Svar på skriftlig spørsmål om fremdriften i klimaavtalen med landbruket inngått i 2019

Svar på spm. nr. 2292 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo - Fremdriften i klimaavtalen med landbruket inngått i 2019

Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo den 9. juni 2022. Representanten Bjørlo stiller følgende spørsmål:

«Meiner landbruksministeren at framdrifta i klimaavtalen med landbruket går som føresett då avtalen vart inngått i 2019, eller vil Regjeringa sett i lys av mellom anna urovekkande auke i klimautslepp frå landbruket i 2021 kalle inn til reforhandling slik avtalens punkt 8 gir høve til?»

Klimaavtalen mellom den forrige regjeringen og organisasjonene i jordbruket, som ble inngått i juni 2019, var en viktig milepæl for klimaarbeidet i jordbruket. Denne regjeringen stiller seg helt og fullt bak den inngåtte avtalen, noe som også går frem av regjeringens politiske plattform. Selv om Norsk Bonde- og Småbrukarlag har trukket seg ut av arbeidet i Klimasmart landbruk, betyr ikke det at organisasjonen ikke stiller seg bak klimaavtalen som er inngått. Det er viktig å være klar over at dette er en gjensidig intensjonsavtale mellom partene som har forpliktet seg til å jobbe for reduserte utslipp og økte opptak.

Det er gjort mye godt klimarelatert arbeid i jordbruket de siste årene, både når det gjelder kunnskapsbygging for å redusere utslipp fra de dominerende kildene, som metan fra drøvtyggere, og mer konkrete tiltak som overgang fra fossil energi til mer miljøvennlige energibærere, f.eks. i veksthus. Det er utviklet klimakalkulatorer for tilnærmet alle produksjoner. Denne kalkulatoren kan bonden ta i bruk for å innrette sin produksjon på en mest mulig klimavennlig måte. Det ble satt av midler i årets jordbruksoppgjør til å ferdigstille kalkulatorer for de gjenstående produksjonene. Det er også etablert tilskudd gjennom Regionale miljøprogram over jordbruksavtalen til klimarådgiving på gårdsnivå. Dette tilskuddet ble styrket i årets jordbruksforhandlinger. Regjeringen arbeider også med å utrede Bionova, som skal bli et viktig verktøy for å nå målene i klimaavtalen.

Som en oppfølging av den inngåtte klimaavtalen, ble det høsten 2019 etablert en regnskapsgruppe, bestående av representantene for jordbruksavtalepartene, som skal føre regnskap med og følge opp klimaavtalen. Denne gruppa har frem til nå utarbeidet et system for regnskapsføring. Dette gjelder både for de tiltak som har tilhørende metodikk som regnes inn i klimagassregnskapet og et indikatorsystem som kan gi en oversikt over oppnådde resultater fra tiltak som per nå ikke inngår i klimagassregnskapet.

Det er et viktig prinsipp for norsk jordbruk å produsere det forbrukeren etterspør og som det er grunnlag for å produsere i Norge. Endringer i utslippene fra norsk jordbruk kan derfor i all hovedsak skje på to måter, enten gjennom forbedringer i produksjon og innsatsvarer som gir reduserte utslipp per produserte enhet, eller gjennom endringer i etterspørselen.

Året 2021 er det første tellende året for klimaavtalen som skal vare frem til 2030. Som representanten Bjørlo skriver i sitt spørsmål, viser foreløpige utslippstall for 2021 at det var en økning i utslippene fra jordbruket på 1,3 % fra 2020 til 2021. Det var en ventet utvikling. Norsk jordbruksproduksjon påvirkes av etterspørselen. Den pågående pandemien i 2021, med påfølgende fravær av grensehandel, medførte økt forbruk og produksjon av norske jordbruksvarer, og med det økte utslipp fra jordbruket i utslippsregnskapet. Nå som handelen normaliseres igjen forventes det at utslippene reduseres tilsvarende.

Jeg mener vi har etablert et svært et godt fundament for klimaarbeidet i jordbruket. Vi kan ikke vurdere fremdriften i avtalen basert på ett år med pandemi, der en større andel av konsumet ble dekket av innenlands produksjon. Jeg går derfor ut fra at representanten Bjørlo er enig med meg i at det ikke er grunnlag til å be om reforhandling av klimaavtalen.

Med hilsen

Sandra Borch