Svar på skriftlig spørsmål om bygging av skogsbilvei

Skriftlig svar på spørsmål nr. 3000 fra stortingsrepresentant
Une Bastholm – Spørsmål om bygging av skogsbilvei

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 26. september 2022 vedlagt spørsmål nr. 3000 fra stortingsrepresentant Une Bastholm. Spørsmålet lyder:

«Losby bruk har søkt om å få bygge en nær fire km lang skogsbilvei inn i hjertet av Østmarka. Området øst for Elvåga har stor betydning for markabrukere særlig fra Oslo og Lørenskog. Her er fine områder for tiur- og orrfuglleik, rikt dyre- og fugleliv og naturskog som aldri er flatehogd. Godkjenning av veien vil sette en ny presedens for inngrep i marka som kan gi sterke negative konsekvenser for friluftslov og natur. Vil statsråden bidra til at rekreasjons og verneverdier i området er grundig kartlagt før en beslutning fattes?»

Spørsmålet ble opprinnelig sendt til klima- og miljøministeren, men er videresendt til meg for besvarelse.

Det følger av skogbruksloven at bygging og ombygging av veier til skogbruksformål krever tillatelse fra kommunen. Loven åpner også for at nærmere regler om planlegging, godkjenning og bygging av skogsveier kan gis i forskrift.

Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (heretter omtalt som landbruksveiforskriften) fastsetter rammene for hvordan bygging og ombygging av skogsveier skal foregå, og hvilke hensyn som skal legges til grunn. I formålsbestemmelsen fremgår det at forskriften skal sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen.

I forbindelse med en søknad om godkjenning, skal kommunen sørge for å innhente nødvendige uttalelser, og sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette er sentralt for å bidra til tilfredsstillende åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen.

Som representanten peker på, er det mange brukere av markaområdene. I forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggjande kommunar er det vist til at reglene i landbruksveiforskriften gjelder for planer om bygging av nye, permanente skogsveier eller ombygging av eksisterende skogsveier. Videre fremgår det at naturvern- og friluftsorganisasjoner skal få anledning til å uttale seg i saker om bygging av landbruksveier i Marka før kommunen fatter vedtak.

I tillegg til at søknad om bygging av en skogsbilvei i Marka skal behandles etter landbruksveiforskriften, kreves det også en vurdering etter markaloven. For tiltak som gjelder landbruk, er saksbehandlingen etter markaloven forenklet og begrenset til at kommunen må kontrollere om tiltaket er i samsvar med kommunens arealplan, det vil si at tiltaket faktisk er et landbrukstiltak.

For at en vei skal kunne behandles etter landbruksveiforskriften, er det et krav om at landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet. Det vil si at nytten av veien for landbruks-virksomhet må utgjøre minst 50 % av samlet nytte. Dersom nytten for landbruksvirksomhet er mindre enn 50 % skal veitiltaket omsøkes og behandles etter plan- og bygningsloven, samt etter markalovens ordinære regler for byggetiltak.

Jeg vil avslutningsvis peke på at saker som behandles etter landbruksveiforskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, og at det er lagt opp til en utstrakt adgang til å komme med uttalelser fra berørte parter. Beslutningsmyndigheten i slike saker er lagt til kommunen, og jeg legger til grunn at kommunene følger gjeldende saksbehandlingsregler om bygging av skogsveier i Marka på en god måte.

Med hilsen

Sandra Borch