Svar på skriftlig spørsmål om jordbrukets krav

Svar på spm nr 2098 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson

Jeg viser til spørsmål nr. 2098 fra representanten Rasmus Hansson som lyder:

«Å øke selvforsyningen til 50 prosent, og å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, er blant de mest sentrale målene for jordbrukspolitikken. På hvilken måte mener landbruksministeren at Norges Bondelags krav er bedre egnet til å sikre disse jordbrukspolitiske målene enn Bonde- og Småbrukarlagets krav?»

Hovedavtalen for jordbruket legger rammer for hvordan jordbruksforhandlingene skal foregå. Der slås det fast at dersom jordbruket skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som én part. Jordbrukets forhandlingsleder orienterte fredag 21. april 2023 om at de to organisasjonene ikke var i stand til dette. I tråd med Hovedavtalen hadde statens forhandlingsleder deretter underhånden kontakt med organisasjonene for å forsøke å finne grunnlag for en felles opptreden. Dette førte ikke frem, og i møte 22. april konstaterte jordbrukets forhandlingsleder at organisasjonene ikke klarte å komme til enighet om et felles rammekrav. I henhold til Hovedavtalen kunne staten da gå videre med en av organisasjonene.

Fra min side var det på forhånd klargjort at årets forhandlinger ville bli gjennomført på ordinær måte uten at det var framlagt en opptrappingsplan. Budsjettnemnda hadde avgitt omforent grunnlagsmateriale, og i dette framgår det at spørsmålet om beregning av kapitalkostnader vil bli gjennomgått til høsten. Regjeringen besluttet å be Norges Bondelag legge fram krav i forhandlingene, og hovedbegrunnelsen for dette valget var at kun Norges Bondelag anerkjente forutsetningene for årets oppgjør.

Med hilsen

Sandra Borch