Svar på skriftlig spørsmål om miljøhensyn i skogforvaltningen

Svar på skriftlig spørsmål nr 1224 fra stortingsrepresentanten Kristoffer Robin Haug om miljøhensyn i skogforvaltningen

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. februar 2023 vedlagt spørsmål 1224 fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug:

«Hvilke tiltak har statsråden tenkt å iverksette for å rydde opp etter avsløringene av uheldige insentiver i skogforvaltningen både gjennom MiS-ordningen og PEFC-sertifiseringen?»

De norske skogene er verdifulle, både som viktige leveområder for biologisk mangfold, som rekreasjonsområder for befolkningen og som ressurs for råvarer, arbeidsplasser og lokal, regional og nasjonal økonomisk verdiskaping. Dette krever en god og helhetlig forvaltning som omfatter både bruk og vern.

Landsskogtakseringen, som har overvåket de norske skogressursene i over 100 år, viser at den årlige tilveksten i skogen i dag er over 24 millioner kubikkmeter, samtidig som vi vet at den årlige hogsten ligger mellom 10 og 13 millioner kubikkmeter.

Landsskogtakseringens statistikk viser at vi får mer skog, mer gammel skog, flere store og gamle trær, og vi får mer dødt trevirke. Den systematiske kartleggingen som har pågått i over 100 år viser at viktige livsmiljøer for det biologiske mangfoldet har en positiv utvikling.

Den samlede forvaltningen av natur i Norge skal sikre vern og beskyttelse av naturverdier. Vi har vernet 5 prosent av skogarealet i Norge, noe som utgjør over 6000 kvadratkilometer. Dette er et areal større enn tidligere Akershus fylke. Stortinget har fastsatt et langsiktig mål om at dette skal økes til 10 prosent.  

Miljøregistreringer i skog (MiS) er et kartleggingsystem som er utviklet av forskningsinstituttet NIBIO, og som er basert på forskningsresultater om sammenheng mellom arter og livsmiljøer.

Plikten til å gjennomføre miljøregistreringer er nedfelt i bærekraftforskriften § 4. Selv om denne plikten påhviler den enkelte skogeier er det ikke den enkelte skogeier som gjennomfører miljøregistreringene. Kartleggingsoppdragene tildeles etter en anbudsprosess der kompetanse er vektlagt. Registreringene gjennomføres av kompetente kartleggere etter en instruks fra Landbruksdirektoratet. Etter at registreringene er gjennomført er det skogeierne og deres organisasjoner, inklusive personell med biologisk kompetanse, som velger hvilke registrerte forekomster som skal settes av som nøkkelbiotoper.

Skogeierne har på denne måten, så langt, satt til side rundt 1,2 millioner mål skog til ikke-hogst i områder der det ellers skal drives skogbruk, et areal som tilsvarer rundt 170 000 fotballbaner. Dette er båndlegging av skog som næringen pålegger seg selv, og som innebærer tap av inntekter – uten erstatning fra det offentlige.

Miljøregistreringene og nøkkelbiotopene utgjør til sammen et opplegg for ivaretakelse av miljøverdier som kommer i tillegg til skogvern, og som foregår i de delene av skogen der det skal drives skogbruk.

Når det gjelder sertifiseringssystemet PEFC ser jeg at representanten er kritisk til hvordan sertifiseringssystemet håndterer feil. Det er verdt å merke seg at denne typen sertifiseringssystemer, uavhengig av bransje, utformes for å kunne følge opp og lukke avvik. Skogeierne er nå i gang med et satelittovervåkingssystem for å kunne følge enda bedre med på at nøkkelbiotopene ikke ødelegges. Jeg er kjent med at blant annet Norges Skogeierforbund på sitt nettsted skog.no også har presentert avvikshåndteringen.

Det er alltid mulig å gjøre ting bedre når det gjelder miljøkunnskap og miljøhensyn. Som en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst — Konkurransedyktig skog- og trenæring, la en arbeidsgruppe med representanter fra KLD og LMD fram forslag om tiltak på dette området. Det pågår oppfølging både når det gjelder registreringsopplegg, økt overvåking av nøkkelbiotoper og styrkede krav til kompetanse hos dem som gjennomfører miljøregistreringene. Parallelt har skognæringen arbeidet sammen med miljøbevegelsen og andre, for å forbedre og effektivisere sertifiseringssystemet PEFC.

Jeg vil understreke at skogen må forvaltes klokt ut fra mange hensyn. Dette innebærer blant annet at den skogen vi bygger i dag skal tjene kommende generasjoner på en god måte. I tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel må vi sørge for at norsk skog fortsetter å ta opp og lagre store mengder karbon, samtidig som vi bruker skogressursen til klimavennlige produkter som samfunnet trenger.

Med hilsen

Sandra Borch