Svar på skriftlig spørsmål om håndtering av jordbruksoppgjøret for 2022

Svar på spm nr 1920 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo - Vedr hvordan regjeringen har fulgt opp Stortingets håndtering av jordbruksoppgjøret for 2022

Jeg viser til brev av 10. april 2023 med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Alfred Jens Bjørlo:

«Korleis har regjeringa følgd opp fleirtalsmerknaden frå Stortinget si handsaming av Landbruksoppgjeret for 2022 om ei kursendring for norsk landbruk gjennom å vri produksjonen i retning meir grønt og korn, samt å stimulere til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk, inn mot Landbruksoppgjeret frå 2023?» 

Regjeringen har tydelige ambisjoner for å utvikle norsk matproduksjon og øke selvfor­syningen. Viktige elementer i dette er å øke produksjonen av produksjonen av frukt, grønt, bær, korn og åkervekster som vi kan produsere innenlands og som samtidig etterspørres av norske forbrukere. Samtidig må vi øke andelen norske fôrressurser uten at dette undergraver konkurransekraften mot import av jordbruksvarer, som igjen vil svekke norsk selvforsyning. Økt selvforsyning må skje gjennom et samspill mellom forskning, politiske virkemidler og i markedet, gjennom samhandling mellom aktørene i næringa og forbrukeren. Jeg mener regjeringen gjennom de tiltakene vi har gjort i en ekstraordinær situasjon for norsk mat­produksjon har bidratt godt til at norsk selvforsyning er opprettholdt og kan økes framover. Uten tilleggsforhandlinger høsten 2021, kraftfulle tiltak i jordbruksoppgjøret 2022 og strøm­støtte til jordbruk og veksthus, ville norsk matproduksjon og selvforsyning vært i en helt annen stand enn den vi har i dag.   

I fjorårets jordbruksoppgjør, som i stor grad ble preget av tiltak for å berge jordbruket gjennom en kostnadsbølge av historiske dimensjoner, lå det også inne en betydelig satsing på grøntsektoren, på norsk kornproduksjon og beitedyra. Videre vektla avtalepartene arbeidet med grønn omstilling og å ivareta et bærekraftig landbruk, både knyttet til biobasert sirkulærøkonomi og arbeid med miljørettede tiltak, ivaretakelse av naturmangfold og reduksjon av klimagasser.

Bærekraft har alltid vært en del av landbrukspolitikken. Målene for landbruks- og matpolitikken er tuftet på en gjensidig avhengighet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. I jordbruksoppgjøret 2022 var avtalepartene samstemte om at jordbruksoppgjøret er et viktig bidrag til å gjøre norsk jordbruk og matproduksjon mer bærekraftig. Dette er avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag som kan belyse både utfordringer og muligheter. NIBIO har derfor fått i oppdrag å se på dette frem mot 2024, gjennom en analyse som skal synliggjøre status for bærekraft i landbruket og identifisere muligheter og utfordringer for å oppnå miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft i sektoren.

Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Det er viktig for meg å presisere at flere av miljøordningene også bidrar til bedre agronomi. Regjeringen stiller seg bak klimaavtalen som er inngått med organisasjonene i jordbruket. Det er stor interesse og motivasjon i jordbruket for å gjøre en innsats for å redusere miljøbelastningen samtidig som matproduksjonen opprettholdes.

I den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2023-2032)) lanserte regjeringen et målrettet samfunnsoppdrag om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Tilgang til mer bærekraftig fôr, som reduserer presset på klima og miljø, blir viktig for en grønn omstilling i norsk matproduksjon.

Totalt sett mener jeg regjeringen har en offensiv og tydelig poltikk for å dreie jordbruks­politikken og jordbruket i en retning som gjør oss mindre avhengig av import.    

Jordbruksoppgjøret er nå like rundt hjørnet, og forhandlingene skal være avsluttet innen den 16. mai. Jeg kan ikke forskuttere verken statens tilbud eller resultatet av forhandlingene, men jeg kan forsikre om at regjeringen vil legge til rette for økt satsing på de produksjonene som har markedsmuligheter, herunder frukt, grønt og korn, samt legge til rette for en bærekraftig husdyrproduksjon som i størst mulig grad benytter norske bærekraftige fôrressurser.

Med hilsen

Sandra Borch