Svar på skriftlig spørsmål om konkurransereglene i dagligvarekjedene
Svar til Stortinget | Dato: 17.01.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Mottaker: Stortinget
Deres referanse:
Spm nr 861
Vår referanse:
22/73-
Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) om forventer statsråden at dagligvarekjedene følger opp hennes beskjed til dem om nærmere prissamarbeid.
Spørsmål nr. 861 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle
Stortingsrepresentanten Lene Westgaard-Halle har stilt følgende spørsmål skriftlig til besvarelse:
"Hvordan forventer statsråden at dagligvarekjedene følger opp hennes beskjed til dem om nærmere prissamarbeid, uten at dette skal utfordre de svært tydelige konkurransereglene fra Konkurransetilsynet?"
Begrunnelse:
I VG 21. desember gikk Landbruks- og matminister Sandra Borch ut i VG og hevdet at lavere priser på sesongvarer var skadelig for norsk mat. Hun ba dagligvarekjedene samle seg om å avlyse priskrigen på tradisjonelle matvarer før jul, og ga under den første spontanspørretimen i år utrykk for samme ønske.
Svar:
Jeg vil starte med å presisere at jeg ikke har oppfordret dagligvarekjedene til prissamarbeid. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Det ville vært svært oppsiktsvekkende hvis jeg skulle oppfordre til brudd på konkurranseregelverket.
Sunn og effektiv konkurranse i verdikjeden for mat er viktig for at norske forbrukere skal ha et mangfold i vareutvalg, og til riktige priser. Det som har vært mitt poeng i denne saken, og som jeg har forsøkt å formidle, er de negative konsekvensene som følger av at enkelte varer i perioder brukes som lokkevarer, og selges nærmest med tap.
Det er fint at forbrukere kan få tilbud på enkelte varer, gjøre gode kjøp og spare penger. Og det er særlig bra i en tid som nå, der mange husholdninger har fått anstrengt økonomi med store økninger i strømkostnadene. Samtidig mener jeg at vi må ta med oss at gjentagende salg med tap har flere uheldige sider. Det gjør at vi kanskje kjøper mer mat enn det vi greier å spise opp, og festmat ender som matsvinn eller dyrefôr. Husholdningene i Norge står for 48 % av det kartlagte matsvinnet i landet, og i 2020 ble det kastet omtrent 85 kg spiselig mat per innbygger. Prisdumping kan også føre til at prisene ikke gjenspeiler kostnadene ved produksjonen, og det etablerer seg et usunt rabattmarked hvor det ikke blir kostnadsdekning.
Det går mye ressurser inn i å produsere mat. Gjentagende prisdumping på kvalitetsprodukter, som f.eks. ribbe, skaper en prisforventning som ikke er heldig. Kostnader i produksjonen bør kunne gjenspeiles i inntjening og priser gjennom hele verdikjeden. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er næringsaktørene selv som setter prisen ut til forbruker.
Med hilsen
Sandra Borch