Svar på skriftlig spørsmål om bruk av god matjord til ferdigplenproduksjon

Skriftlig besvarelse av spm nr 2915 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson - Om bruk av god matjord til ferdigplenproduksjon

Jeg viser til brev av 16.09.2022 vedlagt spørsmål nr. 2915 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, om bruk av god matjord til ferdigplenproduksjon.

«Ferdigplenproduksjon innebærer å bruke matjord til noe annet enn matproduksjon, og kan over tid forringe jordkvaliteten. Begge deler er i strid med Jordlovas § 9. Vil landbruksministeren, gitt tidligere uttrykte ønske om å ta vare på matjorda, og gitt situasjonen med en oppseilende global matvarekrise i kjølvannet av Ukraina-krigen, gjøre noen grep for å unngå at god matjord brukes til ferdigplenproduksjon?»

Jeg vil først understreke at jordloven § 9 inneholder et forbud mot at dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Produksjonen av ferdigplen omfattes imidlertid av begrepet jordbruksproduksjon i denne bestemmelsen, slik at ferdigplenproduksjon i utgangspunktet ikke rammes av dette forbudet.

Derimot er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet i jordloven § 9 dersom jordsmonn blir fjernet, jf. rundskriv M-2/2021 (Driveplikt, omdisponering og deling). Det har kommunen myndighet til å avgjøre i første instans, og eventuelt følge opp som et brudd på jordloven. Et slikt brudd på jordloven kan følges opp med bøter eller med tvangsmulkt. Jeg forutsetter at kommunen følger opp denne bestemmelsen.

Produksjonen av ferdigplen foregår i all hovedsak på fulldyrka jordbruksareal. Hovedtyngden av produksjonen foregår i Sør-Norge med en dominans på Østlandet. Jord- og klimaforhold er svært viktig for ferdigplenproduksjonen, og vekstsesongens lengde er av stor betydning for hvor lang tid det går fra såing til plenen kan skjæres. Ferdigplenproduksjonen generer inntekter til landbruket og dekker en etterspørsel i markedet for hurtig og god etablering av plen, bl.a. i offentlige grøntområder og ved skoler og barnehager.

Graden av jordfjerning ved ferdigplenproduksjon er avhengig av alderen på graset som skjæres. Desto eldre graset er, jo bedre henger grasmatta sammen og jo tynnere kan man skjære. Graset produserer organisk materiale/humus, og hvis det er 2-3 år gammelt, vil man i praksis fjerne svært lite jord. Det pågår imidlertid et prosjekt i regi av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) som ser nærmere på bl.a. dette, og om hvordan en eventuelt kan forbedre produksjonen. Jeg forutsetter likevel at mesteparten av plenproduksjonen kan foregå uten å være i konflikt med jordlovens bestemmelser, og jeg ser ikke behov for å regulere produksjonen nå, ut over de reglene som er beskrevet over.

Som landbruks- og matminister vil jeg fortsette det viktige arbeidet med å øke selvforsyningsgraden av mat i Norge, ikke minst gjennom å styrke lønnsomheten i korn- og grønnsaksproduksjonen, og på den måten bidra til å redusere en global matvarekrise.

Med hilsen

Sandra Borch