Svar på skriftlig spørsmål om mengden dyrka jord i vedtatte planer

Skriftlig besvarelse av spm nr 1568 fra stortingsrepresentant Une Bastholm - Mengden av dyrka jord i vedtatte kommuneplaner og i pågående og vedtatte planer for Statens vegvesen, Nye Veier AS og Bane NOR

Jeg viser til brev av 14.03.2022 vedlagt spørsmål nr. 1568 fra stortingsrepresentant Une Bastholm, vedrørende mengden av dyrka jord i vedtatte kommuneplaner og i pågående og vedtatte planer for Statens vegvesen, Nye Veier AS og Bane NOR.

Spørsmålet er som følger:

«Hvor mye dyrka mark, herunder andel matjord, planlegges bygget ned i vedtatte kommuneplaner og i pågående og vedtatte planer under Statens vegvesen, Nye Veier AS og Bane NOR?»

Jeg vil starte med å vise til de foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) som nettopp er lagt fram av SSB. Disse viser at omdisponeringen av dyrka jord var på ca. 2 900 dekar i 2021. Dersom dette blir de endelige tallene, vil det i så fall bety at vi er under Stortingets vedtatte jordvernmål på 3 000 dekar for første gang, og på det laveste nivået på femti år. Det vil også bety en vesentlig reduksjon i omdisponeringen, særlig fra 2020 (ca. 4 700 dekar), men også fra de tre foregående årene (hhv. ca. 3 900, 3 600 og 3 800 dekar). De endelige tallene kommer i juni.

Jeg vil også peke på at kommunal- og distriktsministeren og jeg er i ferd med å sende et nytt jordvernbrev til kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne. I dette vil vi bl.a.  presisere at jordvern skal være et overordnet hensyn i arealforvaltningen, og at kommunene må gå nøye gjennom sine arealplaner, for at vi skal kunne redusere omdisponeringen av dyrka jord mest mulig. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengda prosjekt er foreineleg med dei fastsette jordvernmåla». Dette er et tiltak som jeg vil følge opp, og det vil kunne gi viktige informasjon til arbeidet med å nå det nasjonale omdisponeringsmålet for dyrka jord.

Vi vet imidlertid en del allerede. Gjennom de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven vurderer statsforvalterne løpende alle arealplaner og nedbyggingsprosjekter som planlegges i kommunene. Ikke minst kan statsforvalterne fremme innsigelse til kommunale planer som de mener er i konflikt med det nasjonale jordvernmålet.

Virksomhetene under Samferdselsdepartementet har beregnet en forventet nedbygging av dyrket mark de neste 6 årene. Ifølge disse foreløpige beregningene vil i underkant av 6 000 dekar dyrket mark bli nedbygd, hovedsakelig til veiformål. I underkant av 4 000 dekar av dette skyldes såkalt store prosjekter, mens det resterende er mindre tiltak på vei som utbedringer, programområdetiltak, gang- sykkelveier o.l. Jeg vil skaffe meg en bedre oversikt om hvor mye dyrka jord som blir eller vil kunne bli nedbygd i disse prosjektene.

Jeg er også klar over at det er satt av mye dyrka jord til framtidig utbyggingsformål i kommuneplaner, noe som Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig har beskrevet i rapporten «Arealreserver i kommuneplaner for bolig- og næringsbebyggelse». Kommunene kan tilbakeføre disse områdene til landbruksformål i kommuneplanen, og statsforvalterne har en viktig oppgave med å få kommunene til å vurdere nettopp dette.

Med hilsen

Sandra Borch

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer