Svar på skriftlig spørsmål om karbonlagring i jord

Skriftlig besvarelse av spm nr 2021 fra stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad - Karbonlagring i jord

Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 2021 fra stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad datert 11. mai 2022. Kjerstad stilte følgende spørsmål:

«I 2020 melde Norge seg inn i 4-per-1000, det internasjonale initiativet for å auke karbonlagring i jord med fire promille årleg. I rapporten “Nasjonalt program for jordhelse”, som regjeringa fekk laga, kom det fram at drenering, fangvekstar og mindre jordarbeiding er gode tiltak, men at det trengst bedre tilskuddsordninger.

Vil regjeringa auke midlar til tilskuddsordningar slik at bønder kan forbedre jordhelsa og auke lagring av karbon i jord? I så fall, kor mye og korleis vil dette bli innretta?»

Representanten Kjerstad viser i sitt spørsmål til at drenering, fangvekster og mindre jordarbeiding er gode tiltak for jord som kan være berettiget økte tilskudd. Jeg deler repre-sentanten Kjerstad sin interesse for å styrke matjorda og jordfunksjonene. Jeg viser til regjeringens politiske plattform der det heter at regjeringen vil øke karbonlagringen i matjord.

Det er besluttet at jord og jordhelse skal inkluderes som eget miljøtema i Nasjonalt miljøprogram i jordbruket, med føringer for Regionale miljøprogram (RMP) som skal gjelde fra 2023. I forslag til instruks for regionale miljøtilskudd, som er på høring, har Landbruksdirektoratet foreslått tilskuddsordninger for å fremme tiltak for jord.

Som representanten viser til, er både drenering, fangvekster og utsatt jordarbeiding berettiget tilskudd allerede. Både av hensyn til jord og vann er det en generell anbefaling å beholde et plantedekke på jordbruksarealene størst mulig del av året. Det er likevel vanlig med høstpløying fordi bøndene da kan komme tidligere i gang med våronn og redusere arbeidstopper om våren. I tillegg er det en effektiv metode for å bekjempe smitte og ugras. For at bøndene heller skal velge utsatt jordarbeiding og bruk av fangvekster gis det tilskudd over RMP. Dette er tiltak som også kan ha positiv virkning for jordsmonnet.

Det er stor oppslutning om utsatt jordarbeiding. Bruk av fangvekster har mindre omfang, men i de siste jordbruksoppgjørene er det prioritert midler til å utforske og øke omfanget av fangvekster som avrenningstiltak. Gjennom jordbruksforhandlingene som nylig er avsluttet er vi blitt enige om  en betydelig styrking av virkemidler på miljøområdet. Rammen for Regionale miljøprogram (RMP) øker med 185 mill. kr fra 2022 til 2023, og den største økningen går til kornfylkene på Østlandet og Trøndelag, hvor tilskuddsordningene med utsatt jordarbeiding og fangvekster er særlig relevant. Satsen for tilskudd til drenering og midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket økes også.

NIBIO leverte i 2021 rapporten «jordsmonnet vi lever av», med forslag til system for å overvåke og rapportere om jordsmonnets tilstand og endring. Gjennom jordbruksforhandlingene ble det enighet om å finansiere etablering av et slikt system. Slik overvåking vil sette oss i stand til å høste erfaringer og måle resultater av innsats som gjøres, som grunnlag for å oppskalere tiltak som egner seg i praktisk jordbruk.

Med hilsen

Sandra Borch