser, men også prioritert tiltak som skal bidra til økt kunnskap om reindriftens behov og bruk av arealer. I tillegg har avtalepartene rettet økt oppmerksomhet på nye arealmessige utfordringer grunnet klimaendringene.

Særlig vil jeg trekke frem det treårige pilotprosjektet med en rådgivningstjeneste i reindriften. Formålet med prosjektet er å styrke næringens kompetanse og bistå reinbeitedistriktene i arealsaker. Norske Reindriftsamers Landsforbund har ansvar for prosjektet. Avtalepartene ble under årets forhandlinger enige om å videreføre prosjektet med en avsetning på 3 mill. kroner. Samtidig ble partene enige om at det skal gjennomføres en evaluering av erfaringene med prosjektet for å avklare om det er grunnlag for å etablere tjenesten som en permanent ordning. Reindriften har allerede tatt godt imot dette tilbudet, og jeg har tro på at reindriften vil få stor nytte av denne tjenesten framover.

Sentralt i arbeidet med å dokumentere og synliggjøre næringens arealbruk er reindriftens arealbrukskart og reindriftens distriktsplaner. Både reindriftens arealbrukskart og reindriftens distriktsplaner er prioritert i den nye avtalen. For å legge til rette for distriktenes arbeid med klimatilpasning og arealsaker har avtalepartene i de to siste reindriftsavtalene økt distriktstilskuddet, i siste avtale med 40 000 kroner. Det er også åpnet for at distrikter som ikke har utarbeidet distriktsplan skal kunne få tilskudd til dette fra Reindriftens utviklingsfond.

Den økonomiske rammen for årets forhandlinger ga rom for å øke avsetningen til Reindriftens utviklingsfond. Jeg er tilfreds med at avtalepartene ble enige om en økning av de frie midlene til 11,2 mill. kroner. Økningen gir styret for Reindriftens utviklingsfond et større handlingsrom til å kunne støtte ulike søknader fra distrikter hvor målet er å ivareta reindriftens arealer. 

Slik som stortingsrepresentant Lars Haltbrekken viser til, ble avtalepartene enige om å følge opp et forslag fra en arbeidsgruppe om å utarbeide en statistikk for å synliggjøre endringer i arealene som er tilgjengelig for reinbeite. Den samme arbeidsgruppen rettet en anbefaling om at det bør vurderes utarbeidelse av en kvalitetsnorm for reindrift etter modell av kvalitetsnormen for villrein. Det er nær sammenheng mellom arbeidet med å ivareta reindriftens arealinteresser og arbeidet med klimatilpasning. Av den grunn ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og virkemidler for klimatilpasning samt vurdere en mulig kvalitetsnorm for reindriften. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. desember 2023.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem at Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en ny veileder om reindrift og plan- og bygningsloven. Veilederen viser hvordan reindriftsinteresser skal ivaretas i planleggingsprosesser. Den viser også hvilke retter og plikter reindriften har. Etter min vurdering er veilederen et viktig og godt verktøy for alle aktører som er involvert i planleggingsprosesser som berører reindriftsområdene.

Med hilsen

Sandra Borch