Svar på skriftlig spørsmål om gjenbruksverdien av pelsdyranlegg

Stortingsrepresentant May Helen Hetland Ervik har stilt følgende spørsmål for skriftlig besvarelse:

«Hvorfor er det ikke etablert en ordning som sikrer gjenbruksverdien av disse anleggene slik Stortinget vedtok og hvordan forklarer statsråden denne urimelige forskjellsbehandlingen?» 

Spørsmålet dreier seg om regjeringens opplegg for å følge opp to anmodningsvedtak fra Stortinget. Det ene dreier seg om tilskudd til opprydding og sanering av pelserier og anlegg for produksjon av pelsdyrfôr (fôrkjøkken). Det andre gjelder en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot hold av pelsdyr.

Jeg har redegjort for oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2022-2023). Som anført i proposisjonen, legger departementet til grunn at de kompensasjonsordningene som er etablert, innebærer at anmodningsvedtakene er fulgt opp. Proposisjonen er for tiden til behandling i Stortinget.

Til spørsmålet om forskjellsbehandling vil jeg vise til at Stortingets lovvedtak innebærer at pelsdyroppdretterne skal få erstatning etter reglene i ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer eller alternativt etter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi fastsatt i tråd med et rundskriv fra departementet. Pelsdyroppdretterne vil etter dette minimum ha rett på full erstatning for sine økonomiske tap i forbindelse med avvikling av pelsdyrholdet. Stortinget har ikke forutsatt eller vedtatt tilsvarende ordning for erstatning til pelserier og fôrkjøkken.

Det kan for øvrig tillegges at dersom to (eller flere) oppdrettere eier et pelsingsanlegg sammen, vil disse – i tillegg til den særskilte kompenasjonen til pelserier – få delvis kompensasjon for kapitalverdiene i pelsingsanlegget gjennom et eget tillegg når bruksverdien for deres pelsdyrvirksomheter skal erstattes.

Med hilsen

Sandra Borch