Svar på skriftlig spørsmål om jordbruksforhandlingene

Svar på spm. nr. 2264 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Arne Nævra

Jeg viser til spørsmål nr. 2264 fra representanten Arne Nævra:

"Slik mange tolker harmen i bondeopprøret, dreier mye seg om kriteriene for inntekts­fast­settelsen. I statens tilbud så forutsetter lønnsvekst for bonden en effektivisering på 2,9 prosent, samtidig som kapitalkostnader ikke regnes inn som fratrekk. Vil stats­råden ta initiativ til en ny gjennomgang av hvorvidt faktiske kapitalkostnader og faktiske kostnader til jord- og kvoteleie skal regnes inn i bondens inntektsfratrekk, og at eventuell gevinst av effektivisering som bonden utfører må tilfalle bonden?"

Prognoser for utviklingen i jordbruket fra 2021 til 2022 på inntekts- og kostnadssiden er gitt i tabell 11 i jordbrukets krav og tabell 6.1 i statens tilbud og i Prop. 200 S (2020-2021). Det ligger ingen normerte krav til effektivitet i denne tilnærmingen. Disse prognosene genererer et behov for ramme. Derfra er det et spørsmål hvordan rammen finansieres og fordeles.

Pandemien ga økt og endret etterspørsel etter mat, delvis lavere kost­nader og problemer med tilgang på uten­landsk arbeids­kraft i 2020 og 2021, spesielt i grøntsektoren. På grunnlag av foreløpige tall for arbeidsforbruk fra SSBs landbruksunder­søkelse i 2020 økte arbeids­for­bruket i jordbruket for første gang på flere tiår. Økningen ble registrert i grønt­sektoren og utgjorde over 1.000 ekstra årsverk. Det gjør at inntekts­veksten for jordbruket per årsverk i 2020 og 2021 ble svakere enn den ville ha blitt med normal tilgang på arbeidskraft. I 2022 har både Budsjett­nemnda og krav og tilbud lagt til grunn at markedene normaliseres, og at arbeids­forbruket per dekar i grønt­sektoren er tilbake på normalt nivå. Det er ikke et effektivitetskrav, men en prognose for hva som sannsynligvis vil skje.

Tilsvarende gjelder for anslaget om at produksjonen i jordbruket blir redusert til­svar­ende 240 mill. kroner fordi markedene normaliseres, grensehandelen åpner osv. I ramme­oppsettet gjør det at disse tapte 240 millionene må kompenseres med budsjettstøtte eller prisøkning. Det er naturligvis ikke noe krav om at hver enkelt bonde må redusere produk­sjonen sin. På samme måte er det i tabellen anslått en vekst i driftskostnadene på 200 mill. kroner og vekst i kapital­kostnadene på 570 mill. kroner, som blir kompensert gjennom tilbudet, før det blir snakk om tilrettelegging for netto inntektsvekst.

Veldig mye av reduksjonen i arbeidsforbruket i 2022 på 2,9 pst., sammenlignet med det ekstra­ordinært høye arbeidsforbruket i 2021, kommer i grøntsektoren. Det gjør også at endringen fra 2021 til 2022 for grønt­sektoren blir veldig forskjellig fra øvrige produksjoner, og det gir en utfordring i fordelingen, hvor proposisjonen prioriterer korn og planteproduksjoner til mat. Av de 28 referanse­brukene er det bare 2 som berøres av den spesi­elle situasjonen med tilgang på arbeidskraft i 2020 og 2021. For øvrige produksjoner er Budsjett­nemndas prognose en reduksjon i arbeidsforbruket på 1,1 pst., som også må ses i sammen­heng med anslaget på reduksjon i produksjonen.

I samfunnet som helhet er produktivitetsvekst over tid grunnlaget for realinntektsvekst og økt velferd. Sammenhengen mellom lønnsvekst, produktivitetsvekst og konkurranseevne i privat sektor er kjernen i frontfagsmodellen for lønnsoppgjørene. Inntektsmålet innebærer en kobling mellom inntektsutviklingen i jordbruket med lønnsveksten, og bygger dermed på den samme logikken. Produktivitets­veksten i jordbruket er nå svakere enn på veldig lenge. Alt dette tar rammeopp­settet i krav og tilbud og Prop. 200 S hensyn til. Produktivitetsvekst handler ikke om å løpe fortere, men å utnytte knappe ressurser bedre. Det er resultat av bedre sorter, bedre dyremateriale, bedre fôring og dyrkings­tekn­ikker og ny kapital som sparer arbeid. Denne kapitalen er i Totalkalkylen gitt en avkastning lik prisstigningen. Avgangen av bruk har ikke vært lavere i moderne tid enn det den har vært de siste årene.

Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal beregne hva jordbruk kaster av seg ved bruk av jordbrukets produksjonsressurser. Jordkapitalen regnes å tilhøre sektoren, og gjeld på bort­for­paktede bruk inngår i jordbrukets gjeld og rentekostnadene er trukket fra i resultatmålet, som for øvrig skal gi avkastning til arbeid og egenkapitalen. Kostnader til jord- og kvoteleie er ikke utelatt, men er regnskapsteknisk ført på en annen måte enn på enkeltbruksnivå (jf. referansebrukene). Og den beregningsmåten har stått seg godt i flere tiår.

I lys av de spørsmål som er reist, og delvis også av Jordbrukets forhandlingsutvalg, foreslår regjeringen i Prop. 200 S å sette ned et utvalg. Mandatet til utvalget skal være å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jord­bruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetn­inger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad