Svar på skriftlig spørsmål om bondens reelle inntekt

Svar på spm nr 1768 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson

Representanten Rasmus Hansson har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«Den fiktive kapitalinntekten eller verdiøkningen som følge av prisstigning finnes ikke i bondens reelle inntekt fra år til år, og kan ikke benyttes som en kontantstrøm i avtale­oppsettet. For jordbrukets kontantstrømmer eksisterer ikke denne gevinsten eller tapet. Mener statsråden, som har to representanter fra Landbruksdepartementet i Budsjettnemnda for jordbruket, at «effekt av finansiering» likevel fortsatt skal benyttes som en faktisk kontantstrøm når jordbrukets innbetalinger og utbetalinger stilles opp i Totalkalkylen?»

Budsjettnemnda for jordbruket består av fagpersoner blant annet fra jordbruksavtalepartene og har som oppgave å utarbeide omforent grunnlagsmateriale til jordbruksoppgjøret innenfor rammer gitt av Stortinget og avtalepartene. Innenfor disse rammene forholder jeg meg til det grunnlagsmaterialet som nemnda avgir, og går naturligvis ikke inn med politisk instruksjon av nemndas datainnsamling og faglige vurderinger av enkeltheter i beregningene.

Det synes for øvrig som spørsmålet er basert på en misforståelse, siden Totalkalkylen ikke er et regnskap basert på kontantstrøm. Det regnskapsmessige resultatet er blant annet basert på at kapitalslitet er beregnet av prisjustert saldo som gir høyere avskrivninger enn bonden har i sitt regnskap. Samtidig er beregningen av rentekostnader basert på realrente. Disse avvikene fra vanlige regnskapsmessige prinsipper henger sammen. Inntektsutvalget (NOU 2022:14) foreslo å gjøre opp Totalkalkylen etter vanlige regnskapsmessige prinsipper, og viste at det ville gitt et høyere regnskapsmessig resultat.

Jeg vil også vise til at regjeringen med jordbruksoppgjøret i 2022 viste at arbeidet med å bedre jordbrukets inntektsmuligheter ikke henger på beregningsmessige teknikaliteter i grunnlagsmaterialet.

Med hilsen

Sandra Borch