Svar på skriftlig spørsmål om Mattilsynets tilsynsvirksomhet

Spørsmål nr. 2557 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Terje Halleland -  Spørsmål om Mattilsynets tilsynsvirksomhet

Stortingsrepresentant Terje Halleland har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse: 

«I etterkant av den eksterne granskningen av Mattilsynets tilsynsvirksomhet der det kom fram at tilsynsvirksomheten ikke holder et tilfredsstillende nivå, har det blitt iverksatt organisasjonsendringer i Mattilsynet. Kan statsråden redegjøre for om disse endringene bidrar til å øke inspektørenes kompetanse og erfaring, slik at de ansatte i Mattilsynet er faglig oppdatert på produksjonsdyr og har god kunnskap om gårdsdrift og ulike produksjoner i landbruket»

Svar:

Den eksterne granskingen av Mattilsynet, oppsummert i KPMGs rapport 10. desember 2019, viste at Mattilsynet hadde flere utfordringer med styring, organisering og forvaltningspraksis i tilsynsvirksomheten. Mattilsynet iverksatte en rekke tiltak for hvert av funnene i KPMGs rapport.

Omorganiseringen av hovedkontoret i 2021 er ett av tiltakene, og skal bidra til å sikre at Mattilsynet har riktig kompetanse og ressurser til å møte dagens og fremtidens krav. Viktige kriterier som ble lagt til grunn for omorganiseringen var å bidra til at Mattilsynet blir mer brukerorientert, tilbyr flere og bedre digitale tjenester og utvikler en mer målrettet og effektiv offentlig kontroll.

Med brukerorientering menes at Mattilsynet skal ha så god kjennskap til sine brukere og interessenter at den kan omformes til handling både internt og eksternt. Målet er at brukere og interessenter vil merke at Mattilsynet gir god og målrettet veiledning på tilsyn, i møter, samtaler eller via digitale tjenester.

I bakgrunnen for spørsmålet er det vist til professor Stig S Gezelius. Boka «Forvaltning av dyrevelferd i Norge», vil bli tema i ulike fora i Mattilsynet i løpet av høsten.

En egen klagesaksenhet er etablert for å sikre en bedre og mer effektiv klagesaksbehandling. Samtidig får Mattilsynet bedre oversikt over hvilke områder og problemstillinger som utgjør de største utfordringene. Mattilsynet har pekt på at et slikt skille mellom klagesaksenheten og fagavdelingen gjør det mulig å veilede inspektørene bedre, og å gi raskere faglige avklaringer som sikrer enhetlig håndtering.

Mattilsynet har opplyst at det pågår flere organisasjonsutviklingsprosesser for å oppnå best mulig effekt av endringene, og at mer målrettede arbeidsformer, såkalte produktteam for digital utvikling, er etablert. Produksjonsdyr og tilsyn med disse, er prioriterte områder.

Mattilsynet deltar i tilsynsmyndighetenes samordningsgruppe (TSG) som koordineres av Arbeidstilsynet. Hensikten er å heve inspektørenes generelle kompetanse på tilsyn, forvaltning og kommunikasjon, samt å samkjøre seg med andre tilsynsmyndigheter.

For å gjennomføre et godt tilsyn med gårdsdrift og produksjonsdyr, må inspektøren ha kunnskap og forståelse for næringen. Mattilsynet opplyser at de derfor legger stor vekt på å forberede sine inspektører før tilsynskampanjer. Det er også innført nye rutiner for kvalitetssikring av inspeksjonsrapporter for å sikre god forvaltningskvalitet.

Jeg er opptatt av at Mattilsynet skal være godt rustet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, som blant annet omfatter å bidra til god dyrehelse og dyrevelferd. Jeg mener Mattilsynet har tatt grundig tak i utfordringene som kom fram i den eksterne granskingen av Mattilsynet og arbeider godt med forvaltningskvalitet. Det er et kontinuerlig arbeid, og jeg vil også legge vekt på dette framover i oppfølgingen av Mattilsynet.

Med hilsen

Sandra Borch