Svar på skriftlig spørsmål om helhetlig plan for et bærekraftig matsystem

Svar på spørsmål nr. 1452 fra til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle

Jeg viser til spørsmål nr. 1452 fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle:

«Vil statsråden ta initiativ til at også Norge får på plass en helhetlig plan for et bærekraftig matsystem slik at vi kan kutte mer utslipp i hele verdikjeden?»

Jeg vil innledningsvis vise til at Hurdalsplattformen har et økt ambisjonsnivå på flere sentrale områder som skal sikre bærekraft i vår nasjonale matproduksjon, for eksempel et oppdatert jordvernmål, klimatilpasning, økt bruk av utmarksbeite osv. Regjeringens arbeid på dette området vil også bygge på tidligere politikk som har hatt økt bærekraft i matsektoren som mål. Målbildet for landbruks- og matpolitikken bygger på de tre dimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, der målene er gjensidig avhengige av hverandre. Regjeringen vil jobbe aktivt med økt bærekraft i matsektoren innenfor rammen av ny regjeringsplattform.

Regjeringen vektlegger en helhetlig oppfølging av FNs bærekraftsmål frem mot 2030. Dette er bakgrunnen for at Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 er fremmet for Stortinget. Meldingen gjennomgår FNs 17 bærekraftsmål og 169 delmål, og beskriver utfordringene for Norge i en nasjonal kontekst. I gjennomgangen av bærekraftsmål 2 om å utrydde sult er innsats for miljø og klima i landbruket beskrevet, og inngår i en bredere sammenheng der mål for flere sektorer og samarbeidsområder omtales.

Regjeringen vil legge vekt på å videreføre engasjementet som ble skapt i forbindelse med FN-toppmøtet om bærekraftige matsystem. Den nasjonale dialogen som ble avholdt 15. juni 2021, hadde bred deltagelse fra hele matsektoren, næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer, sivilt samfunn m.fl. Rapport fra denne dialogen er publisert på FN-toppmøtets hjemmesider, og tydeliggjør våre nasjonale utfordringer og muligheter i et matsystemperspektiv. Som ansvarlig departement for landbruks- og matpolitikken har statssekretæren i LMD vervet som nasjonalt kontaktpunkt for dialogen om matsystemer i forbindelse med toppmøtet, og vil følge dette arbeidet også videre fremover.  

Planene som andre land har utarbeidet og som stortingsrepresentanten viser til, er for mange land mer overordnede nasjonale prioriteringer for bærekraft i matpolitikken, og har i mindre grad karakter av operative handlingsplaner. Flere av disse ble fastsatt før toppmøtet ble avholdt. Dette viser også at ulike land har ulike tilnærminger til det nasjonale bærekraftsarbeidet.

I tråd med FN-toppmøtets ambisjoner om en bred forankring blant aktørene i matsystemet, vil regjeringen jobbe videre med slike spørsmål på tvers av sektorene, og der privat sektor også trekkes inn. Klimaavtalen med jordbruket og bransjeavtalen om redusert matsvinn er eksempler på hvordan klimapolitikken kobles til næringspolitikken, og hvordan løsninger må bygge på eierskap og medvirkning blant aktørene i sektoren.

Regjeringen har nylig startet opp arbeidet som skal resultere i etablering av Bionova. Jeg har store forventninger til at Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduksjon i utslipp av klimagasser og særlig til binding av karbon. Bionova skal sikre utvikling av bioøkonomien knyttet til landbruk, skogbruk og havbruk, herunder også bidra til biobasert sirkulærøkonomi. Gjennom etablering av Bionova skal vi få en verktøykasse som er enda bedre rigget, slik at vi når klimamålet som er satt for jordbruket. På jordbruksområdet er de årlige jordbruksoppgjørene en sentral del av det planmessige bærekraftsarbeidet i næringa.

Det er nylig igangsatt flere store tverrfaglige forskningsprosjekter på området bærekraftige matsystemer. Disse vil kunne bidra med verdifull kunnskap om bærekraft, og da gjennom hele verdikjeden.

Jeg vurderer slik sett at føringene fra FN-toppmøtet om en helhetlig tilnærming ivaretas på en god måte nasjonalt, og at måloppnåelsen kan skje innenfor allerede etablerte systemer. Regjeringen har som mål å styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Samlet sett mener jeg regjeringen har et meget godt utgangspunkt for å følge opp toppmøtets ambisjoner nasjonalt.

Med hilsen

Sandra Borch