Svar på skriftlig spørsmål om klassifiseringssystemet for storfe

Spørsmål nr. 1575 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle - Hvordan har endringen i 2019 av klassifiserings­systemet for storfe påvirket norsk kjøttproduksjon

Representanten Lene Westgaard-Halle har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«Etter statsrådens vurdering, hvordan har denne endringen påvirket norsk kjøttproduksjon?»

I begrunnelsen for spørsmålet heter det bl.a.:

«I 2019 ble det gjort endringer i klassifiseringen av storfe etter at de norske slakteriene tok i bruk et egenutviklet system med ny vektlegging av parameter som kjønn, rase og lengdemåling som en del av kvalitetsvurderingen.»

EUs regelverk om EUROP-systemet for klassifisering av slakt er ikke en del av EØS-avtalen. Den norske kjøttbransjen, Nortura og medlemsbedriftene i Kjøtt- og fjørfebransjens Lands­forbund (KLF), har imidlertid valgt å bruke systemet som en frivillig inngått bransjestandard. Dette innebærer at norske landbruks­­myndigheter ikke har ansvar for oppfølging av stand­arden.

Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Kjernen i deres virksomhet er bransjenøytralt arbeid, og ansvaret for EUROP-systemet med bl.a. opplæring og kontroll inngår i dette arbeidet. Et eget Klassifiseringsutvalg med medlemmer fra Nortura og KLF har det overordnede faglige ansvaret, inkl. endringer av regelverket. Ut fra over­nevnte har departementet innhentet informasjon fra Animalia om erfaringene med det nye klassifiseringsgrunnlaget for å kunne besvare spørsmålet.

Hensikten med å klassifisere slakt er å kunne få et anslag på slaktenes innhold av kjøtt, bein og fett. Kjøtt kan ha svært ulik verdi avhengig av hvor på slaktet det kommer fra, og dette vil klassifiseringen gi en vurdering av. Bransjens målsetting med den nye metodikken som ble tatt i bruk i 2019, med EUROP-klassifisering basert på lengdemåling for storfe, er å oppnå en objektiv klassifiser­ings­metode som gir samme resultat uansett hvilket slakteri man leverer til og som ikke avhenger av en klassifisørs subjektive vurderinger. Tilleggsinformasjon om alder og kjønn for slaktene hentes fra registreringer i Husdyrregisteret.

Animalia viser til at erfaringene fra klassifisering med lengdemåling, er at det gir svært gode resultater når det gjelder å oppnå korrekt klassifisering i henhold til EUROP-skalaen. Etter bruk av systemet i 2019 vedtok Klassifiseringsutvalget å gjennomføre mindre endringer i lengdemålings­system­et for storfe fra 6. januar 2020. Hovedprinsippene i måten man beregner klasse på ligger imidlertid fast. Endringene innebærer at man i klassifiseringen tar hensyn til kjønn på dyra, og det er fastsatt en bedre differensiering av klassifiseringen mellom de ulike storferasene. Målet med justeringene er å gi hvert slakt så riktig klasse som mulig, ut fra prinsippene i EUROP-systemet.

Ifølge informasjonen departementet har mottatt fra Animalia er det nye systemet etterprøv­bart i motsetning til tidligere klassifiseringspraksis. Med bruk av den nye objektive klassifiser­ings­metoden med lengdemåling av storfe får både produsenter og slakterier mye bedre dokumentasjon av klassifiseringsresultatet. Dette fordi alle bakgrunnsdata om slaktets klasse nå lagres sammen med fotografi av hver enkelt skrott. Animalia viser til at innføring av objektiv vurdering av EUROP-klasse ikke har påvirket totalvolumet av norsk storfekjøtt.

Som omtalt innledningsvis er det kjøttbransjen selv som velger system for klassifisering av kjøtt. Hvor høy avregningspris slakteriforetakene betale ut fra de ulike kvalitetene på slaktene, er opp til hver enkelt aktør i bransjen.

Med hilsen

Sandra Borch