Svar på skriftlig spørsmål om markedsregulering egg
Svar til Stortinget | Dato: 11.05.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Mottaker: Stortinget
Deres referanse:
Spm nr 1977
Vår referanse:
22/833-
Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) om markedsregulering egg.
Spørsmål nr. 1977 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle om markedsregulering egg
Representanten Lene Westgaard-Halle har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:
«Kan landbruksministeren legge til rette, på permanent basis for at egg som er for gamle til å benyttes til ferskt konsum, kan selges til foredlingsindustrien med en prisnedskriving som gjør at dette vil være et mer opplagt valg for industrien å benytte seg av, fremfor eggene benyttes til mindre høyverdige formål?»
Prognoser fra markedsregulator Nortura for 2022 viser et overskudd på 1 600 tonn konsumegg før det er gjennomført markedsbalanseringstiltak. Det viktigste tiltaket er produksjonsregulering gjennom førtidsutslakting av verpehøner, dvs. tidligere slakting av besetninger med høner i forhold til det som ville vært normalt tidspunkt for utslakting. Med dette tiltaket ble markedsbalansen på + 100 tonn egg i 2021, som tilsvarte kun 0,15 pst. av engrossalget av konsumegg i fjor. Det er med andre ord ikke noen fast årlig tilgang på overskuddsegg til norske eggproduktfabrikker som kan dekke deres behov for råvaretilførsel.
Markedsbalanseringen for konsumegg er komplisert fordi man skal dekke innenlandsk behov ved forbrukstoppene påske, 17. mai og julesesongen med ferske norske egg. Samtidig må man også finne avsetning for eggene som produseres i resten av året. Bruk av produksjonsregulering er det mest kostnadseffektive tiltaket, fordi det er billigere med tiltak for å unngå tilbudsoverskudd jamført med å håndtere overskudd som har oppstått.
Markedsregulator og eggprodusentene legger stor vekt på å minimere kostnadene med overproduksjon av egg. Dersom omfanget av den årlige produksjonsreguleringen skulle reduseres, for dermed å skape et tilbudsoverskudd av egg som kan selges til eggproduktfabrikkene, ville dette innebære økte kostnader i markedsbalanseringen som måtte dekkes av norske bønder gjennom høyere omsetningsavgift.
Det kan imidlertid oppstå særlige situasjoner som påvirker markedsbalansen. Både i 2020 og 2022 medvirket koronapandemien til overskudd av konsumegg fordi deler av det normale markedsgrunnlaget for egg fallt bort. Det ble da behov for å gjennomføre særskilte tiltak som billigsalg av egg og salg til miljøfôr til dyr. Det kan ikke forventes at markedsregulator skal kunne forutse slike hendelser, og det vil derfor i enkelte år kunne oppstå så store tilbudsoverskudd av egg at det blir behov for tiltak som bruk av egg til miljøfôr. Det viktige er imidlertid at behovet for avsetning av eggoverskudd til slike formål ikke er normalsituasjonen, og at det derfor ikke kan gi fast årlig grunnlag for råvaretilførselen til eggproduktfabrikkene.
Når det gjelder tilgang på råvare til f.eks. Dava Foods, kan de kjøpe egg fra eggpakkeriene som ikke inngår i eggsamvirket, de kan kjøpe egg fra markedsregulator på forsyningsplikten og de kan kjøpe egg med grunnlag i de faste importkvotene, hvor importen foregår til redusert toll.
Med hilsen
Sandra Borch