Svar på skriftlig spørsmål om beredskap mot tørke

Spm nr 2681 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson - Styrke landbrukets og matproduksjonens beredskap mot tørke

Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2681 fra Rasmus Hansson:

«Hvordan planlegger landbruks- og matministeren å styrke landbrukets og matproduksjonens beredskap mot tørke, og mener statsråden at bedre og mer omfattende vanningsmuligheter i jordbruket er et tiltak som bør prioriteres?»

Årets forsommertørke viser at det er viktig at jordbruket er rustet til å møte klimaendringer og utfordringer knyttet til varierende vær som eksempelvis vedvarende regn eller tørke. En slik tilpasning krever gode og langsiktige tiltak. I rapporten «Landbruk og klimaendringer» avgitt fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe i februar 2016, ble klimautfordringer i landbruket behandlet inngående. Rapporten konkluderte blant annet med følgende;

"Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner og har kunnskap og erfaring. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold. Norge er likevel sannsynligvis bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning."

Klimatilpasning av jordbruket må tas på alvor, og regjeringen følger derfor opp dette på flere områder. Regjeringen presenterte nylig Meld. St. 26 (2022-2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Som en oppfølging av denne stortingsmeldingen vil regjeringen blant annet sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatil­pasning i landbruket og oppdatere med ny kunnskap etter rapporten fra 2016. Det skal også blant annet gjøres en vurdering av hvordan landbrukets virkemidler kan brukes for å legge til rette for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer.

Gjennom budsjettarbeidet, de årlige jordbruksforhandlingene og ved styringssignaler til underliggende etater og forskningsinstitusjoner, har satsingen de siste årene vært rettet mot reduksjon av utslipp fra jordbruket og tilpasning av norsk jordbruk til et klima i endring.

Det er ingen tvil om at teknologi er en sentral driver for utvikling av bærekraftige løsninger i jordbruksproduksjonen, og vil være en viktig faktor for å møte et klima i endring. Det avsettes derfor bedriftsrettede midler til utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi over Verdi­skap­ings­programmet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.

Når det gjelder spørsmålet til representanten Hansson om vanningsanlegg konkret, så kan jeg opplyse om at det allerede gis støtte over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-midler) til å investere i faste vanningsanlegg. IBU-ordningen har blitt betydelig styrket de to siste årene. Vanninnslag mottar også strømstøtte.

Jeg vil også legge til at satsene for tilskudd til drenering ble økt betydelig i årets jordbruksoppgjør. Drenering er et viktig tiltak for klimatilpasning, godt drenert jord er bedre egnet til å gi tilfredsstillende avlinger, både i tørkesituasjoner og i perioder med for mye nedbør.

Med hilsen

Sandra Borch