Svar på skriftlig spørsmål om EUs rammeverk for bærekraftige matsystemer

Svar på skriftlig spørsmål nr 200 fra stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt - Konsekvenser for norske jordbrukere og forbrukere av EUs rammeverk for bærekraftige matsystemer

Stortingsrepresentant Strifeld har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Hva anslår statsråden vil bli konsekvensene for norske jordbrukere og forbrukere av EUs rammeverk for bærekraftige matsystemer, støtter hun økte kostnader for jordbruk og forbrukere, og deltar Norge i EU-kommisjonens arbeid for å utvikle dette rammeverket – eventuelt på hvilken måte?"

Europakommisjonen la 20. mai 2020 fram Farm to Fork-strategien (F2F), som skal utgjøre en hjørnesten i Europas grønne giv.

Strategien skal redusere miljø- og klimafotavtrykket fra matproduksjonen, beskytte innbyggernes helse, og sikre levebrødet til de økonomiske aktørene. Strategien skal også bidra til gjennomføring av 2030 agendaen med bærekraftsmålene, Paris-avtalen, og målene under Biodiversitetskonvensjonen. Med F2F ønsker Europakommisjonen at EU skal bli en global premissgiver og sette gullstandarden for bærekraftige matsystemer.

Norge og Island oversendte i mars 2021 en felles EFTA-kommentar til EU, hvor det uttrykkes en generell støtte til arbeidet for bærekraftige matsystemer, og hvor det videre pekes på elementer i strategien som er viktige for EFTA-statene.

Hele matkjeden omfattes av strategien, det vil si naturgrunnlag, innsatsvarer, primærproduksjon, foredling, transport, distribusjon, verdiskaping, omsetning og markedsføring. Atferdsendring omfattes også for å fremme sunt og bærekraftig kosthold, forbedret helse og redusert matsvinn. Omstillingen skal understøttes av EUs felles landbrukspolitikk og fiskeripolitikk.

De varslede initiativene i strategien dekker områder som både er innenfor og utenfor EØS-avtalen. Store deler av regelverket på matområdet blir direkte berørt fordi en lang rekke initiativer er varslet innenfor EØS-relevant regelverk. Samtidig er mye uavklart og den fremtidige utformingen av initiativene vil også avgjøre hva som faller inn under EØS-avtalen.

Jeg viser til at den norske landbrukspolitikken, herunder markedspolitikken, ikke er en del av EØS-avtalen. Utfordringene på landbruksområdet, som ligger til grunn for initiativene i strategien, er forøvrig i stor grad felles mellom Norge og EU. Et bærekraftig landbruk er et hovedmål i vår nasjonale landbrukspolitikk og følges opp gjennom hele verdikjeden, jf. gjennom jordbruksoppgjøret, klimameldingen, bærekraftsmeldingen, klimaavtalen mellom jordbruket og staten, og bransjeavtalen om matsvinn. 

På dette tidspunkt er det vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene av Farm to Fork strategien for norske forbrukere og i jordbruket, både med hensyn til nytt EØS-relevant regelverk og eventuelle indirekte effekter for Norge av endringer i EUs landbrukspolitikk.

Mitt departement, Landbruks- og matdepartementet, sammen med andre berørte departementer, Mattilsynet og EU-delegasjonen i Brussel, følger arbeidet i EU med oppfølging av strategien tett, og medvirker i relevante fora der Norge har tilgang gjennom EØS-avtalen.

Med hilsen

Sandra Borch