Svar på skriftlig spørsmål om Landbruksoppgjørets kompensasjonsordning

Svar på spm nr 2366 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Irene Ojala - Landbruksoppgjørets kompensasjonsordning

Jeg viser til brev av 16. juni 2022 med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Irene Ojala:

«Ser statsråden utfordringene ved disse skjevhetene, og vil statsråden i det videre sikre en mer rettferdig kostnadskompensasjon for bøndene?»

Den 16. mai 2022 ble det inngått jordbruksavtale mellom staten og jordbruksorganisa­sjonene. Den isolerte effekten av avtalen er økte inntektsmuligheter for bøndene tilsvarende 3 568 mill. kroner i 2022 og 7 360 mill. kroner i 2023, som summert gir 10 928 mill. kroner. Denne jordbruksavtalen er ekstraordinær av flere grunner; både rammens størrelse og at den gir økte inntektsmuligheter ut over kronemessig lik utvikling som for andre grupper, men også at det er gitt budsjettøkninger inneværende år (2022) for å kompensere svakere utvikling enn det som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2021.

På flere viktige kostnadsposter opplevde jordbruket vesentlig høyere kostnadsøkning enn det som ble lagt til grunn i jordbruksoppgjøret i 2021. Det gjelder flere kostnadsposter, og ikke bare kunstgjødsel. I oktober 2021 ble det etter tilleggsforhandlinger bevilget økte tilskudd tilsvarende 754 mill. kroner. Kostnadene steg imidlertid mer enn det som ble lagt til grunn høsten 2021, og partene i jordbruksoppgjøret var enige om at inntektssvikten i 2022, sammenlignet med forutsetningene i 2021, kan beregnes til 2 400 mil. kroner. Som vist i avsnittet over, gir den inngåtte avtalen økte inntektsmuligheter i 2022 tilsvarende 3 568 mill. kroner, eller nesten 1 200 mill. kroner mer enn den rene kompensasjonen.

De økte inntektsmulighetene i 2022 er en kombinasjon av økte målpriser tilsvarende ca. 1 200 mill. kroner, økte tilskudd tilsvarende ca. 2 060 mill. kroner, samt endret verdi av jordbruksfradraget tilsvarende ca. 300 mill. kroner. Økningene i målpriser og tilskudd for 2022 har partene utformet innenfor de eksisterende ordningene på en slik måte at man har fått en så god fordelingseffekt som mulig.

Jordbruksavtalen er et rammeverk som selvstendige næringsutøvere tilpasser seg innenfor. Det vil alltid være sånn at noen kommer bedre ut enn gjennomsnittet, mens andre kommer dårligere ut. Det er ikke noe mål for landbrukspolitikken å innføre særskilte tilskudd for alle kostnadsposter. Norske bønder er selvstendige næringsutøvere som tar egne beslutninger for sin virksomhet, både når det gjelder kostnader og markedsmuligheter. Jeg vil minne om at den inngåtte jordbruksavtalen er signert av begge jordbruksorganisasjonene. Avtalen inneholder større økninger i inntektsmulighetene enn noen gang, i en tid med helt spesielt stor kostnadsøkning. Dette viser at regjeringen prioriter det norske jordbruket svært høyt.

Med hilsen

Sandra Borch