Svar på skriftlig spørsmål om konkrete nedbyggingsprosjekter for å nå jordvernmålet

Skriftlig svar på spørsmål nr 1062 fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken - Om en gjennomgang av konkrete nedbyggingsprosjekter for å nå jordvernmålet

Jeg viser til brev av 28.01.2022 vedlagt spørsmål nr. 1062 fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om en gjennomgang av konkrete nedbyggingsprosjekter for å nå jordvernmålet.

Spørsmålet er som følger:
«I Hurdalsplattformen lover regjeringen at jordvern skal bli et overordnet hensyn i arealforvaltninga og at det skal gås kritisk gjennom nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengden prosjekt er forenlig med jordvernmålene. Samtidig fortsetter nedbyggingen av matjord. Bare i Trøndelag vil flere hundre dekar av den beste dyrkajorda gå tapt de neste årene på grunn av vegutbygging og boligbygging. Når er regjeringa ferdig med sin gjennomgang og vil statsråden sette prosjekt som bygger ned matjord på vent inntil gjennomgangen er gjort?»

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengda prosjekt er foreineleg med dei fastsette jordvernmåla». Dette er et tiltak som jeg vil følge opp, og det vil kunne gi viktige informasjon til arbeidet med å nå det nasjonale omdisponeringsmålet for dyrka jord.

Vi vet imidlertid en del allerede. Gjennom de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven vurderer statsforvalterne løpende alle arealplaner og nedbyggingsprosjekter som planlegges i kommunene. Ikke minst kan statsforvalterne fremme innsigelse til kommunale planer som de mener er i konflikt med det nasjonale jordvernmålet.

Ved den siste oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2021 ble det gjort en analyse av jordvernmålet. Dette basert på en framskriving av nedgangen i omdisponering etter 2005 og anslag over framtidig vei- og baneutbygging. Blant annet ut fra anslag for omdisponering til framtidig vei- og baneutbygging, valgte Stortinget da å sette målet til 3 000 dekar, jf. kapittel 2.1 i jordvernstrategien.

På denne bakgrunn ser jeg at det vil bli bygd ned en del jord til vei- og jernbaneformål. Jeg kjenner også til veiprosjekt under planlegging i Trøndelag og andre større utbyggingsprosjekter som kan komme til å beslaglegge dyrka jord. Vi er også klar over at det er satt av mye dyrka jord til framtidig utbyggingsformål i kommuneplaner, noe som Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig har beskrevet i rapporten «Arealreserver i kommuneplaner for bolig- og næringsbebyggelse». Kommunene kan imidlertid tilbakeføre disse områdene til landbruksformål i kommuneplanen, og statsforvalterne har en viktig oppgave med å få kommunene til å vurdere nettopp dette. Jeg vil presisere dette overfor statsforvalterne.

Som nevnt i spørsmålet, står det i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «Sikre at jordvern blir eit overordna omsyn i arealforvaltinga». Jeg mener at dette er nødvendige tiltak som regjeringen også skal følge opp. Derfor vil jeg bl.a. sende ut et brev til alle kommunene der jeg presiserer dette. Det er lite rom for å omdisponere dyrka jord om vi skal nå det nasjonale jordvernmålet.

Med hilsen

Sandra Borch