Svar på skriftlig spørsmål om Beskyttende Betegnelser

Svar på skriftlig spørsmål nr. 2469 fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle har stilt følgede spørsmål for skriftlig svar:

«Hva er bakgrunnen for ordningen hvor sprit fra tredjeland utenfor EU kan oppnå beskyttende betegnelser i Norge i henhold til EØS-lovgivningen, men ikke vin produsert utenfor EØS?»

Det er historiske årsaker til at regelverket for beskyttede betegnelser for hhv. vin og sprit er håndtert ulikt i EØS-avtalen. EU-regelverket for sprit er fullt ut innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg II, inkludert reglene for beskyttede betegnelser for spritprodukter fra tredjeland. Regelverket for vin er imidlertid ansett for å være en del av EUs landbrukspolitikk og er bare delvis innlemmet Protokoll 47 i EØS-avtalen. Det er bare vin med opprinnelse i EØS-området som er omfattet, og den delen av regelverket som retter seg mot vin med opprinnelse i land utenfor EØS-området, såkalte tredjeland, er ikke tatt med. Dette innebærer også at vin fra tredjeland ikke kan oppnå beskyttede betegnelser i Norge etter EØS-regelverket.

Da EØS-avtalen ble fremforhandlet, besto EFTA av flere medlemsland enn i dag og noen av dem var vinproduserende land som kan ha hatt et ønske om å beskytte sin egen vinproduksjon, og ikke være bundet av EUs handelspolitikk på vinområdet. EØS-avtalen har ikke blitt endret på dette punktet senere. I dag er det kun Norge og Island på EFTA-siden som er forpliktet etter vinregelverket i EØS-avtalen. Liechtenstein følger den bilaterale avtalen mellom EU og Sveits på vinområdet.

Med hilsen

Sandra Borch